Sinus gnir seg i hendene og tenker: Jeg er en banditt, jeg er dritlei hele denne bedritne og skitne verden. Jeg er en banditt - og jeg skal stjele meg selv!
Det var musikken som formet meg. Mer enn dikt og romaner, mer enn pamflettene og bladfillene, nyhetene og politikken, mer enn foreldre og skole, håpløse forelskelser og røvertokter med kamerater. Det var den jeg var fylt av hver gang jeg dro ut i verden for å finne spenning og lykke, og det var den jeg vendte tilbake til for å slikke sår eller feire en og annen seier.
Jeg digger at du sier du elsker henne, for sånn har jeg det også med litteraturen, rett som det er forelsker jeg meg regelrett i folk som ikke finnes men finnes likevel, der inne i boksidene, og inne i oss, og Ree er det umulig å ikke bli forelska i! Nå har jeg plukket opp en ny Woodrell-bok her, som kjæresten min ga meg til jul, en novellesamling som heter "The Outlaw Album", og jeg vi må nok skjønne at vi har en stor forfatter blant oss. Det er klart, som du peker på, at han har en McCarthy i magen sin, og Winter´s Bone står nok også i en slags hjertelig gjeld til Charles Portis gamle mesterverk "True Grit", men banjoen Woodrell spiller på, den klinger som ingen annens, som en kritiker allerede har sagt om ham. Alt vel fra Stavanger!
Jørgen: Du får et fantastisk 2012. Når Årets Mann skal kåres, sånn borti desember, da er det du som står der og skinner, for du har hatt et spinnvilt år med vår engstelige franskmann. Gratulerer med det friskeste forsettet!
Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.
Nå har jeg lagt ut del 2 av Torstein Bugge Høverstads artikkel om oversettelsen av A Christmas Carol:
http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/12/dickens-og-god-jul-del-2-om-oversette.html
I rettferdighetens navn må jeg påpeke at det du nevner her, er noe ALLE oversettere jeg kjenner, er opptatt av. ;-)
Ta en titt på Torstein Bugge Høverstads innlegg om oversettelsen av dette verket:
http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/12/dickens-og-god-jul-om-oversette.html
Ved det som hittil er gjort, synes vi ikke befridd for kongedømmet, men bare for kongen. For selvom kongen er blitt drept, godtar vi alleslags kongelige befalinger. Men ikke bare det; vi godkjenner også som uttenkt av ham slikt som han ikke ville sette i verk dersom han levde. Og ikke ser jeg noen ende på dete: tavler slås opp, skattefritagelser innrømmes, store pengesummer deles ut, landsforviste får komme tilbake, forfalskede senatsbeslutninger arkiveres. Det ser ut som vi bare er blitt kvitt vårt hat mot dette skjendige mennesket og vår smerte over vår trelldom under ham, mens staten fremdeles befinner seg i den forvirring som han har styrtet den i.
Ved det som hittil er gjort, synes vi ikke befridd for kongedømmet, men bare for kongen. For selvom kongen er blitt drept, godtar vi alleslags kongelige befalinger. Men ikke bare det; vi godkjenner også som uttenkt av ham slikt som han ikke ville sette i verk dersom han levde. Og ikke ser jeg noen ende på dete: tavler slås opp, skattefritagelser innrømmes, store pengesummer deles ut, landsforviste får komme tilbake, forfalskede senatsbeslutninger arkiveres. Det ser ut som vi bare er blitt kvitt vårt hat mot dette skjendige mennesket og vår smerte over vår trelldom under ham, mens staten fremdeles befinner seg i den forvirring som han har styrtet den i.
"W" var kunstnerisk anlagt, hun likte å ha det mørkt, hun elsket
at jeg kom inn og slukket lyset for henne om kvelden, denne ettermiddagen
går jeg inn og forteller henne at det er kveldsmat, men hun har
ikke tid, hun er opptatt med å vimse og pusle rundt, ordne og rydde, sette ting
på plass, og det er nå hun plutselig ser opp og sier "Å, jeg skal dø, jeg skal dø!"
og det er ingen angst i stemmen, bare en spent forventning som jeg registrerer
uten å la meg forstyrre; jeg fortsetter å fortelle henne hva som skal skje, at
kveldsmaten står klar, de andre har kommet, og senere er det bingo, men hun
bare fortsetter med å pusle og drive på, nesten overivrig nå, begynner hun å kle
av seg buksene, blusen og strømpebuksa, hun bretter hvert plagg sammen
og legger dem omhyggelig på stolen ved vinduet. Så legger hun seg i bare
undertøyet oppå senga, legger armene i kors over brystet og ser opp i taket,
blikket er fast og uredd, hun virker forberedt, og langsomt sløres blikket, jeg
setter meg på sengekanten, tar hånden hennes, som blri slappere og slappere,
stryker henne over pannen mens jeg sier navnet hennes, så rolig jeg kan og
slik sovner hun inn, hele prosessen over på fire-fem minutter, hun bare la
kroppen pent fra seg på senga og dro.
Noen må begynne. Noen må begynne å gå dit slutten
og begynnelsen løsner fra fortellinga som en ham.
Noen må sette seg ned, gnisse gråten løs fra kroppen.
Noen må begynne å sitte som overvintra knelere,
uferdig mellom alle skamler. Ferdiggrått, uten krav
må noen reise seg og gå så noe kan bli værende.
Som spor over ingen snø må noen begynne
Nei, det er nok riktig at dette ikke er en av Kunderas best forløste prosjekter. Det er mange år siden jeg leste den og likevel sitter det igjen noen enkeltbider fra boka. Det i seg selv har en verdi for meg i alle fall.
Tittelen er jo veldig fin, da - og er på en måte uttrykk for Kunderas særegne metafysikk: I gode stunder har han et blikk på verden som er ironiserende men på samme tid forsonende. Litt som man kunne tenke seg at en høyerestående skapning ville ha sett på alt det vi strever med.
Herlig og rampete, Bernhard rakker ned på Østerrikes kulturelle borgerskap. Jeg vil tro denne fremstillingen ligger tett på virkeligheten (i alle fall Bernhards oppfatning av den).
Rothfuss kommer på norsk neste år.
Hilsen Morten, oversetteren
Det er selvfølgelig ingen skjønnlitterære oversettere som bruker oversettelsesprogrammer slik du sier. Slik programvare finnes ikke. Det står forresten en artikkel om dette i siste nummer av A-magasinet som kan anbefales.
Hilsen Morten, oversetter
Sitter her og er litt i stuss om jeg skal si noe om dette. Tror jeg skal si det på denne måten: Hei, Stig. Der var du jo. Var det ingen som klarte å snakke om deg før nå? Nei. Gjorde det såpass vondt? Ja.
Hei Jeanette! Det håper fordundre meg jeg også. Det skal hende noe seriøs skit hvis jeg ikke får skrevet noe :) Takkskalduha!
1: Utrolig løyen! 2: Proppfull av herlige bikarakterer! 3: Følelsen av å lese en velopplagt forfatter! 4: Dritmisunnelig på fortellergrepet i del en av denne tredelte romanen! 5: Del to fikk meg i gråt! 6: Del tre fikk meg i forbauselse! 7: Odda 4ever!