For oss som leser Middlemarch så er jo lesehelgen planlagt :) Det leses i så pass tempo at det ikke blir mye tid til andre bøker. Derfor passer det utmerket at jeg har liggende fremme Den store Lyrikk boken, med norske dikt gjennom tidene og Perler i prosa som er en samling med norske noveller.
Det er godt å ta litt pause fra Middlemarch og lese litt dikt og noveller.
Jeg er veldig glad i sport så det blir noen timer med OL i løpet av helga :)
God lese- og OL-helg ønskes dere :)

Det er noen flotte bøker du skal starte på nå.
Kilden er en utrolig fin bok med masse visdom. Jeg elsket den og kommer til å lese den igjen.
Mye lærdom i i Nygårdshaug sine bøker også. Alle hans bøker er bra.

Engelens spill. Hva skjer? Hvem er borte?

(Carlos Zafon, Svein Skotheim, Stina Wirsen)

Gleden, den galningen,
lette etter deg der ute
med sørgerender i øynene.

Kolbein Falkeid

Også når jeg skal velge blant mine egne uleste bøker, bruker jeg bokelskere. Jeg kunne kanskje tenkt slik at de bøkene jeg eier skal jeg uansett lese, så de trenger ingen anbefalinger. Men når jeg skal prioritere hvilken jeg har mest lyst til å starte på, tar jeg ofte en to-tre aktuelle og veier opp mot hverandre. Da kan en omtale her innimellom gjøre valget lettere :))

Vi bruker nok dette nettstedet på ulik måte. Mange av de beste leseopplevelsene mine har jeg fått etter å ha lest omtaler eller diskusjoner her. Er det ei bok jeg lurer på om jeg skal lese, sjekker jeg ofte først om jeg finner noe om den her inne. Siden funksjonen med spoilervarsel finnes, tar jeg som en selvfølge at denne brukes (enten ved å hake av eller på annen måte advare leseren om at man røper handlingen). Unntaket er samlesingene hvor man går mer i dybden, og det er helt naturlig at en del innhold må kunne diskuteres uten at man hele tiden kommer med spoilervarsel.

Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det

Gabriel Garcia Marquez

Jeg er veldig lei meg for at jeg røpet litt av handlingen i bok 6 med innlegget mitt igår.

Jeg var så sikker på at leseperioden for bok V og VI var avsluttet. Ser nå at den varer frem til søndag og skjønner ikke hvordan jeg har klart å overse dette.
Siden jeg bare er halvveis i bok 6 og trodde at nå kom jeg til å bli liggende etter så var den oppdagelsen av det gode for meg.

Dette skal ikke gjennta seg for jeg vet hvor kjedelig det er å få viktige hendelser avslørt før man har lest dem selv.
Et stort unnskyld fra meg.

Jeg er kommet et stykke uti bok 6, og her er en kort rapport fra meg om hva jeg synes.
Vel, jeg er fremdeles ikke så veldig begeistret, boka er ok den men der er noe i den som ikke appellerer så veldig.
Årsaken til at den ikke fenger, har med innholdet å gjøre. Det er forviklinger og vansker i parforhold og det eviglange forholdet mellom Mary og Fred som tar litt for mye plass etter min smak. Det blir liksom litt "Herregårdsroman" over dette. (Ikke det at jeg har lest så mange av de da, men har en viss peiling på hva de går ut på :))
For meg blir dette litt kjedelig lesning i lengden. Det er lite eller få overraskende elementer til nå, det er heller ganske forutsigbart og ikke så veldig interessant. Det mangler liksom en dirrende "nerve" i fortellingen, det blir så mange ord.
Men slutten kan jo veie opp noe for meg. For jeg skal da lese den ut, det er ikke så galt altså.
Jeg tror kanskje jeg skjønner hvorfor jeg ikke har lest den før, har nok hatt en fornemmelse om at den ikke ville falle helt i smak.
Har hatt lyst til å ha lese den lenge derfor stemte jeg på den til felleslesingen, og det er jeg glad for.

