Bokelskere.no

Nok en gjenlesing av denne nydelige boken om farmor og Sofia en sommer i den finske skjærgården.

The great Gatsby: Da popper jeg opp igjen i et forsøk på å få i gang en meningsutveksling om innholdet i Den store Gatsby. Ser at den ligger på lesetoppen, så jeg er ikke alene om å reise tilbake til 20-tallet.

Etter å ha lest ferdig kapittel 5, lurer jeg på hvilket jobbtilbud Nick får fra Gatsby, som han takker nei til. Hva Jay og Daisy sier til hverandre når de er alene, og om Jay kun er ute etter å bruke Nick, eller mener han det, når han hele tiden presiserer at han er en gammel venn? Antagelig ikke noe jeg vil få et klart svar på, men jeg undres.

Det svirrer endel rykter om Gatsby, og vi får inntrykk av at han er litt underlig eller mystisk, men finnes det noen indikasjoner, så langt, på at han ikke forteller sannheten?

Uansett hvilke tanker du gjør deg, hadde det vært kjekt om du vil dele dem.

Helt greit med kjendisnavn som gjenbrukes, synes jeg. Jan Mehlum har for eksempel skrevet en hel serie krimbøker om Svend Foyn, hvor navnebroren riktignok tilhører "kjendisene" fra før forrige århundreskifte, men bøkene blir ikke dårligere av den grunn. (Kurt Stille kjenner jeg bare som skøyteløper. "Der er ingen ting i verden så stille som sne --- unntatt Kurt." var forresten en morsomhet i hans glansdager!)

Denne boka leste jeg for 3 år siden. Jeg ga den terningkast 5, men skrev ikke noen anmeldelse. Det burde jeg kanskje ha gjort. Boka gjorde inntrykk på meg, og i og med at jeg er like gammel som Linn Ullmann, så kjente jeg meg veldig igjen i tidsånden i de periodene hun beskriver.

Nå har boka blitt anmeldt i New York Times, og her er det som forhåpentligvis er en
gratis artikkel med anmeldelsen av denne.

Denne boka hørte jeg som lydbok, lest av Trond Peter Stamsø Munch.
Jeg har lest alt av P.D. James om Adam Dagliesh for mange år siden, og har vært fan.
Hvis det ikke var for at denne boka passer inn i årets leserutfordring i The 52 Book Club, så hadde jeg nok ikke hørt den ferdig.

Boka har samme univers som Jane Austen sin bok Stolthet og fordom, og bygger videre på historien der boka slutter, men med et drap og et mysterie som må løses.

Det var noe stusslig og rart ved å følge historien til briljante Jane Austen videre på denne måten. Hennes karakterer og deres beskrivelser blir liksom utflatet ved å lese seg gjennom denne boken. Jeg vet ikke om det er ment å være humoristisk eller satirisk (mener jeg leste det et sted), men det framstår ikke sånn. Jane Austen sin bok var begge deler.

I tillegg ble jeg irritert over oppleser sin stemme hva det gjaldt de kvinnelige karakterene. De var liksom så søte, litt dumme, uvitende - det ble bare veldig dumt.

Størstedelen av boken var samtaler og personkarakteristikker, og det var mange gjentakelser av Stolthet og fordom. Anbefales ikke.

Hei. Jeg har lest "Med kaldt blod" for ganske lenge siden, og ble berørt av disse to, og familien som ble drept, og sjokket i omgivelsene, også innen politiet som etterforsket. Så vidt jeg husker var alle som bodde der, kjent med hverandre, og noe slikt hadde aldri skjedd før. .Harper Lee var med og samlet informasjon til boka. Apropos henne, jeg har "Sett ut en vaktpost" i bokhylla, ser at den er gratisbok fra biblioteket og jeg har ikke lest den ennå, fordi jeg ville ikke bli skuffet over Atticus Finch, men nå er det vel dags for det. Jeg har alt for mange bøker i kø, alltid. Nå skal jeg imidlertid fortsette å lese om Kina, og krim, fortsatt "Fanget" av Karin Slaughter. God lesehelg til alle!

En fin historie, med mye fin dialog, et lite krimplott og et minimalt persongalleri - anbefales!

Det kom vel litt ut av det blå, jeg tenkte på finansiering og gaver til politiske kandidater, som ikke har noe med Kina å gjøre, men er en uting uansett. Beklager digresjonen. I dag har været vært akkurat som jeg vil ha det. Jeg leser Øystein Tunsjø sin "Kampen om verdensmakten. UsA og Kina i det 21. århundre". Så har jeg Færøvik sin, og den tredje var "Den nye kalde krigen. USA mot Kina" av Jan Arild Snoen, og han er vel ingen Kinavenn, men foreløpig har jeg bare lest baksideteksten. Dessverre er det mye som konkurrerer om min oppmerksomhet, så fort går det ikke.

