Eg er veldig ueinig angåande "La den rette komme inn". Filmen fjerna mykje av handlinga ja. Han tona ned grøssaraspektet og krimaspektet og tona opp det sårbare i relasjonen mellom Oscar og Eli. Då eg las boka, var det denne sida av boka eg likte best. Derfor er eg veldig einig i den tolkinga som er blitt gjort.
Eg meiner at det går an å samanlikne bok og film. Det er riktignok ei samanlikning på eit anna grunnlag enn film og film, eller bok og bok. Men i samanlikninga bok og film er det adapsjonen som står i fokus, korleis regissøren og filmteamet har tolka boka og korleis denne tolkinga samsvarer eller ikkje samsvarer med mi eiga oppleving av boka. Når eg seier at eg liker eller ikkje liker ei filmatisering, snakkar eg i stor grad om i kva grad eg opplever at filmen fangar opp dei elementa i boka som eg syntest var viktige då eg las ho.
Ja, det er veksling mellom alle dei "tre store" sjangrane. Det er noko av det som gjer boka så spennande, i mine auge.
Teaterstykket gjekk på Torshovteateret under samtidsfestivalen i august i fjor. Eg fekk det dessverre ikkje med meg, men om det kjem ein ny sjanse har eg veldig lyst til å sjå det.
Denne likte eg veldig godt. Den collage-liknande oppbygginga er på den eine sida krevande, men på den andre sida nyskapande og spennande. Boka hamnar liksom i grenselandet mellom lyrikk-, dramatikk- og epikksjangaren - noko som i seg sjølv er god grunn til å lese ho.
Pål Sverre Hagen som spiller hovedrollen i fjernsynserien øver på teaterstykket Ørkenstormer som vi setter opp på Litteraturhuste nå. Han er utrolig god, og da har jeg troa på serien.
Eg har nettopp sett "Låt den rätta komma in", ein film som eg kanskje likte betre enn boka. Eg likte boka godt, men dei sidene eg opplevde som sterke i boka, blei framheva i filmen, medan dei svake sidene blei tona ned.
Min blogg begynte som eit alternativ til ein slags lese-logg eg hadde i ei kladdebok, for to år sidan. Også har det balla på seg.
Eg har stor glede av å blogge og ikkje minst av å komme i kontakt med andre med same interesse gjennom blogginga.
Eg får litterært utbytte av blogginga, fordi når eg bloggar om bøker eg har lese, blir eg nødt ti å tenke gjennom dei og ta stilling til dei, i langt større grad enn om eg ikkje gjer det. Eg blir også konfrontert med synspunkt som ikkje er godt begrunna. Diskusjonane som kan følgje ei bokomtale i kommentarfeltet er ofte givande.
Det å vere ein del av bloggsfæra gir også litterært utbytte. Eg les ei rekkje bokblogga kvar dag, noko som både gir oversikt og er inspirerande.
Så ja. Ein kan ha utbytte av blogginga.
The Lord of the Rings - J.R.R Tolkien.
Det er mange andre bøker jeg har lyst til å nevne også, men hvis jeg må velge en, så blir det alltid LOTR.
Jeg leser all engelsk litteratur på orginalspråket. Og i det siste har jeg også tatt meg i å lese bøker skrevet på spansk/portoguisisk/fransk på engelsk, bare fordi språket er mye mer behaglig å lese enn norsk. I tillegg leser jeg faktisk fortere på engelsk enn på norsk..
Hobbiten har jeg lest på både norsk og engelsk, og jeg merkte forskjellen godt. Det var etter at jeg første gang leste LOTR og hobbiten på engelsk at jeg bestemte meg for å lese mer på orginalspråket.
Den var så og si min yndlingsbok når jeg var rundt 10-11 år gammel. Jeg ble virkelig grept, og kunne til slutt de fleste fakta om Helen utenatt.
Den er virklig fantastisk. Jeg fikk helt barndomsfølelse i meg når jeg leste den, i den forstand at den føltes like magisk som mange av mine tidlige leseopplevelser. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne spansk, tenk så fin den må være på orginalspråket..
Jeg har også høye forventninger til Engelens Spill.
Jeg har en tendens til å gå lei hvis jeg leser for mye fantasy. Det hender seg at jeg også leser veldig seint, hvis jeg har dumpa bort i en bok som er veldig kjedelig. Jeg klarer nesten aldri å avslutte en bok uten å lese den ut heller, så når jeg først sitter der med en kjedlig bok får jeg ikke lest noe annet på en stund.
Jeg blir ikke lei av å lese, men det hender seg at jeg går lei av en bestemt sjanger, og noen ganger av et bestemt språk (spessielt hvis jeg leser for mye på norsk) - og da hjelper det å lese noe helt annet. Å ta en pause har jeg aldri prøvd..
En av mine favoritter å. Skulle ønske jeg hadde lest den når jeg var 12 år gammel, da hadde jeg nok blitt ennå mer forelsket enn det jeg ble nå. Jeg har ikke lyst på noen oppfølger, liker å leke med tanken på hvordan det gikk videre.
Jeg syns ikke det er det beste Gaiman har skrevet, men i "sin kategori" av det han har skrevt, syns jeg den er best.
Jeg syns ikke det er drøyt. Hvis jeg noensinne får barn har jeg alle planer om å "tvinge" dem til å lese LOTR før de ser filmene. Jeg snakker så klart ikke om å tvinge dem i ordets rette forstand, men jeg har alle planer om å oppmunter til det.
Når filmene kom ut kjøpte min far LOTR til meg, slik at jeg skulle få sjansen til å lese boka først. Jeg er uendelig takknemelig for dette i dag.
Driver og leser den nå. Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig. Tror ikke jeg er interessert nok i Knausgård til å lese 2500 sider, men på den andre sida går de utrolig fort, særlig siden noen partiet rett og slett bare må blaes forbi, så langt særlig bandøvelser og veien til nyttårsfest. Men åpninga er utrolig bra, så bra at ingen trenger å skrive om barnes vilje og evne til å tolke lyden av sin far igjen.
Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete
Noe sier meg at den er 380 sider
Dette er en gammel kjærlighet, jeg tror ikke jeg vil finne ut om den har rustet, men jeg elsket den virkelig da jeg leste den i 89/90 eller noe sånt.
Fikk akkurat øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Knallhard politisk, kompromissløs på rase og en av USAs fremste fortellere. Denne boka er en slags readers guide to baldwin, med utdrag av essays, noen noveller og litt annet