Bokelskere.no

Takk Kirsten, for at du gav denne boken oppmerksomhet, den fikk jeg lyst å lese!
Jeg har akkurat kommet hjem fra et hotellopphold i utlandet, og trenger nytt lesestoff.
Her hjemme har jeg et favoritthotell, det ligger på Nesflaten og er i likhet med kraftverket der, tegnet av sønnen til Leif, Geir Grung.
Det morsomme er, syns jeg, at da hotellet ble utvidet for noen år siden, var det datteren til Geir Grung som var involvert i utformingen.
Her er det en lang familiehistorie av arkitekter, Tai Grung er foreløpig den siste, men har sammen med skuespiller Torbjørn Harr, barn som kan gå i mors, bestefars og oldefars fotspor.
Nå gjelder det å få tak i boken, så jeg får krydret arkitekturhistorien med litt krigshistorie.
En personlig og tragisk skjebne, jeg ikke var klar over.

William Heinesen har jeg ikke hørt om, men det er så fint når man finner en bok hvor språket treffer en! Ønsker deg en fin uke.

Nattflygeren er en klassisk krim, etterforskingen utføres av en person, litt i skjul og litt på trass og litt i hevn for den dårlige behandlingen hun har fått av sjefer og kolleger.

Grei historie om metoo og å bli hengt ut i sosiale medier

Det ser ut til at vi er noenlunde i takt, Lillevi. Jeg er midt i kapittel 7 i Bokklubbens tobinds utgave fra 1971, og ergrer meg mye over både Scarlett og en god del andre, men er såvidt blitt presentert for selveste Rhett Butler, et tydelig frampek om noe som kan komme i fortsettelsen. Fin 17. mai ønskes til deg også!

Tusen takk for at du deler tankene dine underveis, Lillevi. Jeg har også fulgt med på diskusjonen omkring lesingen av Tatt av vinden, en roman som jeg leste for lenge, lenge siden. Det blir spennende å høre mer etterhvert som du leser deg gjennom denne boka!

Kanskje??

Takket være Åsmund Ådnøy, og påfølgende diskusjon, er jeg i gang med gjenlesning av Tatt av vinden av Margret Mitchell. Jeg har en utgave i tre bind fra 1937 og er godt i gang med bind 1.

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor jeg elsket denne boken som ungpike. En ny og fremmed verden åpnet seg for meg (vi er på 1960-tallet). Og jeg morer meg med gjensynet etter omkring seksti år. Ja, boken er rasistisk, og den romantiserer rasismen. «Negerslavene» fremstilles nærmest som velvillige familiemedlemmer. Den egenrådige Scarlett O’Hara fascinerer meg i dag som hun gjorde den gang. Kanskje var jeg rett og slett litt misunnelig på hennes viljestyrke, frittalenhet og mot. Men Scarlett har også sine sårbare sider, og jeg kan ikke unngå å få en slags godhet for denne (ufordragelige?) ungpiken.

Lange partier av boken kommer tilbake til meg mens jeg leser, andre har jeg fullstendig glemt eller husket feil. Tusen takk til deg, Åsmund, som gjennom din ramsalte kritikk provoserte meg til å ta bøkene frem igjen. Kanskje handler det om å lese verket på dets egne premisser? Kommer tilbake med mer når jeg ser hvordan dette utvikler seg.

Jeg ønsker dere alle en fin 17. mai!

Denne helgen bringer med seg nasjonaldagen vår, så det er kanskje ikke alle som har lagt opp det store løpet for å lese? Tradisjonen tro har jeg akkurat fullført en bok i dag, som jeg ofte gjør på fredager av en eller annen merkelig grunn. Siste bok lest er Telle til en, Telle til to, en ny krim av Søren Sveistrup. Den var veldig bra synes jeg. God og spennende historie, drivende fortelling og et godt språk. Den forrige boka hans, Kastanjemannen som kom ut i 2018 var også veldig bra.

Hva leser du, eller tenker du å lese neste gang? Skriv gjerne her i løpet av uka også hvis du vil dele noe om hva du leser da.

Ønsker alle bokvenner her på Bokelskere en riktig fin maihelg!