Jeg koste meg virkelig med denne romanen som klarte å pirke litt i mine egne tanker om hva som er troverdige scener for vår fremtid.

Hei der. Da er jeg i gang med kapittel 4 og nå velger jeg å lese selv. Jeg går glipp av for mange detaljer og er for ukonsentrert i lyttingen, antagelig fordi jeg gjør andre ting samtidig.
Jeg valgte meg en utgave fra 1951 oversatt av Peter Magnus.
Du kan finne flere utgaver i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle

Forøvrig har jeg også hørt Nrk-leseklubben sine samtaler om boken.
Der spekulerer, jaffal Christoffer, i om den godeste Nick kan ha vært i sengen «å hatt seg» med herr McKee.
Han trekker fram den engelske setningen som heisføreren sier til McKee «Keep your hands off the lever», som visstnok kan henspeile på at han berører Nick sine edlere deler. Scenen hopper deretter rett til at McKee sitter blant laknene i bare underbuksa.

Er dette en kjent sak som er opplest og vedtatt, eller er det grunnlag for diskusjon?
Det siste avsnittet i kapittel 2 er snodig, det slutter slik, og jeg lurer på hva du tenker om dette?:

Så snudde Mr. McKee seg og gikk ut døra. Jeg tok hatten min fra lysekronen og fulgte etter.
«La oss ta en lunsj en dag,» foreslo han idet vi stønnet oss nedover i heisen.
«Hvor?»
«Hvor som helst.»
«Hold hendene unna spaken,» glefset heisgutten.
«Unnskyld,» sa Mr. McKee høytidelig, «jeg visste ikke at jeg rørte den.»
«Greit,» svarte jeg, «det gjør jeg gjerne.»
… Jeg sto ved sengen hans, og han satt oppreist mellom lakenene, kledd i undertøy, med et stort portefølje på fanget.
«Skjønnheten og udyret … Ensomhet … Gammel dagligvarehest … Brooklyn-broen …»
Så lå jeg halvt i søvn på det kalde nederste nivået av Pennsylvania Station, stirrende på morgenutgaven av Tribune, og ventet på fire-toget.

Jeg lånte to av disse bøkene i går, de skal være med på hytta i første omgang. Jeg har også reservert Færøvik sin bok. Man får håpe at temperaturen går ned, og at frie valg, uten bidrag fra de aller rikeste osv, igjen blir normen.

Interessant om en fremmed kultur

Takk for innspillet, jeg slutter meg til det meste.
Jeg oppfatter deler av teksten som poetisk, han har endel detaljerte og fine beskrivelser - jeg har ikke notert eksempler, sånn sett hadde jeg satt pris på en fysisk utgave av boken, men jeg merket meg «stjernehimmelens hvite pepperkorn».
Fikk ikke med meg den beskrivelsen av kvinnen, det var ikke smigrende, men jeg ser henne for meg :)
Det er ganske spesielt å bli tatt med inn i Gatsby sitt hjem og den første festen der. Den overdådigheten og overfladiskheten som alt er pakket inn i, virker så uhyggelig og forlokkende på samme tid.
Nick sier selv at det har skjedd ting i livet hans, utenom Gatsby og festene han har skrevet om, men det virker som han sliter med å overbevise både seg selv og oss lesere, om at det er noe av betydning. Gatsby er en mystisk karakter, og jeg er enig med deg, Nick virker som en bra type, men hva vet vi egentlig om ham?
Han har hørt rykter om at Jordan Baker er en løgner, men han liker å være med henne fordi hun er en kjent golfspiller, det er jo ikke et sympatisk trekk hos ham - eller?

Det er godt å vite, og så langt er det interessant.
Jeg liker godt å ha med ulike perspektiv med inn i teksten, da lytter jeg på en annen måte.
Jeg husker også episoden med Rockefeller, for jeg måtte Google bilde av ham.
Da jeg leste den delen, fikk jeg en følelse av overdreven snobbethet.
Klesdrakten, koldkrem og parfyme, vente på lavendelfarget taxi og hun ville ha en «politihund».
Er det dette du sikter til eller hadde du noe annet i tankene om selvhøytideligheten?

Veldig bra at du hiver deg med, ettersom jeg forstår ser man mere ved andre gangs lesning, bli interessant å høre dine tanker.

Ha ha, det blir bare å begynne på nytt hvis man noen gang kommer seg gjennom det man har av impulskjøp, som det heldigvis har blitt mindre av.

Takk for svar, jeg skal prøve å få tak i den, på biblioteket, og ""The chinese way" også.