Bokelskere.no

Resten av helgen brukte de på å klargjøre flaket, bare avbrutt av impulsive brytekamper i Matildes dobbeltseng.

Vi er ikke lenger så avhengige av andre mennesker som man fremdeles er i store deler av verden ellers. Og derfor risikerer man å få følelsen av at alt handler om en selv. Og hvis noen drister seg til å stille spørsmål eller utfordre ens omnipotens, kan man bare slette dem.

Each language betrays its speakers’ concerns and obsessions. The Inuit Eskimos, for example, famously have three hundred words for snow but only one for cocaine, while for North Americans these statistics are reversed.

Teknologisk sett er Norge moderne. Selvfølgelig. Men modernitet oppfattes ofte - feilaktig - som et fremskritt i kunnskap, rikdom og makt over naturen. Man glemmer at modernitet først og fremst er tapserfaring. Tap av tradisjon, tap av fortid. Det tapet har ikke unge Norge lidd.
Norge - som gladelig trekker i folkedrakt ved den minste feststemning, alltid i ferd med å bygge opp nasjonen og hvert år feire sin egen uavhengighet.

På Schæffergården møter jeg filosofen Trond Berg Eriksen - bøkene hans « Tidens historie» og «Nietzsche og det moderne» blir oversatt til persisk - og spør ham om Norge er moderne.
«Nja, snarere postmoderne», sier han og tilføyer med Claude Levi-Strauss: « Norge har, på samme måte som Brasil, gått direkte fra villmarken til dekadensen - og hoppet over sivilisasjonen».

Sett utenfra blomstrer norsk kultur verden over. Norske forfattere og filmer har kommet ut for «Rupert Sheldrake-effekten», som er en molekylær form for smitte - det vil si at når det oppstår en eller to som er gode til noe, så kommer det flere, akkurat som danske bassister, vannkopper og røde hunder.

Det er to ting som alle gamle fruer og frøkener ikke kan tåle å se uten at de skal ta borti, og det er spebarn og wienerbrød. Da må de prikke borti med en svart vantefinger -.

Da sa Gudrun: 'Mot den var jeg verst som jeg elsket høyest.*

Mitt alminnelige liv, min helt alminnelige torsdag eller fredag, er den verdt å fortelle om? Hvordan kan jeg insistere på alvoret når det ikke er mer enn dette? Jeg har ikke noe på lager, ikke noe mord, når begynner den historien som rettferdiggjør alle ordene?

Du skal aldri bli noe bare fordi en annen vil det. Du må være bra nok i egne øyne, ikke for de andre.

Etter [skilsmissen] mistet hun mer enn en fjerdedel av kroppsvekten - hun hadde møtt en bekjent på gaten som hadde sett på henne og sagt at det er ikke noe igjen av deg. En stund hadde folk stadig sagt slike ting til henne, at hun bleknet, forsvant, beskrev henne som et snarlig fravær. For de fleste hun kjente, folk i førtiårene, var dette en periode da man ble mykere og mer omfangsrik, da forventninger ble uklare, og man gikk litt i frø eller ble for tykk etter jaktens anstrengelser: Hun så hvordan de begynte å slappe av og gjøre det mer behagelig for seg. Men for henne, som skulle ut i verden igjen, var linjene fortsatt skarpe, forventningene like klare: Noen ganger følte hun det som om hun hadde ankommet til en fest der alle andre skulle til å gå, gå hjem sammen og legge seg for å sove.

Antagelig tror folk at en av oss, Lotta eller jeg, er kjæresten hans, og for å hjelpe dem litt på vei har jeg lagt hånden på låret hans og sittet veldig tett inntil ham i de siste drikkepausene. Det er sprøtt hvor mye mot det finnes i cider, hvitvin og øl.

Den ene konflikten fører til den andre; husstellæreren Elvira Kristell hører jo til de tynnhudedes sørgelige skare; det er nok at noen kommer til å bruke den innarbeidede betegnelsen "bollesløyden" om faget hennes så hun hører det, for at hun skal miste fatningen og selvfølelsen.