Bokelskere.no

Jeg ser at det er Zinken Hopp som har oversatt den utgaven av lydboka du hører på. Det er det du må gå ut etter. Hennes oversettelse ble først utgitt av J. W. Eides Forlag i 1949. Etter det har Gyldendahl kommet med flere utgaver, først i 1981, så en i 1993 og en i 1997. Bibliotekene har sikkert en av disse . Finner du de ikke andre steder, så kan du på nettet fritt lese Zinken Hopps oversettelse av boka både på Nasjonalbiblioteket og gjennom biblioteksappen.

Prologue

When the ever elusive Fernando Pessoa died in Lisbon, in the fall of 1935, few people in Portugal realized what a great writer they had lost. None of them had any idea what the world was going to gain: one of the richest and strangest bodies of literature produced in the twentieth century.

PESSOA - A Biography by Richard Zenith

Amerika-brevet som ble funnet på bunnen av ei gammel rosemalt kiste på Ytterbø, en husmannsplass i Telemark. Det er starten på en reise for finne svar på de mange spørsmål som dukker opp underveis.
En spennende og velskrevet fortelling om familiemedlemmer som reiste og ville prøve lykken i Amerika, noen med hell, andre ikke.
"Han sa bare at han elsket familien sin i Norge, men at han aldri ville hjem. Aldri.
Hva og hvorfor gjorde at han sa det?
Les denne interessante boka i tekst og bilder av Jon Magnus. Boka om noen få blandt de tusenvis av norske borgere som hvert år emigrerte til det landet der det" fløt gull i gatene"

Vi er nok enige. Det er fint at du har ork til å ta et tak i uvesenet her inne. :)

Denne type stakkarslige promoteringer av egne bøker dukker opp med jevne mellomrom. Det forteller det meste om både bok og forfatter. Jeg gir påfunnet et skuldertrekk - mer er det ikke verdt.

Dette er en slags woke krysning av Cormac McCarthy og Annie Proulx. Brutale, men poetiske, skildringer fra amerikansk borgerkrig ispedd samtidige identitetspolitiske temaer. Dette kunne blitt så kleint, men det er en suveren bok!

For smart for sitt eget beste.

Jeg visste ikke at dette var en samling essays før jeg var ferdig med den. Jeg leste den som en selvbiografi. Tekstene er skrevet gjennom mange år, og bearbeidet til denne utgivelsen. Det fungerer fint, og virker altså ikke konstruert.

Boka handler om forfatterens oppvekst i Sarajevo og hvordan han havner i Canada akkurat samtidig med at krigen bryter ut i hjembyen. Høydepunktene i boka er disse delene av teksten, minnene fra Bosnia og møtet med et nytt land. Skildringene av fotballspilling og vandringer i Chicago har ikke den samme nerven.

Siste tekst er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge, om å måtte følge et bittelite barns alvorlige sykdom på nært hold.

Hvis du liker Dave Eggers eller Douglas Coupland, er dette boka for deg.

Hmm... 🤔

Da Lillehammer-OL åpnet i 1994, så jeg åpningsseremonien på et kjøpesenter i Lillehammer. Vi var fem 17-18-åringer på OL-tut, og bare et par av oss hadde fått billetter til åpningsseremonien. Jeg var ikke blant dem, så vi var en gjeng samlet rundt et lite TV.

Underveis i sin tale ba OL-sjef Samaranch om et minutts stillhet til ære for innbyggerne i Sarajevo, og ba alle reise seg for byen som hadde vinter-OL i 1984. Jeg fikk det med meg, men ble sittende som en idiot på stolen, i en miks av 17-årig idioti og skvalpende OL-mani: Vi var jo her for å digge oss selv og innkassere gull, ikke for å få en forlengelse av Dagsrevyen! Da OL på Lillehammer åpnet, var Sarajevo midt i det som skulle bli en fire år lang beleiring.

Steven Galloways bok er en tydelig, lettlest skildring av hvordan disse fire årene kan opplevdes. Boka er inspirert av enkeltskjebner fra Sarajevo, uten at den utgir seg for å være dokumentarisk. Perspektivet veksler mellom tre ulike personer, og sentralt står en cellist (som vi ikke kommer på innsiden av). Han spiller for forbipasserende, midt i en krigsherjet by, hvor snikskyttere og bombardement fra åssidene dreper daglig.

Isolasjon, fantasi, galgenhumor, hevnlyst, nestekjærlighet og klassekamp. Denne boka handler om alt dette, på en måte som alle kan forstå. Jeg vil spesielt anbefale denne for ungdommer, og som lettlestbok.

Det er mange gode anekdoter her, men denne boka er ikke helstøpt:

• Frantz har et altfor sterkt agg mot David Byrne og Brian Eno
• Mange pinlige kjærlighetserklæringer til ektefelle Tina Weymouth
• Lettvint og overflatisk om alt etter "Remain in Light", særlig svak mot slutten

Hjertelig takk, det samme til deg og dine, Monica!

Jeg leste den jeg også og tenkte jeg kanskje skulle dele noen oppfatninger, men fikk ikke tak i verken oversikten eller sammenhengen. Greit at den var kort.

Takk for det, Bjørg, håper på det jeg også. Jeg har ikke mye erfaring med Murakami, leste 1Q84 uten at den satte spor i meg. Han er kanskje litt for "spesiell" for min smak. Tenker at jeg fortsetter med det mer lettfordøyelige slaget i disse tider. Begynte tilfeldigvis å lytte til "Amerika!-serien" av Rune Angell-Jacobsen og ble så positivt overraska. Det er 52 bøker i serien og alle lydfilene kan lastes ned gratis på biblioteket. Både språket, karakterene og handlingen appelerer til meg, så jeg koser meg virkelig med denne serien. Som du skriver i kommentaren din i dag med dine gode tanker og språk, så er det en tung og vanskelig tid for mange, og er noe vi ikke trenger her inne så er det konspirasjonsteorier. En riktig god sommer til deg og dine!

Takk for omtanken, Lillevi, håper på det jeg også. Jeg har lest noe av Murakami tidligere, uten den helt store entusiasmen, så det spørs om "Kafka på stranden" blir valgt bort for noe mer lettfordøyelig. Jeg synes ærlig talt at denne tiden vi er inne i har vært og er tung og vanskelig. Vi får bare håpe at det tyngste ligger bak oss. Ha en riktig god sommer!