Nyoversettelse som gir nytt liv til Huckleberry Finns eventyr langs Mississippi!

Mark Twain (f. 1835 d. 1910), hvis egentlige navn var Samuel Langhorne Clemens, skrev 25 bøker i løpet av sin forfatterkarriere (den siste riktignok utgitt 100 år etter hans død). Hans mest kjente romaner er uten tvil Tom Sawyer (1876) og Hunckleberry Finn (1884). Det er også disse to bøkene som er med i "1001 bøker du må lese før du dør".

Opp gjennom tidene har det kommet ut ulike utgaver av "Huckleberry Finn" - både hva gjelder innhold og språk. Den opprinnelige norske utgaven av boka var det Zinken Hopp som hadde oversatt, men det er godt mulig at det foreligger flere oversettelser for alt jeg vet. Da jeg ble oppmerksom på at Cappelen Damm har nyoversatt denne boka, som nå har fått tittelen "Huckleberry Finns opplevelser", var jeg ikke sen om å skaffe meg denne utgaven. I bokas etterord, som nettopp er ført i pennen av oversetteren selv - Bjørn Alex Herrman - opplyses det at det er Mark Twains Librarys utgave av "Adventures of Huckleberry Finn", som ble utgitt i forbindelse med 125-årsmarkeringen i 2010, som ligger til grunn for denne nyoversettelsen. Denne bygger igjen på Mark Twains originalmanuskript som ble gjenfunnet i 1990.

"Manuskriptet skiller seg fra den publiserte versjonen på en rekke avgjørende punkter, men Twain arbeidet med det gjennom hele prosessen til det gikk i trykken, og han sørget selv for å omarbeide flere passasjer og stryke andre, så han fikk boken slik han ville ha den." (side 423)

Denne oversettelsen er altså mer omfattende enn tidligere utgivelser, og den er dessuten mer tro i forhold til originalspråket. Oversetteren understreker at det har vært vanskelig å oversette de ulike dialektene, men at han har unngått å knytte dialektene til noe spesifikt geografisk område i Norge. Akkurat dette er jeg takknemlig for, for jeg opplever det litt for lettvint og dessuten både banalt og klisjéfylt - for ikke å si irriterende - å knytte slike oversettelser til østkant-dialekt. For øvrig er det ett ord som særlig på engelsk oppleves provoserende den dag i dag, og det er "nigger". Men som Bjørn Alex Herrman sier - dette ordet er en del av vokabularet som ble brukt på den tiden hendelsene fant sted (Twain skildrer en "verden av i går"), og dessuten ville ikke det å fjerne dette ordet ha ført til at teksten hadde blitt mindre rasistisk av den grunn. Samfunnet var rasistisk den gangen, og det er dette tidsbildet Twain tegner i sin bok. Akkurat dette kommer man ikke bort fra.

Det er altså en oversettelse som i ett og alt er skrevet i et muntlig språk, ført i pennen av 14 årige Huck Finn, som ikke akkurat fremstår som den mest språkmektige og hvis refleksjoner bærer preg av hans nokså enkle oppfatning av livet og de situasjoner han og slaven Jim kommer opp i underveis.

"Språket i boken ble av flere kritikere ansett for å være under enhver kritikk; et medlem av styret for Concord Public Library, som fjernet boken fra hyllene allerede én måned etter utgivelsen, uttalte: "Den skildrer en rekke eventyr av sletteste moral; ikledd et språk som er en rå, uvitende dialekt, og side opp og side ned forekommer det en systematisk bruk av dårlig grammatikk og rå, grove og uelegante uttrykk. Dertil er den svært uærbødig." " (side 423)

Og mens jeg først er i gang med sitater om boka, hører også Hemingways berømte kommentar med:

"All moderne litteratur kommer fra én bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn. All amerikansk litteratur kommer fra den. Før den var det ingenting. Senere er det ikke skrevet noe like godt."

