Skapelses-ressurser
Fra den lenken, http://skapelse.no/ m.undersider kan en finne endel
andre lenker til både norske og utenlandske ressurser
for alle som er skeptiske til å sitte innmontert i familietrær fulle av
lemuroidaer, amøber, firfisler, bankerotter og andre schnåle dyr.
Vi finner https://www.dissentfromdarwin.org , "en oversikt over flere hundre forskere
(for tiden 3 norske) som har skrevet under følgende uttalelse:
" We are skeptical of claims for the ability of random mutation and natural
selection to account for the complexity of life.
Careful examination of the evidence for Darwinian theory should be encouraged."
De to nevnte "natur"-prinsippene alene må ikke føre til så vanvittig omfattende
milliarder-år utstrakte slektstrær, Darwin var ikke uttrykkelig påståelig om det,
men enda flinkere biologer har lagt på et antydet, nærliggende ekstra aksiom som
gjør det ekstremkarikerte slektstre til pensum - der 'complexity of life' henges
på en eneste ur-celle (fremgår ikke om den var gutt eller jente..
vel tenkt ut må den i alle fall ha vært..)
men økonomiseringen kan motiveres, da det har tatt nok myriarder år bare å vikle
ut én av de to -- nær et passende busstopp i Melkeveien?
(" Jeg venter på Deg til du kommer, skjønt tiden vil falle meg laang.. ")
https://answersingenesis.org/ går litt videre og respekterer både redelig
forskning og nøktern Bibelsk teologi. Den som vil får prøve å sette dem fast.
Eller mener du at ateister kan tro på noe annet overnaturlig enn Gud? At alt dermed ikke har blitt til av seg selv.
At ateister tror at alt har blitt til av seg selv.
Tross alt er det ingen som kommer til å dømme meg, det finnes ingen vitner til tankene mine.
Mord er noe som skjer og som hvem som helst er i stand til, det har skjedd siden tidenes morgen, og skal fortsette å skje til det etter den siste dag ikke kommer flere netter og det ikke er mer tid igjen til å huse dem; mordet er en dagligdags ting, triviell og uvesentlig, det ligger i tiden; all verdens aviser og TV-skjermer er fulle av dem, hvorfor så mye himmelrop, så mye forskekkelse, små mye oppstuss. Ja, et mord. Ikke noe mer.
Fiksjonen evner å lære oss det vi ikke kjenner til og det som ikke forekommer.
... det andre forteller om oss, bidrar til å definere oss, selv om det som sies, er overfladisk eller unøyaktig, tross alt er vi nødt til å omtale de aller fleste nokså overfladisk; en skisse, noen uoppmerksomme pennestrøk...
Det er ikke det same å ikke være født ennå som å være død, for den som dør, etterlater et avtrykk og vet det. Han vet at han ikke lenger skal få med seg noe, men at han vil etterlate spor og minner.
Det er en annen av ulempene ved å lide under en ulykke: Virkningene varer mye lenger hos den som må tåle dem, enn tålmodigheten varer hos dem som viser seg villig til å være der å lytte, deltakelsen er aldri like helhjertet når det begynner å bli monotont.
Denne boken har alt; troverdige personskildringer, spenningsdrevet handling, og nitidig boring i temaer som sorterer under både etikk og psykologi.
"Terrorist, javisst"?
Hvis ikke etaten for Brann- og eksplosjonsvern ser
sitt ansvar for å verne småbarna bedre,
møter du snart smårollinger ikledd trøyer med det
oven nevnte og koan-tennelige slag- og stikkord.
På bitre alvor:
Islam-statlige væpnede styrker har ofte vært sortert
som terrorisme, her er de visst overgått på ideologisk
hjemmebane. Enda Daesh' besteforeldre ville lære opp
småbarna i å lage Molotov-bomber av sutteflaskene.
Dere foreldre, sjekk hva de små får med i matpakkene!
Så oppdaget vi at det alt var laget en omtale som
presis skulle dekke dette ærlige åndsarbeid for
krigsarmering av småbarn:
Her ligger det.> .. (lenken er utformet lett-klikkbar)
'Islamsk Stat i Stadig Strid' har altså lang tradisjon bak seg
i å krigsherde barn til revolusjonssoldater.
