Bokelskere.no

Nå er jeg ferdig med boka! Jeg velger å ikke skjule teksten nå som leseperioden er over.
Jeg har brukt tid på denne boka, noe av årsaken har vært lite lesetid men jeg må desverre også si at jeg ikke ble like engasjert i alle delene av boka. Jeg trivdes med kapitlene der det var handling mellom mennesker og dagliglivet deres. Så skumma jeg feks der Winston leser den boka han fikk av O’Brien. Kjeda meg en del og opplevde flere ganger å måtte lese hele sider om igjen fordi jeg hadde tenkt på noe annet mens jeg leste. Når det er sagt så kan jeg likevel forstå at dette er blitt en klassiker. Den ble utgitt første gang i 1949 og tok for seg ting som sikkert var en helt ukjent tanke for mange, feks det å leve med skjerm på veggen hvor myndighetene følger med på deg. Det må jo ha vært veldig nytt og skremmende å tenke på. Hadde boka vært skrevet i dag er jeg ikke sikker på om den hadde blitt en klassiker?

Enig med kommentaren til Monica; mye av det som han skrev som dystopi/sci-fi er jo virkelig en realitet nå. Det er jo det som blir så spesielt mtp at den er skrevet for så mange år siden. Man må jo bare håpe at det aldri skal gå så langt med verden vi lever i, selv om det faktisk kan minne om enkelte land/regimer nå…
Verden som beskrives i 1984 hvor målet er at ingen skal ha noe eget ved seg, alle skal tenke det samme, føle det samme, slutt med seksualliv osv, det virker som et ufattelig mørkt og trist sted å være.
- Hva tenker dere om Big Brother?
Jeg tenker at dette må være en oppkonstruert «person». Winston tenker jo ila historien over hvorfor ikke BB blir eldre. Jeg ser for meg at det er en gruppe på toppen av systemet som egentlig styrer, men at BB er laget for å ha noe konkret å få befolkningen til å tilbe. Hva tenker dere?
- Og ble Winston virkelig overbevist? Boka slutter med at det kan se slik ut, men det var virkelig ikke lenge før dette at han møtte Julia og la armen rundt henne.
- Jeg er også undrende til at Winston og Julia ikke ble skutt, slik det tydeligvis var vanlig å gjøre. Eller betyr det at ingen andre egentlig ble det heller? Kanskje de som ble borte, lever i beste velgående et annet sted?
- Og hva var poenget med torturen og «room 101» (leste den på engelsk)? Det virker som poenget var å få de til å svike sin kjære. Så mye tortur og plage og så blir man sluppet ut med en gang man ber for seg selv og ber de ta den andre..?
- Ble det rotte-tortur for Julia? Det ble kommentert et arr i ansiktet hennes når han møtte henne etter at de slapp ut.

Og så lurer jeg på en ting til; Da jeg leste, var alle menneskene i boka asiatiske i mitt indre bilde. Kanskje fordi de i feks Japan er kommet langt med tekniske duppeditter? Bare jeg som så de som asiatiske av utseende? Jeg tvang hodet til å se de for meg som kaukasiske, men hodet ville ha det til at de var asiatiske.

Det begynte dårlig, trodde jeg omtrent ikke skulle finne mer enn et par.
Men endte på 17! Ikke mange ift 100, men helt greit. Har nok 4-5 ulest i hylla, så bare jeg får lest de, er jeg over 20.

Jeg leser «1984» av George Orwell. Leser den sammen med dystopisk lesesirkel her inne, leseperiode juni. Tia går så innmari fort og det er mye å drive med ute når det ikke regner, så jeg henger litt etter. Kommet ca halvveis og begynner engasjere meg i den. Tok litt tid, særlig første 50 s syns jeg var trå. Leser den på engelsk.
God bedring!

God lesehælj til alle!

Ser ut til at vi har en ganske lik opplevelse av denne boka!
Til det siste spørsmålet ditt er jeg litt usikker. Jeg ble frista av å lese den, men kan godt være jeg er litt sær på hva jeg velger og at mange helst unngår det..

