Denne boken ble en skuffelse for meg, selv om jeg ikke hadde lest Brick Lane tidligere. Språket imponerte ikke spesielt og skjebnene ble så trauste at jeg ikke fikk noe særlig igjen for å bli kjent med dem. Og det er klart man ikke alltid skal skrive om lykkelige omstendigheter, men dette ble for kjedelig.
En gang faren min og jeg var på fisketur i grenseelva, stansa vi ved den gamle mølla der strømmen i elva er striest. Jeg så oppover åsene på den andre sida av grensa og sa: Har du aldri hatt lyst til å flytte dit? Ser du noen forskjell på her og der? sa far. Nei, sa jeg.
En kveld i desember ble Minette og jeg avbrutt i våre studier av et plutselig utbrudd av hyl og skingrende latter utenfra og føtter som dundret ned trappene i Haven House. Vinterens første snø.
Minette snøftet hånlig. "Fjols, de kommer til å få lungebetennelse og dø."
I 1974 hadde Max tapt sine illusjoner om "revolusjonen" og brukte aldri ordet lenger annet enn i hermetegn, slik du kunne si navnet på en gammel flamme som har sviktet deg, som har knust ditt hjerte og vist seg verdiløs, men hvis navn fremdeles får stemmen din til å svikte.
Hvordan det er å være etterkommer av heroiske mennesker? Smitter deres personlige status over eller krymper man under den? Deler man deres idealisme? deres tapperhet? deres overbevisning? Tror man at man kan kjenne dem? Måler man livet sitt mot deres? Blir man et bedre menneske på grunn av dem?
Korvidt ein ynskjer å lese papirbøker eller ebøker er nok eit personleg val for dei fleste, basert på vane og tradisjon, og då går det gjerne i papirboka sin favør. Eg vil tru det er noko av det same som får folk til framleis å kjøpe musikk på vinyl; det er på eit vis noko mindre framandgjerande ved det. Når det er sagt så er jo absolutt ebøker det fornuftige valet, både med tanke på ressursbruk, distribusjon og tilgjengelegheit, men trykkeria skal jo også ha noko å drive med.
Enig i dette. Den tradisjonelle TV-plattformen er full av irrelevant informasjon. Det at du kan bytte kanal gir ein illusjon av fridom, men systemet er jo grunnleggande totalitært. Dersom TV var utforma etter brukaren sine preferansar ville vi kunne velge nøyaktig kva vi ville sjå til eikvar tid.
Sjølv har eg ikkje TV, og betalar dermed ikkje lisens, men kan likevel fritt benytte meg av NRK sitt Nett-TV- og podcasttilbud, om eg vil. Pengane eg sparar brukar eg heller på kvalitetsfilm og vin.
Hva som er kvalitet kan sikkert variere fra person til person, men jeg gir boka en sjanse i løpet av de første 70-100 sidene (avhengig av lengden på boka totalt). Har den ikke fenget meg innen den tid så er det stor fare for at den blir lagt vekk (og muligens ikke plukket opp igjen. Desverre?).
Før var jeg mindre flink til å legge vekk bøker jeg i utgangspunktet ikke fikk så mye ut av, men nå har jeg så mange bøker på leselista mi at jeg vil heller gi dem en sjanse enn å lese ut en dårlig bok bare for å ha fullført den.
Eg trur dette er dei eg har hørt mest på:
Portico Quartet: Isla; Zu: Carboniferous; Håkon Kornstad: Dwell Time; Karl Seglem: Norskjazz.no; Nils Petter Molvær: Hamada
Teller denne funksjonen kun sideantallet i de bøkene man har markert som lest, eller teller også de bøkene som står på ønskeliste/skal lese/leser osv?
Jeg tror jeg leser flest bøker av kvinnelige forfattere, men det er ikke bevisst. Kanskje kommer det av at jeg leser så lite krim og fantasy, uten at jeg skal skjære alle mannlige forfattere over en kam. Prøver å lese litt variert, ihvertfall innenfor mine interessefelt.
Det overrasket ham at han klarte å puste. Noen må ha stukket små hull i sorgen.
Så sovnet han. Og i mørket pustet de i takt. Da var de på reise sammen, bare de to, men så fort det lysnet, reiste de hver sin vei, hver for seg.
Det er dager da jeg skulle ønske at jeg var en britisk pundmynt i stedet for en afrikansk jente. Da hadde alle gledet seg over å se meg. Kanskje hadde jeg tilbrakt helgen hjemme hos deg, for så i all min flyktighet å dra ned på butikken på hjørnet - men du ville ikke ha vært lei deg, for du ville ha spist en kanelbolle eller drukket en kald cola rett fra boksen og ikke ofret meg en tanke. Vi ville vært lykkelige sammen, som elskere som møtes på ferie og siden glemmer hverandres navn.
Kanskje hadde det vært ålreit å flytte ut av byen?
Bisettelsen har funnet sted av Jens M. Johansson
Slik levde vi, lykkelige og uten håp. Jeg var veldig liten på det tidspunktet, og jeg savnet ikke å ha en fremtid, for jeg visste ikke at jeg hadde krav på en.
Det blir nok lite nyttig å basere statistikk på dette, men eg førestelte meg at det på ein eller annan måte kan vera mulig å synleggjere at ein eig eit eksemplar av boka. Det kan vera noko så enkelt som ein kategori/bokhylle, men siden den då vil overlappe med dei andre bør han vel kunne utelatast frå kakediagrammet, f.eks.
Det er vel mange som lånar bøker både til og frå andre. Eg trur dette ville vore enklare dersom det var mogleg for brukarane å markere kva bøker dei eig sjølve.
+1 for www.capris.no. Bra utvalg!