I "Huckleberry Finns opplevelser" er Huck fortelleren og jeg-personen. Nokså morsomt foregir han seg å være forfatteren av boka, mens "Tom Sawyers opplevelser" derimot var skrevet av Mark Twain. I et naivistisk språk forteller han om sin tilværelse hos Enkefru Douglas, som på idealistisk vis prøver å gi ham en god kristen oppdragelse. Han må gå i ordentlige klær, gå på skole, lære bibelhistorie og bordmanerer osv. Dette finner Huck i lengden nokså kjedelig, og han lengter etter sine fillete klær og det å kunne drive med akkurat det han har lyst til. Samtidig er det behagelig å komme til dekket bord og å ha et ordentlig sted å sove.

Det topper seg da Hucks forfyllede far dukker opp og gjør krav på sønnen, mens det han egentlig ønsker er å få kloa i noen penger som tilhører Huck. Det spiller ingen rolle hva Huck selv vil, for en far er tross alt en far. Huck er imidlertid ikke forberedt på å bli låst inne av faren, som bare venter på at han skal mørnes såpass at han skal gå med på å gi pengene til ham. Heldigvis klarer Huck å rømme til slutt. For å unnslippe faren, får han det hele til å se ut som bortføring og drap. Alle tror han er død, og dermed slutter de å lete etter ham.

Underveis treffer Huck på Jim, slaven som i mellomtiden har rømt fra Miss Watson, fordi hun vurderte å selge ham til noen andre. Huck og Jim starter ferden på en flåte nedover Mississippi, og opplever underveis de utroligste ting. Som da de møter på kongen og hertugen, to svindlere som de nesten ikke blir kvitt og som fører at de må flykte fra by etter by, med horder av sinte mennesker i hælene. Og hadde det ikke vært for Hucks oppfinnsomhet og kløkt, kunne det noen ganger gått riktig ille. Historiene er først og fremst morsomme, samtidig som de også forteller om den innbitte rasismen i samfunnet overfor negerslavene, eller niggerne som de her omtales som.

" "Har du sett kongen non gang?"
"Hvem? William den fjerde? Joa, klart jeg har - han går i kjerka vår." Jeg visste at han var dau for mange år sia, men det sa jeg´kke no om. Så da jeg sa at han gikk i kjerka vår, sa hu:
"Hæ - til vanlig?"
"Ja - til vanlig. Stoln hans står rett imot vår - på den andre sia a prekestoln."
"Jeg trudde han bodd´i London?"
"Klart´n gjør. Hvor sku´n ellers bodd?"
"Men jeg trudde dere bodd´ i Sheffield?"

Jeg var klemt opp i et hjørne. Jeg måtte late som jeg hadde satt et kyllingbein i halsen for å få tid til å finn´ut åssen jeg sku komme ut a det igjen. Så sa jeg:

"Jeg mener bare at´n går i den kjerka til vanlig når´n er i Sheffield. Det er´n om sommern, når´n kommer for å ta sjøbad."
"Som du snakker - Sheffield ligger ikke ved sjøn."
"Nei, er´e noen som har sagt det?"
"Ja, du vel."
"Gjorde jeg ikke, det."
"Gjorde du det!"
"Gjorde jeg ikke."
"Gjorde du det."
"Jeg sa´kke no som ligna engang."
"Ja, men hva sa du, da?"
"At´n kom for å ta sjøbad - det var´e jeg sa."
"Ja vel! - åssen ska´n ta sjøbad hvis det ikke er ved sjøn?" (side 259 flg.)

Osv.

Her er det mye humor, mange tilsynelatende umulige situasjoner og masse kreativitet for å komme ut av disse likevel.

Etter hvert krysses Huck Finn og Tom Sawyers veier på ny, og da oppstår det nye, elleville episoder.

