Bokelskere.no

De beste bokanmeldelsene finner jeg her inne og de er skrivd av de jeg følger og som har noenlunde lik smak som meg.

Hvis jeg kommer over en interessant og spennende bokanmeldelse og ikke kjenner personene som står bak så sjekker jeg bokhylla til vedkommende for å se om vi har lest noen fellesbøker og hvordan de bøkene har blitt likt.

Finner jeg en god bokanmeldelse en annen plass enn her inne så sjekker jeg om noen her inne har lest den og hva de syntes.

Så bokanbefalingene her på Bokelskere har blitt helt uvurderlige for meg :)

Dette var en fin bok, og jeg syntes den var mer helhetlig en toern (Alle vil hjem. Ingen vil tilbake). Likevel føler jeg at Flatlands fine språk og dyktige komponering blir brukt på å mate ut et miljø og tema som hun har dekket godt i de tidlige bøkene i serien. Selv om Ranghild, "hjelperens" rolle gir et nytt perspektiv til historien synes jeg ikke det blir helt nok. Ønsker meg en ny bok fra Flatland, med et nytt miljø og nye temaer. Tror vi kan få noen virkelig gode romaner fra henne i fremtiden!

Får vurdere å ta en titt på den da, skjønner jeg :-)

Takk for tipset :)
Boken er ukjent for meg, men leste et par bokanmeldelser om den nå og det virker helt klart som en bok jeg kan like. Jeg noterer den på ønskelisten min.

Kanskje hun ikke trengte å vite svaret på under ti sekunder :-)

Jeg syns det var en morsom tråd, jeg!
Spennende og lærerikt og utveksle assosiasjoner til ord og betydninger. Noen ganger lærer man til og med noe nytt, uten at man visste at man lurte på det :-)

I denne sammenhengen er det vel ment litt humoristisk også, eller er det bare jeg som oppfatter begrepet som skrevet med et lite glimt i øyet?

Fin omtale! Gjorde Geert Maks bok at du endret oppfatning på ting du leste i "Turen med Charley", eller ble det mer en sammenligning mellom ulike tidsepoker?

Nå er sommeren over og jeg fant dette høstdiktet av Henrik Ibsen :)

Der stod i en have et epletre,
der var dryssende fullt av blomster-sne.

Der vimset i haven en liten bi,
en epleblomst han forelsket seg i.
Så mistet de begge sin hjertero,
men så forlovet de seg, de to.

Bien fløy vidt på sin sommerfart.
Da hjem han vendte, var blomsten kart.
Bien sørget og karten led,
men det var nu intet og gjøre ved.

Tett under treet, i murens grus,
levet en fattig, men dydig mus.
I lønn han sukket; du kart så fin,
min kjeller var himlen hvis du var min!

Den trofaste bi gikk atter på flukt.
Da hjem han vendte, var karten frukt.
Bien sørget, og frukten led,
men det var nu intet å gjøre ved.

Tett under takskjegget hang som en kurv
et fuglerede. Der bodde en spurv.
I lønn han sukket; du frukt så fin,
mitt rede var himlen hvis du var min.

Og bien sørget, og frukten led,
og musen kjempet, og spurven stred.
Men alt gikk stille. Der fikk ingen beskjed,
der var jo intet å gjøre ved.

Så trillet frukten fra grenen og sprakk.
Og musen falt død i et halvkvalt akk!
Og spurven falt likervis, i sitt skjul
lå han da kornstangen reistes til jul.

Da bien var fri, sto naken hver hekk,
og alle sommerens blomster var vekk.
Så gikk han i kuben. Der fred han fant,
og døde omsider som voksfabrikant.

Se, all denne jammer og nød var spart,
var bien blitt mus da blomsten ble kart.
Og alt kunne endt så godt og smukt,
var musen blitt spurv da karten ble frukt.

Henrik Ibsen

JUNIROSE - Andre Bjerke

Vi går i gyllen junisol
og prater løst om vær og vind,
og fra ditt lille pikekinn
slår ut en duft av blyg fiol.

Da streifer vi en busk som bær
to kyske roser på en kvist.
De neier seg og rødmer visst
fordi vi går dem altfor nær.

Jeg plukker en som henger hen
og stryker blomsten mot ditt kinn,
for jeg vil se om munnen din
er vill og rød og ren som den.

Da ler du stille pikesøtt
og stjeler blomsten av min hånd,
for du vil også prøve sånn
å se min munn mot rosens rødt.

Jeg lukker øynene og tror
å føle rosen mot mitt kinn.
Da kjenner jeg at munnen din
er sprunget ut i juniflor.

For det var munnen, yr av vår,
du trykket bløtt mot kinnet mitt
og lot meg føle sart, såvidt
at knoppen er blitt blomst iår.

Jeg har blitt mer selektiv når jeg velger bøker jeg skal lese etter at jeg ble medlem her på Bokelskere. Derfor er bøkene jeg leser nå ofte blitt anbefalt meg eller har fått god respons her inne. Av den grunn er det ikke så ofte jeg leser bøker som får dårlige terningkast.

Den siste boken jeg leste fikk terningkast seks og det var Is-slottet av Tarjei Vesaas.

Dette må være tilstede for at jeg skal gi terningkast seks:
- Boken må være godt skrevet.
- Jeg må like språket i boken.
- Personskildringene må være gode og troverdige.
- Det må være en god historie som rører meg på en eller annen måte.

