Bokelskere.no

Det er sjeldent at man kommer borti oversatt (og god) arabisk samtidslitteratur. Jeg anbefaler deg denne antologien her. Antologien består av dikt og noveller: http://www.amazon.com/The-Literature-Modern-Arabia-Anthology/dp/0292746628

Av romanar eg har lese med skikkeleg WOW!-faktor er Den lille piken som elsket fyrstikker (Gaétan Soucy) ei bok eg fekk hakeslepp av. Den er dyster, men på ein tidvis merkeleg behageleg måte, og så er den gripande og sterk.

Som om ikke stoffet er tungt nok som det er, er det nesten som om Kierkegaard velger å formulere seg slik at det også blir tungt formessig. Ja, han sier vel et sted (tror det er i forordet til "Begrepet Angst") at han ikke har til hensikt å gjøre teksten forståelig for alle; at det skal være en tung reise å komme gjennom. I denne boka er det kaskje spesielt passende, fordi den handler nettopp om Abrahams tunge reise gjennom tro, til Moria, og det han er kalt til å gjøre der.

Uansett hadde jeg stort utbytte av å "jukse" litt, etter jeg hadde slitt meg gjennom boka på egenhånd vel å merke.

Dette er del en ganske god forelesning om Frykt og Beven, som kanskje andre her også kan ha utbytte av: http://www.youtube.com/watch?v=nr93xND_1Qs

Personleg prøver eg å ikkje samle opp for mange bøker som eg aldri brukar. Heldigvis fins biblioteket.

Når det er sagt, så er det ein del ting eg godt kunne hatt ståande som eg ikkje har:

• Bibelen (har mista den eg hadde).

• Shakespeare (har berre nokre enkeltverk, og skulle gjerne hatt heile verket hans i ei fin samling).

• Dei mest sentrale tekstane til den gjengen greske og romerske diktarar og tenkarar som la grunnlaget for den vestlege kulturen.

Dette er jo dei tekstane som har hatt desidert størst innverknad på vår kulturelle sfære, så hvis ein liksom objektivt sett skal begynne ein stad, så er det vel også der.

"A Soldier Dreams Of White Lilies" av Mahmoud Darwish (1967). Diktet kan leses her:

I asked him, but don’t you love the land? My love is a picnic, he said, a glass of wine, a love affair. - Would you die for the land? - No! All my attachment to the land is no more than a story or a fiery speech! They taught me to love it, but I never felt it in my heart. I never knew its roots and branches, or the scent of its grass.

Dette diktet handler om Darwish som er i samtale med en israelsk soldat. Jeg er veldig opptatt av Midtøsten-konflikten og særlig når det kommer til hvordan litteraturen (både palestinsk og israelsk) kan moderere en av de mest polariserte konflikter i vår tid.

For øvrig den nettsiden som har lagt ut diktet er siden til et litterært prosjekt "Identity of the Soul"(film) fra noen par år siden. Det gikk ut på å "blande" Mahmoud Darwish dikt og Henrik Ibsens "Terje Vigen" - altså en slik "Østen møter Vesten". Jeg har ikke selv sett filmen - men den har fått fått mye bra omtale.

Og et annet fint dikt av Mahmoud Darwish - Ana Yusuf. Fortellingen om profeten Yusuf (bibelske karakteren Josef) er også nevnt i Koranen (Darwish inspirasjonskilde for dette diktet her):

Takk for bra liste! Eg fekk også mange nye bøker på leselista etter å ha lese Dirty Things, og har lese 3-4 av dei allerede, men her ser eg fleire interessante titlar å ta for seg vidare.

Jeg vil ikke starte en (ny) diskusjon som ingen gidder å ta. Men dette er ikke helt riktig. De despotene du nevner drepte i en ideologis navn - nærmere bestemt kommunismen. Ja, kommunismen er en sekulær ideologi og et av "komponentene" er ateisme. Men nå er det også slik at Stalin drepte haugevis av kommunister (særlig offisere og partifolk) og de var jo ikke akkurat religiøse.

Når det gjelder den andre diskusjonen. Jeg er enig med Eirik ovenfor. Både Bibelen, Koranen og andre religiøse skrifter er en vesentlig del av menneskehetens kultur og historie og disse skriftene har tilført litteraturen mye - men dette er også betente "bøker" i den forstand at en god del av menneskeheten anser denne boka (disse bøkene) for å være Guds ord/inspirert av Gud (stryk hva som ikke passer). Derfor bør man være forsiktig i slike diskusjoner - ikke nødvendigvis for å være "snill" eller holde igjen det man egentlig mener - men fordi man får ikke noe fruktbar eller konstruktiv diskusjon hvis det ender med personangrep og folk går inn i "skyttergravene".

Har lagt til Granskingen (Philippe Claudel). Noko av det beste eg har lese i år.

Ei skikkeleg wow-leseoppleving! Å samanlikne med Kafka er opplagt. Det er så mykje som foregår her, både det tragiske og det humoristiske, og fortellinga er så gåtefull og draumelogisk. Det er også lett å dra parallellar til 1984.

Den litteraturen som har klart seg gjennom hundre år og meir blir jo automatisk ein del av vår kulturelle arv, og har gjerne breidt anerkjende litterære verdiar, så kanskje det freistar meir å gjera seg kjend med slike verk enn med litteratur som er så ny at den enno ikkje eigentleg har passert nokon slik «kulturell kvalitetskontroll».

Ein annan ting er litteraturens måte å behandle idéar, språk og annan kultur på. Samtidslitteraturen har best føresetnader for å gjera dette på ein måte som er mest mogleg tilgjengeleg for oss, sidan den blir til i vår kollektive idéverd. At språket, litteraturen og idéane er i stadig forandring gjer det dessutan også vanskeleg å unngå at gamal litteratur blir meir krevande, og kanskje mister somme av sine kvaliteter på vegen. Likevel har eg inntrykk av at dei gamle verka som blir ståande ofte gjer det fordi dei også kan lesast opp mot vår samtid.

Ellers er det jo noko eksotisk ved å fordjupe seg i fortidas litteratur. No er det ikkje så lenge vi har hatt romanforma slik vi kjenner den i dag, men det er vel nok til at ein kan begynne å samanlikne samtidas historiske romanar med dei romanane som vart til i den samtida dei skildrar. Kunne sikkert vore eit interessant prosjekt, men no tenker eg berre høgt.

Ray Bradbury var ikke bare en enestående og fantastisk forfatter, men også en av de største forkjempere for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Mot sensur. Jeg håper han blir husket for dette også.

"En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem." - Ray Bradbury

Hvil i fred!

Her var det mange tips. Tenkte eg berre skulle nevne denne lista, som inneheld nokre perler: http://bokelskere.no/liste/115665/liste/

Det fins forresten også eit videoforedrag Krauss held om dette innhaldet. Dette foredraget var forløparen til boka. Foredraget er verd å sjå, men boka er klarare formulert, syns eg. Trur likevel den må lesast ein gong til etter kvart. Fascinerande saker, og ein del nytt, sjølv om eg har lese Krauss tidlegare, samt Brian Greene, Michio Kaku og fleire.

Les denne boka eller dø i uvitenhet.