A small Toyota compact was swept from the bridge during one of three days of high winds. (This was back when small Japanese-built cars were a novelty, and many in Michigan shrugged and said: "See what buying one of those little tin shit cans will do to you?")
I går aftes kom jeg til at hælde kogende vand på Jan. En hel kande, nykogt, buldrende. Eller kom til og kom til. Jeg gjorde det med vilje.
“There is no way to master the fact with which I live,” he concluded, went to sleep with that conclusion, woke up in the moring, splashed cold water on his face, and decided to kill himself.
Det synes jeg absolutt du skal! Jeg er med.
I think Maurice is whatever he needs to be, whenever he needs to be it.
"På veien til undergrunnsbanen tok han hånden hennes igjen, redd, og liksom uten overbevisning, slik en skeptiker stemmer i en lovsang eller et håpløst upraktisk menneske nærmer seg sikringsskapet i et strømløst hus."
If you listen, you can hear it.
The city, it sings.
Fra If Nobody Speaks of Remarkable Things av Jon McGregor
Helg igjen. Og helgetråd på rim!
Det blir dessverre ikke så mye tid til lesing for tiden, men noen sider i Klosteret av Zakhar Prilepin, som jeg begynte på i forrige uke, blir det vel. Og forhåpentligvis en novelle i The Secret Goldfish av David Means.
Glad i lydbøker, også, ikke minst fordi jeg kan høre på dem mens jeg gjør andre ting. Denne helgen hører jeg på If nobody speaks of remarkable things av den britiske forfatteren Jon McGregor. Har tidligere hørt hans Reservoir 13, og han skriver fantastisk godt. Han har foreløpig fått utgitt fire romaner og to novellesamlinger, så det blir garantert flere bøker av ham etter hvert.
Fortsatt riktig god helg til alle!
Nei, det har jeg ikke fått med meg – og ikke har jeg Fox. Hvordan var den første episoden?
Kommer nok til å bruke litt tid på denne, men skal prøve å huske å melde tilbake hva jeg synes om den :-)
Min far er astronauten der vender hjem i slutningen av Stanley Kubricks film Rumrejsen 2001. Har ser sig selv sidde i en stor seng, det ene øyeblikk et barn, det næste en oldning. Ansigtet gennem visiret i astronautdragten spørger: Hvor blev tiden af?
Fra Lone Star av Mathilde Walter Clark
It’s good to study your history, Jasper. If you don’t understand the mistakes of the past, you’re bound to repeat them.
Everybody’s a sinner, Jasper, she’d say. But as long as you have a Bible in the house, nobody seems to mind.
Be careful when you listen to others speak. Life is a story of many voices and the truth lies between them.
Nå på tampen av helgen har jeg omsider kommet i gang med Klosteret av Zakhar Prilepin å kindlen, en murstein av en roman på nesten 750 sider. Den er lagt til Sovjetunionen i slutten av 1920-årene og opprettelsen av Gulag-leirene. Har hatt denne på ønskelista lenge, og forventningene er store.
Ble ferdig med Winter Tales av George Mackay Brown i dag, også den som e-bok. Fantastiske noveller av den skotske forfatteren som er født og bosatt på Orknøyene. En sterk femmer på terningen.
Så har jeg blåst støvet av min fjerde David Means-bok, nemlig novellesamlingen The Secret Goldfish. Den har stått i hylla lenge, og jeg gleder meg til å starte på den i løpet av dagen. Han har skrevet fire novellesamlinger og en roman, og det kommer en ny novellesamling i begynnelsen av mars. En flott forfatter, synes jeg.
Hørte ferdig lydboka One For The Trouble (Book Slam 1) i går, og skrev litt om den her på Bokelskere.
Nå har jeg Hazards of time travel på øret, en dystopi av den vanvittig produktive amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates, som kom i november i fjor.
Fortsatt riktig god helg!
Ikke med i lesesirkelen jeg heller, men er helt enig med deg. Flotte bøker begge to. Jeg har fulgt Bringsværds forfatterskap i mange, mange år, og har fortsatt til gode å lese noe jeg ikke har likt.
Tusen takk for linken, krira, men jeg har kvittet med dvd-spilleren for lenge siden …
Ja, jeg burde kanskje tatt med det også, men jeg skrev om det i innlegget jeg linket til.
Så vidt jeg forstår er Book Slam månedlige, litterære arrangementer på ulike utesteder i London. Book Slam ble startet av Ben Watt og Patrick Neate og har eksistert i flere år. One For The Trouble er et artig og spennende konsept: En antologi med atten av opplesningene fra Book Slam, for det meste noveller, men også poesi. Hver tekst har fått navn etter en låttittel, et nikk til de musikalske innslagene på arrangementene. De jeg likte best, var Grave Architecture (Pavement) av Richard Milward, New God Dream (Simple Minds) av Hari Kunzru og Endless Art (A House) av Jon McGregor. Av de mer kjente forfatterne som er med, kan nevnes Irvine Welsh, Jon Ronson og Paul Murray.
Det er stort sett forfatterne selv som leser. Samlingen inneholder mye bra, men er noe ujevn.
Absolutt!