Jeg har også lest ut boka og har hatt glede av å lese innlegget ditt Odin. Jeg er nok kanskje den eneste her som ikke lovpriser boka på samme måte som dere andre gjør. Det er vel det som gjør det litt spennende med felleslesingen:):) at ikke alle er like samstemte om alt.
Jeg har skrevet litt før om hvorfor den ikke helt falt i smak, skal ikke gjenta det nå, men har noen tanker om slutten av boka.
For min del, ble det nesten den svakeste delen for her falt alle brikkene i puslespillet sine riktige plasser, litt for lett.
Det ble også vel mye om den grunne og selvopptatte Rosamond. Eliot beskriver henne bra og holder litt "narr" av slike pyntedukker som kun er opptatt av seg selv og som er sikker på at andre menn heller hadde valgt henne om de kunne, enn andre damer som ikke var så vakre, yndige osv. haha, den var go'.
Nei Odin, de "Herregårdsromanene" som jeg sammenlignet med, de finner du nok kanskje i svinghylla på super'n.

Noen har sammenlignet henne med Madame Bovary, Vel, synes nok det er mer substans og handligssvilje hos henne enn det er hos Rosamond. Begge bøkene kom omtrent ut på samme tid, Middlemarch (1871–1872) Madame Bovary kom ut i 1857. Begge utga sine romaner i flere bolker. Tror den opprinnelig Middlemarch ble utgitt i 8 bøker. Det er vel forøvrig ganske vanlig at det var slik på den tiden, mange stor klassikere har begynt som føljetonger i aviser/magasiner.
Men, endelig fikk jeg da lest boka og det er jeg glad for. Boka får en firer på terningen fra meg. Husk, det er over middels :)

En sann historie om en flyktning

I "Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete" forteller Eunsun Kim, som i dag er 26-27 år gammel, om sin, morens og søsterens flukt fra Nord-Korea. Det hele startet under hungersnøden i Nord-Korea i 1997. Eunsun var den gangen bare 11 år og halvt død ...

"I nesten en uke var jeg alene i den lille iskalde leiligheten vår i Eundeok, landsbyen der jeg er født, som ligger i Nord-Korea. Foreldrene mine hadde solgt alle møblene for å skaffe penger til mat. Det eneste som sto igjen, var salongbordet og et skap. Gulvbelegget var også borte, og jeg sov rett på betongen, på en slags seng av gamle klær som var lagt oppå hverandre. På de nakne veggene hang det bare to innrammede bilder ved siden av hverandre. Det ene var av vår "evige president", Kim Il-sung, og det andre var av general Kim Jong-il, etterfølgeren hans. Begge to storret på meg. Men å sele disse portrettene ville ha vært å begå en stor synd. Det var en synd som ble straffet med døden." (side 9)

Moren og søsteren har reist avgårde for å finne mat, og imens er 11 årige Eundeok overlatt til seg selv i leiligheten. Den lille maten hun har hatt til rådighet er for lengst fortært, og den lille jenta legger seg ned for å dø, etter først å ha skrevet et avskjedsbrev til moren. Det er imidlertid ikke bare å bestemme seg for å dø, og heldigvis kommer moren og søsteren tilbake etter noen dager. Hungersnøden har gjort slutt på en relativt trygg tilværelse som innebar at Eundeok og søsteren kunne gå på skole. Nå har de bare fillete klær igjen, faren er død av sult, og det er ikke liv laga for dem der de bor. Da treffer moren en fatal beslutning: Hun bestemmer at de skal forlate Nord-Korea.

Det verste er i grunnen ikke å komme seg over grensen til Kina, men å unngå å bli sendt tilbake igjen. Nord-Korea og Kina har nemlig en avtale om retur av flyktninger. Og tatt blir de, og de blir også returnert til hjemlandet igjen. Men først har moren giftet seg med en kineser for å unngå nettopp dette. Menneskesmuglere sørget for forbindelsen, og for sent skjønner de at de faktisk har blitt solgt til denne bonden, hvis eneste krav er at moren skal føde ham en sønn.