Dette er ofte gode indikasjoner på at boken jeg leser vil bli en toppbok og muligens vil få terningkast seks:
- når jeg finner mange gode sitater som jeg vil dele
- når boken følger meg gjennom hele dagen
- når jeg gruer meg til den er ferdiglest, samtidig som jeg ikke kan få lest den fort nok
- når jeg må lese setninger og avsnitt om igjen fordi språket er så vakkert

Litt vanskelig å anbefale bøker da jeg er litt usikker på hvilken alder du er i. Men du har lest og liker Hanne Ørstavik ser jeg, så hvorfor ikke fortsette med "Like så sant som jeg er virkelig" og "Tiden det tar" av samme forfatter? Disse bøkene kan leses som en triologi da de har samme tema.

Jeg er veldig enig med deg, Karin. Det skal svært mye til for at jeg skal klikke på en lenke til en blogg hvis vedkommende ikke har skrevet i alle fall deler av bokomtalen her på bokelskere - altså litt mer enn bare en henvisning til bloggen. Er smakebiten fristende, hender det jeg tar en titt på resten. Ellers har jeg mest sans for måten for eksempel Rose Marie gjør det, hvor hun som regel kopierer inn hele omtalen her.

Registrerer at det blir flere og flere som skriver i feltet "bokomtale" der de kun skriver litt om boka og så henviser de oss til å lese deres bokomtaler på sin egen blogg.
Jeg vet ikke om det er det som er meningen at det gjøres på den måten, kanskje Andrè har noen synspunkter på det, om hvordan det skal være fremover. Etter hvert nå har det blitt mange slike innlegg, det blir i grunnen ganske så tungvint når en ønsker å lese omtaler og så må gå inn via blogger. Syntes det hadde vært mye bedre og hyggeligere å lese omtalen her på Bokelskere.no, det går jo lett an å lime de inn. Det er jo så mye enklere når den ligger åpen her. Vel, det er nå min mening da.
Andre som har synspunkter på det?

Førti år etter at eg hadde mist håret
fann eg framleis fram kammen
og tok nokre lange bølgjedrag gjennom lufta
før eg kakka på

Hans Sande

Jeg har hatt et anstrengt forhold til Vesaas siden vi måtte lese "Fuglane" på videregående. Det var derfor med en viss skepsis jeg begynte på "Is-slottet" i vår. Så viste det seg at det var en bokskatt som jeg nesten ble irritert over å ikke ha sett før. Dette er ei bok jeg garantert kommer til å lese flere ganger, og jeg har anbefalt den videre til flere. Kanskje jeg til og med skal prøve meg på "Fuglane" på nytt - bøker oppfattes ofte annerledes når man har fått noen flere år på baken :))

Din arm, din sjæl

Jeg ser din arm i nattens mulm.
Så sært: Din arm i mulmet, hvid og smal
som sjæl fornemmes! Sølvergrå som din,
din sjæl!

Som danske enges sølverdis
ved juninatt, og dog ei vag som dis,
nei slank som siv, som sivet slebet svai,
svai, slank!

Som dis! Som disen let,
med stille fjed som tågefjed i mos.
Med sivets natteskjælven, å så tung,
tung, ræd!

Og atter sært! Din arm, - min arm!
den ser, din arm! pupiller har den. Ja!
Ei to blot, tusend har den. Ja, den ser,
ser, ser.

Men ak! Jeg kan ei tyde, du,
de tusend stråler. Ler de? Gråter? Ak!
Jeg, kan ei, kan ei! Længes? Drømme mon?
Elskov?

Jeg ved det ei. Jeg ved kun èt!
at blikkets glans er skjær som linjens gråt.
Jeg ved kun èt! At blikkets glans er skjært,
skjært, skjært.

Sigbjørn Obsfelder

Novemberrose

Sener rose, født i barskest måned,
fagre sommerbarn, av frosten skånet,
på siste spirekraft, oss levnet her,
vedmodsfullt et billede du er!
På rest av ynde, falmet kinn enn bær;
på siste skjønnhetsglimt, mens håret grånet,.
Fagre rose, født i barskets måned,
siste rose, du et billed' er.

På hvert et sinn, der enn en drøm kan gjemme,
der ungdomsblindt ennu kan tro og se,
der smerterik kan minnes, mildt kan glemme,
kan rives hen, slå gjekken løs og le!...
På hvert et håp, der kvalt i bitre dage,
hver higen varm der knust imellem skjær
en gnist av livsensmot beholdt tilbake,
sene rose, du et billed er!

Hvor står du der, som var du sendt å bære
fra lysets egne oss et vink, et bud!
Som ble du skånet kun for oss at lære
den store hemlighet: at holde ut.
Igjennom somrens brann, novembers isnen
å holde ut og redde livets skatt,
igjennem dagens hete, tørre visnen
lære os: å blomstre over natten.

Farvel da, rose! Spilt var ei ditt liv!
Visne må du nu, som alt det skapte.
Men smukt du varslet om et annet liv,
der reises, skal engang av alt det tapte.
Visn, rose, kun.... ditt billed har jeg gjemt!
Hva du kan give, ærlig har du ytet:
Din duft du bød, vårt øye har du frydet,
og tankene høstlig skygget, vårlig stemt.

Camilla Collett