"Om morran dro vi inn til landsbyn og kjøpte ei rottefelle a ståltrå som vi tok med hjem, og så åpna vi det beste rottehølet, og på en times tid hadde vi femten førsteklasses eksemplarer; og så tok vi og satte buret på et trygt sted under senga til tante Sally. Men mens vi var ute for å jakte på edderkopper fant vesle Thomas Franklin Benjamin Jefferson Elexander Phelps buret der, og åpna døra for å se om rottene ville komme ut, og det ville dem; og så kom tante Sally inn, og da vi kom tilbake, sto a i senga og remja mens rottene gjorde sitt beste for at a ikke sku kjede seg ..." (side 383)

Som tidligere nevnt er det et rasistisk samfunn som beskrives. Desto mer rørende er det da å lese om forholdet som oppstår mellom Huck og Jim, og om hvordan Huck gradvis menneskeliggjør slaven som er på rømmen fra eieren sin. Dette kommer virkelig på spissen da Jim blir tatt til fange av noen dusørjegere, og Huck og Tom med liv og lyst går inn for å befri ham. Kanskje er denne delen av historien farget av at romanen tross alt ble skrevet i 1884, et par tiår etter den amerikanske borgerkrigen som bl.a. endte med at slaveriet ble opphevet. Dette forhindret likevel ikke at de fargede - niggerne - ikke ble ansett for å være fullverdige mennesker - nesten helt opp til moderne tid.

Jeg siterer fra min "1001 bøker du må lese før du dør":

"Underveis treffer de et rikt utvalg av lokale innbyggere, elvefolk, gode og dårlige mennesker, og de havner sammen med et par svindlere. Mange av eventyrene er komiske, og Hucks naive beskrivelse av dem gir ofte et humoristisk anstrøk. Hucks likefremme gjengivelse av opplevelsene muliggjør imidlertid at beretningen går uventet over fra det absurde til et langt mørkere terreng, som når Huck blir vitne til at en ung gutt på hans egen alder blir drept i en poengløs og latterlig strid med en annen familie.

Det er disse plutselige omveltningene og de kontrastene som følger, som gjør dette til noe mer enn bare en eventyrroman. Huck er ikke nødvendigvis noe uskyldig barn, men når han forteller historien sin, har han en tilbøyelighet til å ta konvensjonell moral og sosiale forhold bokstavelig. Dermed gjengir han hendelsene med en moralsk oppriktighet som avslører hykleri, urett, falskhet og grusomhet på en mer subtil og sviende måte enn noen direkte satire ville klart."

Og dermed er vi kanskje ved kjernen av hele Mark Twains formål med denne romanen. For det er nettopp det grusomme som her serves via bakveien, via det subtile, som gjør et så sterkt inntrykk. Dessuten er historien nærmest å betrakte som dokumentasjon for en tid som heldigvis er tilbakelagt i historien! I tillegg må jeg nevne at det selvsagt har vært en fornøyelse å lese denne boka i en mer tro oversettelse i forhold til Mark Twains originale manuskript! All ære til oversetter Bjørn Axel Herrman som har gjort dette mulig! Det er ikke ofte jeg opplever en så forseggjort innbinding av en bok som denne praktutgaven Cappelen Damm her har utgitt! Det er noe eget ved å holde en bok mellom hendene, som har utmerket papirkvalitet - en kvalitet som gjør at man nyter å kjenne på boka, kjenne på arkene! En klassiker med en innbindingskvalitet som står i forhold til innholdet! Boka er for øvrig rikelig illustrert med tegninger underveis. Dersom man først bestemmer seg for å lese denne klassikeren, anbefaler jeg denne oversettelsen på det varmeste! I første rekke på grunn av de språklige kvalitetene og at man ikke kommer nærmere forfatterens originale roman enn dette - i alle fall dersom man leser boka på norsk. Dessuten tar boka seg pent ut i bokhylla! For en bokelsker betyr det en hel del!