Med et ukuelig mot klarer den lille familien atter å flykte tilbake til Kina, og det går bra til slutt - men da har det også gått tilsammen ni år fra det første fluktforsøket. Underveis får vi innblikk i hva det å komme fra Nord-Korea i realiteten innebærer; bl.a. få og forvrengte kunnskaper om omverdenen og et regime som fratar den enkelte evnen til å tenke selv. Først etter flere år i eksil gikk det opp for dem hva de faktisk hadde vært gjennom mens de bodde i Nord-Korea.

Dette er en sterk historie fortalt av en ung kvinne som har kjent på kroppen hva det å vokse opp i Nord-Korea innebærer, hva det betyr å sulte, hva det innebærer å være prisgitt mennesker som ikke vil en vel, om hvordan den eneste måten man kan komme seg vekk er å stole på mennesker man egentlig har all grunn til å mistro og hvordan det er å leve "vegg-i-vegg" med hjemlandet uten å kunne reise tilbake ... Og sist men ikke minst er dette en historie om hvordan det er for mennesker fra Nord-Korea å leve i Sør-Korea som annenrangs borgere ... Da får det heller være at denne boka langt fra er noen høylitterær leseopplevelse! Tidvis står blødmene og klisjéene i kø, men det forhold at historien er så viktig gjør at dette langt på vei kompenseres. Jeg vil derfor ikke nøle med å anbefale denne boka varmt for alle som er interessert i å lære mer om forholdene i Nord-Korea, et samfunn som vel må betegnes som verdens mest lukkede samfunn i dag.

Ja han har nok hatt det ille, og jeg ser han sammenligner det med en fødsel, bortsett fra at den for hans del har stått på i 6 år! Og han skriver ganske treffende (og med et glimt i øyet?) om folkesnakket:

Ja mange mellem sig har spurt:
Hvad mon den arme Mand har gjort,
At han saa piines Dag og Nat,
Er andre til Exempel sat?

Er ingen i det heele Land
Saa grov en Syndere som han?
Saa bliver Spot til Skade lagt
Og mange Domme feldt og sagt.

Jeg vet det står en Wodehouse-bok på hytta, men er ikke sikker på hvilken det er. Kommer nok til å se nærmere på den til sommeren.

Den store Lyrikkboken er helt fantastisk :)
Klagesangen til Petter Dass er veldig fornøyelig lesing. Som du sier led han jo av kronisk nyrestein og hans lange klagesang vitner om mange år med smerte. Hør bare på dette lille utdraget:

Det Best hvær Dag for Ploven gaaer
Har tusind Gange bedre Kaar;
Udstaaer det Dagens Slæb og Sved,
Saa har det dog om Natten Fred.

Men jeg maa piines Dag og Stund,
Om Natten faar jeg ey en blund,
Mit Liv vil revne midt i to,
Hvorledes skal jeg nyde ro?

Dagen e-dikt:

Februar

Trea gløymde namna sine
og sto einfota til knes
i skavlane.

I tette supar
drakk kvite dyner kuldens andedrag
utan ein lyd.

Men så ein dag
kom eit skispor
og braut stilla.

Forfatter: Arne Ruset
Fra samlinga, Kunsten å stupe seg inn i ein by, 1982.

Mye forskjellig å finne i Den store Lyrikkboken, bl.a. det eneste diktet jeg vet om hvor nyrestein beskrives inngående! "Petter Dasses klagesang udi hans 6 aars langvarige sygdom" er en liten kuriositet med 23 jammer-vers :-))

Denne boka har jeg kost meg med å lese innimellom andre bøker det siste halvåret. Og her kommer virkelig godbitene som perler på en snor! I tillegg til novellene du nevner i din bokomtale, har jeg merket av W. Sommerset Maughams "Det kommer en dag", P. G. Wodehouses "Jeeves og sangenes sang" (hvorfor har jeg alltid trodd at Wodehouse skulle være kjedelig, tro?), Graham Greenes "Ødeleggelsesverket", William Sansoms "En tur på landet" og Roald Dahls "Et hode kortere" som spesielt gode. De andre novellene var også gode. Her var det stor spennvidde, men kvalitet hele veien. Det ble en klar sekser fra meg også!

Så gøy :) Da gleder jeg meg til å høre hva du syntes om boken og ikke minst Emma.

