Boka er veldig annerledes, veldig mye mer fantastisk. Filmen syntes jeg ikke var noe spesielt, den ble bare en påminner om hvor bra boka er. Tror ikke det gjør noe å lese den selv om man akkurat så filmen.
Hei! Jeg trenger tips til å finne fantastisk krim i mylderet av alt middelmådig. Samboeren og jeg skal som mange andre på hyttetur i påsken, og trenger en spennende lydbok vi kan høre på sammen foran peisen. (Stieg Larsson, Liza Marklund, Camilla Läckberg og Jo Nesbø er jeg ferdig med)
Englevinden. Det var det mamma kalte den. ”Åh, Gabriella, kjenn! Nå er englevinden her! Snart kommer sommeren!” ropte hun, hvert år, mens hun løftet meg opp i armene sine og danset rundt. Og vi lo. Sammen. Pappa, han satt som oftest oppslukt av ei eller anna bok, og tittet opp og forsto ingenting. Han bare ristet på hodet av oss, før han dukket ned i boka si igjen. Mamma og jeg fniste, som om vi hadde en hemmelighet sammen. Jeg har et bilde av mamma der hun er på min alder. Det er nesten som å se meg selv i speilet. Jeg har det samme mørkebrune håret i rotete krøller rundt ansiktet. Jeg har grønne øyne som gnistrer som mammas når jeg er sint. Akkurat som hennes, er nesa mi dekket av fregner. Og munnen er sjelden lukket. Det eneste synlige jeg har arvet etter pappa, er høyden. Allerede i høst, da jeg begynte i sjette klasse, hadde jeg vokst forbi mamma. Jeg ville helst vært liten, som henne, men hun sa at jeg burde være glad og stolt over den jeg var. Det er ikke morsomt å være lengst av alle jentene i klassen, men jeg prøver å huske hva mamma har sagt.
Plutselig er det noe som kiler meg på nesa! Jeg åpner øynene og kikker rundt meg. Der! På karmen midt mellom de dansende grønne gardinene sitter den. En bitte liten sommerfugl! Den er hvit, og vingene blafrer. Det ser ut som den når som helst skal miste festet og bli dratt ut igjen. Likevel sitter den helt rolig, som om ingen ting kan tvinge den bort derfra. Hver gang gardinene glir til side, slipper de solstrålene frem så de hvite vingene glitrer. Langt bortefra hører jeg læreren si navnet mitt, men jeg greier ikke å flytte blikket vekk fra sommerfuglen. Plutselig letter den så vidt og kommer litt nærmere. Den vifter mot meg med de små antennene sine. Hjertet mitt begynner å banke litt fortere. Er det noe den vil fortelle meg?
Var ikke noe alternativ for "har skrevet" boka - men det har jeg altså :-)
Har ikke sett filmen, men boka var en sterk opplevelse da jeg leste den for første gang for ca 20 år siden. Åpnet øynene mine for lignende dystopiske bøker som "Animal farm", "Kallocain" og "Uår". Preget en 16-åring det....
Et godt tips - Les den på engelsk !
Bortsett fra det, er dette tegneserieromanen som revolusjonerte mediet på 80-tallet. Intet mindre.
Svenne handler om en foreldreløs 17-åring fra landet som blir oppdaget av den politiske strategen Nils Daeckemann og gjort til partisekretær i hans politiske prosjekt: “ Det svenske rettferdighetspartiet “. Svenne er helt gjennomsnittelig, hvit svensk ungdom, som havner i avisen etter at han blir overfalt av en drabantbygjeng på Grøna Lund og knivstukket. Dette gjør ham til en egnet symbolfigur I Daeckemanns populistiske prosjekt. Svenne – som naturligvis egentlig heter Sven – gjenforteller sin historie retrospektivt, på et tidspunkt der han er Sveriges mest hatede person.
Til å begynne med får Svenne en fett betalt sommerjobb, som foruten å skjøtte Daeckemanns enorme hage består i lesing og samtaler om forskjellige politiske emner. Slik får han sin politiske skolering som partisekretær. Romanens egentlige hovedperson er Nils Daeckemann. Han er fundert på den myrdede nederlandske populisten Pim Fortuyn, en homoseksuell dandy som iscenesatte seg selv som en ikke-rasistisk, liberal politiker, samtidig som han nørte opp under anti-islamske og rasistiske holdninger i det ellers så avslappede Nederland. Det samme med Daeckemann. Han er ikke homoseksuell, men gift med en svart kvinne, og er dermed vanskelig å brennemerke som rasist i tradisjonell forstand. Men det er kritikk av innvandringspolitikk og islam som gjør at Rettferdighetspartiet hans i løpet av få måneder vokser fra ingenting til å bli Sveriges nest største parti.
Svenne beredes for den politiske manesjen, som et (over)levende bevis på at typiske, hvite svensker har grunn til å føle seg truet av stigende gjengkriminalitet og en naiv integreringspolitikk. Bidraget hans i partiorganisasjonen er ellers beskjedent. Han flyter med strømmen, rakt inn i tragedien. For når partiet får mange tilhengere og mye makt viser det seg at en del av de impulsene som blir sluppet løs er vanskelige å styre. Ved siden av å være politisk analyse er dette nemlig en spenningsroman.