( bokeksempel: Laffin )
(etter tidl.omtale, se nyere her )
eller se eksempel på helt fredelig demon-strasjon :
Eksistens-'filobusteri' er dette sannelig, og etter takst
ferdig punktert av Craig-notatet nettopp resymmert her >
som dog gir Henning Spenning tilslutning i at eksistens seule/
per se er tragedie, og verden som en megagal diktators
konsentrasjonsleir.
Er det da sistnevnte som får diktere 'livets vilkår' --
er det rettmessig,
og er Henning en gammel svirebror av Camus ?
Jeg tror han har forstått mye av dødens 'gåte'.
Gåte i det klassiske, er en kyklop e.l. som eter oss hvis vi
ikke klarer å tibakevise gåte-tesen..
Hva er så "vidunderlig" ved å gi opp livet? (la gå unikt) -
har han svart mer forståelig på den gåten?
Er du mye ute i villmarken, se gratis safety-tips her -
viktig veiledning fortsetter et hår forbi reklameinnslaget
Den største utfordringen er viljen til å prøve nye tanker. Å ikke nøle med å sette spørsmålstegn ved andres sannheter og å gå andre veier.
Samme William Lane Craig har gitt ut et 'langt kortere' notat
fra en av sine bøker:
Hvorfor havner den ateistiske tenker så lett i sin tankes fengsel.
"Sartre’s program is actually an exercise in self-delusion.
For the universe doesn’t really acquire a meaning just because we
happen to give it one.
/
One rabbi who survived the camp summed it up well when he said that
at Auschwitz it was as though there existed a world
in which all the Ten Commandments were reversed.
Mankind had never seen such a hell.
And yet, if God does not exist, then in a sense, our world is Auschwitz:
There is no right and wrong; all things are permitted.
About the only solution the atheist can offer is that we face the
absurdity of life and live bravely.
The British philosopher Bertrand Russell, for example, believed that
we have no choice but to build our lives upon
“the firm foundation of unyielding despair.”
Only by recognizing that the world really is a terrible place
can we successfully come to terms with life.
Camus said that we should honestly recognize life’s absurdity
and then live in love for one another.
The fundamental problem with this solution, however, is that it’s
impossible to live consistently and happily within the framework
of such a worldview.
If you live consistently, you will not be happy;
if you live happily, it is only because you are not consistent."
Kort artikkel her -
Help key: Tidligere om W.L.Craig og relaterte tenkere
https://www.kattabiblioteket.no/
I grunnen er vår eksistens en tragedie. Livet igjennom søker vi å utvide våre kunnskaper, vår viten, våre erfaringer. Men til slutt kommer alt dette til å gå tapt i et ingenting.
Jeg respekterer dem som tror på andre liv etter dette. Men jeg forstår dem ikke. Det ser ut for meg som om religionen ikke blir annet enn en unnskyldning for ikke å akseptere livets vilkår. Her og nå. Ingenting mer. I dette ligger også det unike i det å leve, det vidunderlige.
Jerv. Ida Fjeldbraaten
Den siste uka i februar avvikles Romanprisen 2020. Jeg var heldig og fikk bli med i juryen for 2012, etter det har jeg hørt på sendingene, og hatt som mål å lese ca halvparten av de nominerte bøkene. Dette er en av seks finalister.
Boka er på beskjedne 125 sider, ellers er den ikke særlig beskjeden.
Vi følger ei traumatisert jente, som blir forsøkt tatt hånd om, og som i det får hjelpe å stelle ville dyr i en dyrehage. Vi følger også en jerv, som en fortellerstemme. Det er ikke alt som går like bra her, særlig når samfunnet rammene de lever etter rakner.
Her utforskes likheten i rovskapen og overlevelsesinstinktet til folk og dyr.
Tror neppe den vinner, men det er ei bok jeg vil huske.
Katalog om mine menn. Helene Uri.
Helene kan både å fortelle og å skrive, det er det ingen tvil om.
I denne boks følger vi ei bemidlet dame med et svært dårlig hjerte, som hun håper å få bytta ut, donoren blir klar, men er hun klar til et nytt liv?
Hun som viste hun hadde en arvelig feil, og ikke våget se for seg et langt liv.
Hennes historie blir fortalt av seks forskjellige personer. Veldig stilig og spennende bok.
Hva er det egentlig hjertet hennes begjærer og slår for?