Så herlig! Nesten som boka gror fast i sjela:)

Jah. Stemningen!
Denne boken hadde ingen slutt som preger min leseropplevelse ved runde to. Det er temaet som griper så veldig.
Men jeg er enig; Om avslutningen kommer som en forløsning, vil jo den delen være annerledes i runde to.
Fred Uhlman har jeg aldri lest. Ble litt nysgjerrig nå :)

Enig i at det er likhetstrekk mellom Rosamond og Hedda.
De lider nok begge to av sin uvirksomme tilværelse og er begge dyktige på spill og manipulering slik at de får det som de vil.
Der jeg syntes Hedda sine handlinger ofte er onde så mener jeg at Rosamond ikke gjør ting av ondskap. Rosamond er i stor grad preget av sin bekymringsløse oppvekst og drømmen om et ekteskap i luksus.
Når det er sakt så tror jeg Eliot og Ibsen har hatt forskjellig motiv når de har formet personligheten til kvinnnene.

Rosamond er ikke min favoritt i Middlemarch, men det er som du sier Lillevi viktig og huske at dette er kvinner fra sin tid og det har jeg nok ofte en tedens til å glemme litt når jeg leser :) Jeg syntes karakteren er interessant, men det syntes jeg alle hovedpersonene til Elliot er. Hun lar oss jo bli så utrolig godt kjent med dem at det er ikke mulig å ikke bli engasjert i dem.

Jeg tenker også at karakteren til Rosamond har mye til felles med Emma Bovary, hovedpersonen i Madame Bovary av Gustave Flaubert.

Njæææ ... Jeg har også lest flere bøker om igjen, men det hører med til sjeldenheten at jeg begynner på igjen MED DET SAMME! Altså ingen hvileskjær med en annen bok i mellom. Kan hende det var tilfelle for deg, med de fleste av Danikens bøker?

Jeg er akkurat ferdig med Sue Monk Kidds nye bok The Inventions of Wings. Den traff meg så til de grader midt i ryggmargen, at jeg startet på nytt med det samme! Det var så mye jeg ønsket å vende tilbake til, for å forstå bedre. Så mange nyanser jeg trengte å dvele litt lenger ved. Og opplevelsen er ikke dårligere ved runde to :)
-Er det noen flere som har hatt det sånn? At de bare mååå tilbake, inn i boka igjen med det samme?
Hvilken bok fikk deg til å starte på nytt, bare fordi den var så inderlig god?

Enig med deg Astrid, det var virkelig en tankevekkende bok om utfordringer med å ta seg av barn og voksne i nød, de såkalte åndssvake som det hette på den tida.
Oppbyggingen av fortellingen drev meg framover. Ivrig for å få med meg slutten på en bok som er basert på en sann historie. Gripende om disse menneskeskjebnene som kom til et forpleiningshjem i en liten families regi. Varm og god bok å lese

Blir oppgitt over Rosamond sin umodenhet. Vi har jo blitt godt kjent med moren Mrs. Vincy og da skjønner vi jo at eplet ikke faller langt fra stammen.

Mannen på bensinstasjonen, Et ekte mannfolk. Dødelig hilsen. Gutten i den stripete pyamasen. Gjennom kaos.
(Sigurd Kristiansen. Charles Portis. Ruth Rendel. John Boyne. Marie Cardinal)

Deilig med ny tråd, den begynte å bli lang. Veldig gøy at disse dikttrådene er populære :)

TIDLIG MORGEN PÅ VEI TIL JOBBENav Kolbein Falkeid

Tidlig om morgenen på vei til jobben
er du med på å vikle små begivenheter
ut av innpakningspapiret.

At ungene morser adjø til deg på vinduet.
At verkstedarbeideren kakker snadda mot
gjerdestolpen

før han hiver seg på sykkelen.
At karene som bygger ut den vesle
lekeplassen

setter veskene med mat og termos fra seg
i den flyttbare bua
og at tobakkshandleren
starter opp den snåle bilen sin
for å være på plass i god tid.

Ubetydeligheter alt sammen.
Men forsynt med fotnoter
om at dette skal du savne mest
engang.