Nerve og dramatikk, men først og fremst undring over merkelig oppførsel preget handlingen

Fin roman om å være pårørende til en voksen mann med psykiske lidelser, og litt om å måtte forholde seg til en svigermor fra helvete

Man må gjensidig «følge» hverandre for å kunne sende private meldinger.
Knappen «Følg» finner du rett under navnet på siden til vedkommende du ønsker kontakt med.
Når kontakten er etablert, finner du et valg øverst i menyen til følgesvennen din, som heter «send melding». Nå kan du taste priv. :)

Du stiller et interessant, men svært omfattende spørsmål som det er krevende å gi et godt svar på. Det er grunnen til at jeg ikke har svart, og det vil jeg tro gjelder flere. Jeg har, som mange her, lest begge bøkene.

Rent generelt vil jeg si at Lev Tolstoj er en forfatter av et helt annet format enn Margret Mitchell.

Jeg har akkurat lest ferdig "Nattflygeren" av Maria Grund, den første boka i en serie om en politietterforsker. Ikke veldig original, men heller ikke en dårlig bok. Så det er greit, jeg driver og trener opp lesemuskelen igjen, fordi det er bra på alle mulige måter, men det trenger jeg ikke å gjøre rede for her. Antakelig fortsetter jeg med noe som ikke krever for mye tankevirksomhet, for eks Christoffer Carlsson, en ung forfatter jeg så på SVT som har fått gode kritikker, og jeg lånte like godt de tre bøkene han har skrevet. Åpenbart er det en stund siden jeg gikk lei av svensk krim. Men jeg har også en bok igjen av Elizabeth Strout. Aller først innsats i hus og hage, som også er bra på alle mulige måter.

Alt henger sammen med alt.

Jeg kan gå med på at Scarlett O’Hara kan kalles en foregangskvinne. Men hvis du setter likhetstegn mellom foregangskvinne og feminist, er vi uenige. Feminisme er en politisk teori eller bevegelse. Jeg viser til tankesmien Cevitas politiske ordbok:

«Feminisme er teorien om politisk, sosial, økonomisk likhet mellom kjønnene. Det er en ideologisk tankeretning som legger til grunn at menn og kvinner skal ha like rettigheter og bli anerkjente som likeverdige individer.»

Jeg tar mitt eget fagfelt, sykepleien, som et eksempel. Fra gammelt av ble pleie av syke ansett som et simpelt arbeid, overlatt til fattige kvinner uten noen form for utdannelse. Diakonissene i Kaiserswerth (Tyskland), britiske Florence Nightingale og norske Cathinka Guldberg kjempet frem sykepleien til et respektabelt yrke, som krevde en yrkesutdannelse. På veien brøt de mange tabuer og konvensjoner. De utvidet kvinnerollen («kvinners handlingsrom») ved å skape et av de tidligste yrker kvinner kunne inneha. Disse sterke og modige kvinnene var alle foregangskvinner innen sitt felt. Men jeg har ennå til gode å høre dem omtalt som feminister. Hvilket de da heller ikke var.

Jeg synes det er litt lettvint å avfeie en figur som du gjør, penger og jord er alltid en del av motivasjonen for krig. Jeg er ikke sikker på om hovedgrunnen til at Lincoln og Nordstatene hevet fanene var å frigjøre slavene. Først og fremst ville de ha et forent land, og derigjennom skatter osv, mens Sørstatene forsvarte sin "livsform" som også er til fordel for dem selv, deriblant retten til å eie andre mennesker. Det er dette som gjør "Tatt av vinden" interessant, Rhett Butler representerer noe av ambivalensen, foreldrene til Scarlett noe, osv. Så det er overgangstider, og det er det som gjør romanen interessant. Scarlett er en som alltid kommer seg gjennom vanskelige tider. Hun er også overfladisk og egoistisk, men hun holder liv i familien sin. Så ja, jeg finner dobbelthet og ambivalens her, om enn ikke så omfangsrikt som hos for eks Knausgård. Det er også en kjærlighetsroman, men ikke bare det.

En roman om ensomhet med mye humor og medmenneskelighet