Flott og utdypende innlegg!
Nei, vi får vel ingen forklaring på hvorfor Bjørndal-folket er harde og inneslutta. Jeg ser vel for meg at andre i bygda også er det pga tiden de levde i og strevet det var med å brødfø familien. Samtidig får man gjennom teksten inntrykk av at de på Bjørndal kanskje er litt ekstra «harde». Likevel er inntrykket at de er ganske mjuke inni. Kanskje det var det disse kvinnene som kom dit så.

Er det flere som har lytta til Henrettelsespodden? Gjennom historiene der, lærer man også mye om den tiden de levde i på 1700-1800- tallet. Og mye tyder på at det var harde tider. Lite mat, kaldt på vintrene, fattigslige hjem, lopper og lus.. Mye drikking og støtt og stadig knivdrap eller slossing som endte med døden.
Kan være Gulbranssen var ganske treffende, selv om dette muligens ikke var det han ønsket å oppnå å formidle med denne boka.

Ut fra det du skriver så er det bylivet og utviklingen i samfunnet det er en «hyllest» til, er det det du tenker? Kan i grunn se hva du mener med det, sjøl om jeg ikke tenkte det underveis i lesinga. Boka er forsåvidt skrevet slik at man stort sett får positivt inntrykk av byen, men jeg var nok litt for oppslukt i beskrivelsene av bygda og naturen til at jeg tenkte over det.
Kan det være at disse på bygda er så innesluttede fordi de lever et hardt liv? Vil tro livet på den tia bar preg av hardt arbeid fra morgen til kveld for å sikre seg mat og ved og vedlikehold av gårdsdrift og jord generelt. Positive skildringer av kvinner fra byen ja! De kommer og piffer opp på gården og i livet til disse karene.

Det handler nok ofte om smak og behag når man skal diskutere en bok. Jeg for min del er ikke veldog glad i feelgood-bøker. Denne boka handler også mye om kjærlighet, men jeg det er ikke det det er mest av. Jeg har nok veldig sansen for historiske fortellinger, og gjerne med en dæsj melankoli.

Jeg synes tekstene hans og skrivemåten er gjenkjennbart, også i de bøkene som ikke tilhører serien. Selve serien er god gjennom alle bøkene. Det er spennende og det skjer ting! Men det er vel som med mange serier, at bok 1 er best. Jeg tenker det er noe med at da er det nytt og man oppdager noe bra. Jeg tenker i alle fall at det derfor første bok får det ekstra poenget. Men alle 4 bøkene oppleves som bra altså!

Denne hælja leser jeg Danelovs land av Bjørn Andreas Bull- Hansen. Dette er fjerde bok i Jomsviking-serien, og pr nå aner jeg ikke om det også er den siste?
Denne forfatteren er blitt en favoritt og jeg har lest mange bøker av han de siste par årene. Det var første boka i Jomsviking-serien som gjorde at jeg oppdaga forfatterskapet.
God temperatur har gjort at jeg har fått lest både ute og inne denne hælja. Kan anbefale denne serien videre!

Men er det ikke forelskelse og slekters gang som er selve livet og dermed også et tema som er naturlig å skrive om?

Jeg syns den var kjempebra! Ble en favorittbok! Den er ganske svulstig i måten ting beskrives, men jeg lot meg falle for det. Jeg har beskrevet hvorfor, i egen kommentar. Hva legger du i platt? Tenker du at den er intetsigende på et vis?

