hehe da blir det samnorsk!!
Er ikke det dét samme på bokmål?
Du allverdens denne boken har jeg vel sett og bladd forbi. Du fikk meg til å stopp opp og tenke at dette må være en bok jeg bør lese. Tenk at det fremdeles er steder er kvinne i seg selv er ikke nok, men prisgitt mannen. Du tryller fram den ene anmeldelsen etter den andre osv. Men da jeg startet i fra begynnelsen så jeg at anmeldelsen var 1 år. Det var Intet som førte meg til denne "skriften".
Inntil vi får en skikkelig søkerfunksjon så går det an å lagre stedet/listen fysisk på PCen som favorittsted. Det er bedre enn ingenting. Håper André gjør noe med dette. Jo flere vi blir desto flere lister (overflødige etter mitt syn) dukker opp. Håper også at sitater og dikt får hver sin gruppe. Legger man ut et dikt så går det neimen ikke lang tid får det er ute av syne over sitater.
Nysgjerrigperen er spent på om dette er for egen interesse eller inngår i research til egen bok hehe.
Søkte på Narvik 1940 på no.librarything.com og fikk opp:
I kamp om Narvik 1940 av Steinar Brauteset
Narvik 1940 av Bjørn Bjørnsen
En infanteribataljon i strid : BN II/IR 15 i slaget om Narvik 1940 av Per Olav Vaagland
First and Second Battles of Narvik on 10th and 13th April 1940 Respectively av William Whitworth
Hvordan det står til i norske fengsler, må jeg nok si at jeg vet lite/ingenting om. Trodde de fikk hygieneprodukter gratis. Her er det mye vi ikke vet. Kanskje er der mye som ikke tåler dagens lys heller! I boken står det også at de må bestille produkter og selv betale varen. En liste som er blitt tynnere for hvert år. Det at de ikke lengre har vindu synes jeg er det verste.
Det du aldri fikk sagt - ved dét
lever du. Din hete lengsel
brenner i hendene dine,
legger en lysring rundt deg
hvor tingene har nære ansikter
og samtidig fjerne - som sto de
med røyk fra bråtebrann i øynene
og så på ei stjerne.
Sitter nå og leser boken. For meg har det virket noe tilfeldig om man fikk dødsstraff eller livstid. Men som Rossi nevner tidlig i boken så var det fordi han tjente på drapet at han fikk dødsstraff. Får også info om når det skal spares inn hvordan det innvirker på de på dødscellen. Når det er over tredve tusen fanger i motsetning til 1970-tallet da det var ca. 1-2000, så sier det seg selv at man må ha flere fengsler og betjenter osv. Dette med at fanger på dødsceller ikke skal brukes som "slaver" for systemet. Da er det jo egentlig bra at fangene får være ute å jobb, enn å ligge på cellesenga. Det har vel noe med at en fange ikke skal dømmes to ganger?
Denne forfatteren kjenner jeg så vidt ved navn iallefall klinger navnet noe kjent. Tante Pose har jeg sett på TV og var utrolig morsom. Fant har jeg hørt om forsåvidt. Takk for at du sørger for at slike diktere kommer opp og ut fra lyset.
Ja synes e-diktene er så fine og deler så gjerne. :)
Han søv godt, som kjenner kor hardt han ligg.
Når du er glad til sinns,
se da dypt inn i ditt hjerte,
og du vil finne at bare det som ga deg sorg,
kan gi deg glede.
Når du er bedrøvet, skal du atter se inn
i ditt hjerte, og du vil finne at du i sannhet gråter
over det som har vært din glede.
Noen av dere sier, «Gleden er større
enn sorg,» og andre sier, «Nei, sorgen er
størst.»
Men jeg sier dere de er uatskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter
alene til bords med deg,
så husk at den andre sover i din seng.
Forfatter: Kahlil Gibran
Utgitt: Fra: Profeten, gjendiktet av Johann Grip
The iceman came to me tonight,
So very near but out of sight.
I heard the footsteps in the hall
And I heard a cold voice call,
It's such a lonely world.
Then I knew that you were gone,
It came to me, I was alone.
Now I'm left out in the cold
But the story's far from told,
It's such a lonely world.
It's like Latitude 88 North,
It's so cold, cold as hell.
35 below and falling,
How I wish that she was calling me.
Frozen shadows in the doorways,
They will linger there always
And as the dawn begins to break,
She's gone it's hard to take,
It's such a lonely world.
It's like Latitude 88 North,
It's so cold, cold as hell.
35 below and falling,
How I wish that she was calling me.
Det blir litt verre. Skal tenke på det.
Foreslår Sirenenes sang av Val McDermid.
Vått, fillete sus i baret.
Månen i né.
Naken lukt av skare,
flomvatn snerket av is.
Hele natta er som
svart, vindblåst hår, ugreitt
over et skarpt
taterjenteansikt.
Bjørkelegga oppi åsbrøttet
renner hvitt nedover mørket,
føttene mine synker lett
i tiu jord mellom snøgrimene.
Jeg kjenner det sanselig mjuke søkket
tvers gjennom tjukke gummistøvelsåler.
Rødstupens første demringsstrofe
rører seg varsom som et strå
inne i småskogen..
Det er som
mørke øyne ser på meg
og holder av meg
trass i alt jeg er
og ikke er.
Ja, dette er mi berging,
min styrke i verden:
Jeg er aldri ensom når
jeg er aleine.
Rangt og rett gjeng fyre Ljugaren lika lett.
Nå.
Et meget lite ord.
Likevel rommer det
hele evigheten.
Her er en annen forfatter jeg ønsker å stifte bekjentskap med. hehe har nå mange bøker på min ønske-/huskeliste, men det får ikke hjelpe. Biblioteket er en ressurs jeg nå vil benytte fremover. Denne vil jeg så absolutt lese.