Hm. Hva jeg ikke vet! Mange rare jobber gitt, tenk å sitte og taste hele dagen, uten å forstå en døyt!
Now I realize that you can never be sure that anything is unique. You can never be sure you know enough to judge. I mean, when Pizzaro conquered the Incas they thought he was a god – his men too – when really Spain was full of Spaniards just like him. Eventually you see you were mistaken, but look what you’ve had to lose in order to learn.
Of course you don’t know my husband, Duncan, and I always find him difficult to describe. I carry his picture with me sometimes; more to jog my memory than through any kind of sentiment. I do love him. I do love him, even now. I love him in such a way that it seems, before I met him, I was waiting to love him. But I remember what I remember and that isn’t his face.
For meg ble det ingen helt store høydepunkter i februar, dessverre. Men det var to – svært forskjellige – romaner jeg likte godt: Valdemarsdag av Kim Leine og Gone to the forest av Katie Kitamura.
Det fins en vitsetegning som alltid dukker opp i tankene når jeg diskuterer DDR. Mann går gjennom parken, tankeboble: «Die Gedanken sind frei!» (Tanken er fri!). Bak ham passerer skulende Stasi-agent, tankeboble. «Denkst du!»
Men i et lite dikt kommenterte Brecht det inntrufne slik: «I et flygeblad kan jeg lese at folket har misbrukt regjeringens tillit … hadde det ikke vært enklere om regjeringen oppløste folket og valgte et nytt?»
Å finne technomusikkens opphav er som å spore forfedrene til en løsbikkje.
De førte seg med påtatt verdighet – hvis det da finnes en så anstendig form for påtatthet.
Nasjonalbiblioteket legger i løpet av våren ut til sammen 100 litteraturklassikere som e-bøker.
FEMTEN! (tommel opp og hakeslepp)
Jeg er parat med boken i hånden! Gleder meg!
Takk, strålende!
Jeg er ørlite grann forvirret på grunn av alle lesesirkeltrådene her inne, men vil veldig gjerne bli med i lesesirkelen! Det er altså flere bøker vi leser parallellt?
Samme her :-)
Når du på jobb i bokhandelen (hvor du jobber nesten hver dag) sliter med å ikke kjøpe bøker hver gang du jobber, fordi fordi fordi det er så mange fine, og det blir jo trukket fra lønna. Da kjennes det jo nesten gratis. Selv om det for øyeblikket ligger 32 - TRETTITO - bøker på nattbordet, taper jeg svært ofte denne kampen mot meg selv (And I love it. Hvertfall til lønnen kommer).
En god og interessant kommentar. Når det gjelder det siste avsnittet ditt, og jeg siterer:
Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn.
vil jeg imidlertid bare få tilføye: Og hos en del eldre kvinner .-)
Og der lot jeg meg friste til å laste den ned som e-bok. Nå gjelder det bare å finne tid til å lese den og Rådyret av samme forfatter, som jeg kjøpte på e-boksalget i forbindelse med Mammut …
Takk til deg og Bjørg L for tipset :-)
I likhet med folk flest, bodde jeg lenge sammen med moren og faren min. Faren min likte å se på brytekamp, moren min likte å slåss selv, mot hva spilte ingen rolle.
Fra Ikke bare appelsiner av Jeanette Winterson.
Livets realiteter sto for meg som drømmer, og som drømmer alene, mens de villeste ideer fra drømmenes verden på sin side ble, ikke noe jeg beskjeftiget meg med slik til hverdags, men i sitt vesen denne hverdag helt og holdent i seg selv.
Huff ja, det må jo ende med forferdelse :-) ... Men noe skal man jo dø av.