Rettferdighetspartiet vokser på “vanlige folks” misnøye og legitimerer den. Resultatet er tiltagende sjikane og vold mot muslimer, feks. kampanjen “Avslør islam”, der selvoppnevnte borgervernere river skautet av muslimske kvinner. I kjølvannet av lov og ordenspartiets gjennombrudd kommer mord, nazigjenger og meget skumle leirskoler. Nettet snører seg snart om Svenne, som for sent innser hva han har vært med på.
Historien er godt oppbygd. Svennes gjenfortelling er jevnt krydret med med frampek, slik at en hele tiden føler at en ikke vet nok. Til tross for at Svenne ble utgitt i 2006 blir den stadig mer aktuell. Per Nilsson har forutsett Sverigedemokratenes fremvekst. De anvender en del av de samme populistiske grepene som ”Rettferdighetspartiet”, der også kritikken av den politiske korrektheten er sentral. Boken omhandler et fenomen som vokser, og den gir perspektiver på mekanismer som ikke alltid er lette å forstå. Språket i boken er ukomplisert, og det er en ungdomsbok som godt tåler å leses av voksne også.
Klassiker ! Startet på egen hånd bølgen som bidro til Batman-filmene, som hadde sterkt fallende kurve, før de ble rehabilitert ved de siste to filmene. Tegneserien er fabelaktig, man kan se Millers påvirkning fra Japan og film-mediet, og figuren Batman har aldri vært så kompleks som her.
Kanskje ingen klassiker innen Batman-utgivelsene, men definitivt en av de beste, mye på grunn av at alle erke-fiendene blir presentert på ett brett; Jokeren, Pingvinen, Solomon Grundy, med fler. Den ultimate Batman-utgivelsen er som alle vet "Batman returns" fra 1986 av Frank Miller/Lynn Varley.
Klassiker ! Bland ungdom, seksualitet, grøss, i en suburbian setting, USA på 70-tallet, og du har denne mastodonten av en fortelling. Tenk David Lynch og Blue Velvet ! Knallbra, og med sorte tegninger som fremhever stemningen.
Leser denne på nytt nå, etter å ha gått til innkjøp av Deluxe-versjon.
Vrir om på Arthur-mytologien i en sci-fi versjon, og gjør dette bra, men boka var også en av de første som kom fra Vertigo, og som rettet seg mot voksne lesere. Navn som Bolland, Moore, Gaiman og andre "brits" dukket opp.
En bok jeg ble hekta på, og har siden fulgt tegneren. Fortellingene om Amy Racecar er ufattelig bra mediekritikk, og dette er tegneserienes svar på Tarantino - vold med en ekkel bismak !
Både Faulkner og Steinbeck skriver lett. Temaene de behandler kan være tunge dog - som i "mørke".
Jeg vil også tro at de er samme sak.
Du vet sikkert dette, men hardcover er ikke nødvendigvis bedre kvalitet enn paperback. Tradisjonelt er bøker med stive permer sydd og limt sammen, mens paperback "bare" er limt, og derfor mindre holdbare. Men i vår tid er også hardcover ofte bare limt. Med stiv rygg kan det føre til at boka sprekker. Da er faktisk en paperback-utgave ofte bedre. Papiret i hardcover er heller ikke nødvendigvis mer holdbart enn papiret i paperbacks.
Det var dagens foredrag - på siden av saken :)
Forbrytelse og straff - Fjodor Dostojevskij
Utrolig vanskelig, men jeg tror kanskje det mest nyttige for absolutt alle hadde vært å lese en grundig verdenshistorie, eller eventuelt en lærebok i demokrati.
Hei, bokelskerinnen. Ser vi stort sett har klassikere felles. Ser du også liker krim, serier, vampyrer, alternative ting, journalistikk, historie - litt av hvert, og ikke så mye fantasy.
Jeg tror kanskje du ville likt "Kafka on the Shore", av Haruki Murakami. Den er noe helt for seg selv, og jeg tror du ville likt de metafysiske dimensjonene i den. Jeg har selv nettopp lest "a Short History of Tractors in Ukrainian" av Marina Lewycka - en effektivt fortalt og rørende historie, som også forteller litt av historien til Ukraina. Den kan jeg også anbefale. Og siden jeg mener alle burde ha mer surrealisme i hverdagen så anbefaler jeg til slutt "Labyrinter" av Jorge Luis Borges.
Harry Potter bøkene er en av mine favoritt bøker :) men har likt dem fra jeg var ca. 10 år, og leste de første på norsk og gikk over til engelsk på den 3 boka(når jeg hadde hatt mer av det på skolen). Så de har fulgt meg ganske lenge, var veldig trist når jeg var ferdig med den siste boka. synes at de er spennende og godt språk, forsvinner inn i en annen verden når jeg åpner boka. liker dem best på engelsk, men den norske oversettelsen er god.
"snudde ham om ryggen"- fra mengele zoo.
Jeg bruker alt mulig som bokmerker(av ting jeg finner når jeg er ferdig med å lese). linjaler, kvitteringer, ark. og smussomslaget. liker best bøker med sånn liten tråd i midten du kan legge inn. så kan man se hvor langt du har kommet, og hvor mye som er igjen.