Bokelskere.no

Charles Bukowski høyrer til ein eigen sjanger i amerikansk litteratur med kolleger som John Fante, Raymond Carver, Jack Kerouac og Henry Miller. Desse som skriv om sine eigne bedritne liv i ein hardkokt stil som elles høyrer heime i 50-tals krimbøker. "Nedenom og hjem" er intet unntak - tittelen seier det meste. Som John Fante har også Bukowski sitt alter ego: Henry Chinaski. Gjennom H. Chinaski får me del i Bukowski si eiga livshistorie, pluss minus. Om fattigungen frå Los Angeles som ender opp som drukkenbolt og kultforfattar. Skrive i ein kortfatta, nærast triviell stil som på eit vis forsterkar dei tragediane han formidlar, side opp og side ned.

Eg har stor sans for denne sjangeren. Men eg trur den kostar - både litterært og ikkje minst gjennom dei historiene som blir formidla. Bukowski fortel dei historiene me andre helst vil gløyma - og iallfall aldri fortelja offentleg. Han kler seg naken på eit vis som er hakket meir nakent enn Knausgård. Og stilen er reinska for alt prat. Her er det rett på sak.

Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn. Det håper eg dei held fram med. Både forfattarane og dei unge mennene.

En god og interessant kommentar. Når det gjelder det siste avsnittet ditt, og jeg siterer:

Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn.

vil jeg imidlertid bare få tilføye: Og hos en del eldre kvinner .-)

Jeg startet med Fante og Bukowski som 15 -16 åring, idag nesten to kvinnealdre senere leses de fortsatt. ;)

Samme her :-)

Veldig god omtale!

Jeg kan skrive under på at "Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn." Jeg var vel 17 år da jeg tilfeldigvis kom over et utdrag fra Nedenom og hjem, hvor Henry får ordre av faren om å klippe hver eneste centimeter av gressplenen. Dette ble skildret på en utrolig fengslende måte, og det tok ikke lang tid før jeg leste både Postkontoret og Nedenom og hjem. Bukowski var fra denne stund min favorittforfatter.

Jeg leste nesten ingen bøker før jeg fikk høre om Bukowski. Jeg hadde gitt opp litteratur i en alder av 17 år, ettersom altfor mange av bøkene jeg prøvde å lese druknet i et kjedelig, intetsigende poetisk språk, særlig samtidslitterære romaner. Bukowski er, som du skriver, en forfatter som går "rett på sak", og jeg hadde ingen anelse om at slike forfattere eksisterte. Bukowski gav meg leselyst!