Denne lille boka synes jeg var en liten perle, likte den veldig godt.

Har tidligere skrivd om hvordan Eliot beskriver alle valg menneskene i Middlemarch står ovenfor. Valg som volder dem bekymringer og drar dem i flere retninger, samt hvordan beslutninger tilslutt påvirker dem og omgivelsene.
Eliot er så mesterlig i sin jobb når hun beskriver hvordan små uttalelser og hendelser får en dominoeffekt.

Et godt eksempel på dette finner vi i bok 6 i hendelsene mellom Fred og familien Garth. Fred har brukt Mr. Farebrother som budbringer for sin kjærlighet til Mary og med det har Fred forkludret planene til flere.

Mr. Farebrother som ønsker å finne seg en kone og liker Mary veldig godt må nå bare være vennskapelig ovenfor henne. Mrs. Garth er dypt skuffet over at Mary sine muligheter til å ende opp som Mr. Farebrother sin kone er spolert. Hun har ikke så høye tanker om Fred og hadde ønsket en bedre mann for datteren. Fred som skjønner at han muligens har en rival i Mr. Farebrother blir sjalu og nevner dette for Mary. Dette fører igjen til at Mary som aldri har tenkt på Mr. Farebrother nå ser på han med nye øyner.
I tillegg har vi en svært skuffet Mrs. Vincy som ikke er fornøyd med sønnes kjærlighet. Mrs. Vincy mener at familien Garth er under dere stand og mener sønnen er alt for god for den familien.

For et herlig nett av forviklinger Eliot kler personene sine med :)

Har lest en en del dikt av Kolbein Falkeid idag og min beundring over hans diktning er stor. Deler dette med dere:

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Takk for avklarende kommentarer! Da fikk jeg nyansert noen oppfatninger jeg hadde og lærte noe nytt! :-)

Øksa, i Tom Bergmanns tid, En dag i oktober, I Dorotheas hus, Farvel Norge

(Mihail Sadoveanu, Edvard Hoem, Sigurd Hoel, Torill Thorstad Hauger, Sverre Mørkhagen)

Forestill deg en ung mann som står foran en mindre-enn-tretti-sekunders-hendelse - tapet av sin venstre hånd lenge før han er nådd halvveis i livet.

Den fjerde hånden av John Irving

Blir interessant å se om disse mulige følelser for Dorothea kommer til uttrykk på en eller annen måte.

Er Sir James fremdeles betatt/forelsket i Dorothea eller er han bare en beskyttende svoger og venn?

Han ser helst at Dorothea ikke gifter seg igjen, men ønsker at hun skal vie seg til sin ensomhet. Han går så langt som å mene at et nytt ekteskap ville vanhellige henne.
Sir James er heller ikke vennlig innstilt ovenfor Will Ladislaw og har nok hatt en finger med i spillet når Mr. Brooke avskjediget han.
Vi vet jo at det var Dorothea som var hans førstevalg når han tenkte på giftemål, men måtte se at den drømmen ble knust når Dorothea giftet seg med Mr. Casaubon.

Vel disse svarene får jeg jo sikkert svar på etterhvert :)

Vi bokelskere har en dyr hobby og bruker som regel mer penger enn planlagt når vi står i bokhandelen eller er logget inn på en nettbokhandel.

Derfor er lykken veldig stor når man besøker en bruktbutikk og finner bøker for en billig penge. I dag hadde jeg tid til å avlegge bruktbutikken et besøk og der fant jeg,

I et speil, i en gåte
Vredens Druer
Døgnfluens lengsel av Ebba Haslund
Den fjerde hånden av John Irving. Elsker Irving sine bøker og har lest de fleste. Denne har jeg lenge ønsket meg.
Den store lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene. Denne boken var helt klart dagens beste kjøp.

30 kroner betalte jeg for alle fem bøkene og jeg elsker hobbyen min :)