Lest ferdig!
Denne boka gikk rett inn som en favorittbok hos meg og jeg har gitt den terningkast 6. Hva som gjorde den så bra? Det må være en blanding av naturbeskrivelser, men også beskrivelser av mennesker. Boka trykka nok på noen nasjonalromantiske knapper hos meg, det melankolske ved den norske levemåten den gangen. Har ikke alle nordmenn noe av dette ved seg den dag i dag?
Forfatteren beskriver både natur og mennesker så detaljert, at man blir raskt kjent med både området og folka han skriver om. Selv bor jeg i de dype skoger (Elverum), og liker svært godt de beskrivelsene han har av skogen, naturen og dyrelivet. Biter meg merke i at dyrelivet var mer rikt den gangen. Likte også veldig godt beskrivelsene av husene og hvordan krokene inne ble mørke når kvelden falt på. Glomdalsmuseet ligger i Elverum. Jeg går mye tur rundt disse gamle bygningene som er fra blant annet den tia som beskrives i boka. Har kikka inn i mange av disse og så det veldig levende for meg mens jeg leste.
Særlig to begivenheter var ekstra flott å lese. Den første var da de for første gang på mange år skulle til kirka på juledagen. Den turen med hest og slede og bjeller og fakler; jeg hadde høy puls og var blank i øya mens jeg leste! Fantastisk! Den andre var også sledetur, og det var da majoren og datteren skulle fra byen til Bjørndal for å feire jul. Utrolig flott. Bare beskrivelsen av hestene var jo nok til å få høy puls. Så mye kraft og tydeligvis også spesielt store og flotte hester fra Bjørndal.
Artig å lese om hvor overtroiske de var den gangen også. Både ift tusser og troll i skogen, men også nissen som mata favoritthesten.
Skrivestilen og ordbruken er nok også noe av det som gjør at dette er en favorittbok. Feks «han var elghøy og litenmjuk og dyremjå..». Og «skranglesjuk». Koste meg virkelig da jeg leste disse uttrykka!

Jeg skjønner hva du mener. Likevel opplevde jeg det ikke som en forherligelse. Det var flere personer som ble beskrevet positivt, særlig kvinner. Til og med slemme Elisabeth ble beskrevet som vakker. (Men det er jo nesten det eneste positive med henne som ble beskrevet også.) Jeg tenker kanskje det har noe med den beskrivende måten forfatteren forteller på. Han beskriver både natur og mennesker voldsomt detaljert. At de på Bjørndal beskrives så flott, er kanskje for at vi som leser skal forstå at det er de vi skal like/holde med? Og at vi skal forstå at de som blir sett ned på der oppe i Nord, egentlig er en flott familie bestående av gode mennesker. Bare noen tanker.

Det er mer gjenkjennelig ja! Måtte le her og ja! Lurer på hva en bok med det navnet ville inneholdt?! Hahaha.. :)

«Syng med dem som svømmer» var en artig tittel! Og i såfall en ny tittel for Mytting sin bok :)

Ser frem til å høre fra flere om denne boka!

Det blir nok ikke barnetog for min del, men sønnen min er russ i år, så russetoget skal jeg få med meg! Jeg har invitert foreldrene mine og ei søster til å bli med. Så tar vi middag og kake på verandaen hos meg.
I hælja jobber jeg netter, så jeg leser ikke mye, men det blir alltids noen kapitler. Leser Harpesang av Levi Henriksen. Dette er første bok jeg leser av han og jeg kjenner at jeg virkelig koser meg. Han skriver godt og samtidig er det ei fin historie han forteller. Jeg liker denne type bøker; de som handler om mennesker og ders liv og relasjoner. Kommer nok til å lese mer fra denne forfatteren.

Jeg hadde ikke lest en eneste omtale, så kanskje det hjalp litt? Den kommer ikke helt på topp altså, men syns det var en bra bok ja!

Dette er en historie full av svart humor og klisjeer! Og dette med klisjeer er så fremtredende at jeg regner med det er bevisst fra forfatterne. Selve historien er troverdig og bygges opp på en bra måte. Det er alvorlige hendelser og ekte krim, selv om det som nevnt er en del svart humor. For min del kunne man hatt mindre talespråk i det skrevne språket. Men tror kanskje dette handler om at det skal være litt annerledes. For mange vil det sikkert funke bra. Mens jeg leste, følte jeg veldig sterkt at dette kunne vært en tegneserie for voksne. Vet ikke hvorfor.. men den var Roger Rabbit samtidig som den var ekte, på et vis. Artig lesning! (Nb! Leseeksemplar tilsendt av forfatterne.)

Den norske bokklubben la ut et spm her om dagen på instagram, om hva som er favorittboka til folk. Mange hadde kommentert med denne, så jeg har også en forventning om noe bra. Så får vi se hva diskusjonen vil vise etterhvert. Ser uansett frem til å lese den!