HUSJ!

Ein liten identitet -
Redd for å vakne -
Langsamt - men brått -
sletta av ein annan som gispar lystig
og fyller augo
med alt som melder seg her: Å!
Nå skal det bli godt!
Å stå opp!
Og vaske seg!
Og gå ned trappa!
Og få seg frukost!
Dette er meg!
Her og nå!
I dag!

Kaffikoppen smilar til auga
som speglar seg: Neimen, er det du -
nå alt?

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

Ja, den kunne vært god hvis den var blitt kraftig beskåret!

Den er på 1148 sider ...

Terningkast 6 av Guri Hjeltnes i VG og 5 av Inger Bentzrud i Dagbladet!

Men alle forståsegpåere har jo likt den så godt! 😉

Jeg må med skam melde at jeg ikke ble like revet med av dette bejublete eposet som mange andre har blitt, - skjønt jeg vet faktisk også om folk som har gitt opp underveis.

Det er jo i utgangspunktet et fantastisk flott prosjekt, - å følge en familie gjennom mer enn hundre år og se hvordan livet til enkeltmedlemmer blir preget av både tiden de lever i og av slektens medlemmer og historie. Forfatteren bruker innledningsvis et fascinerende bilde av et vakkert teppe hvor hver person er en tråd, og hvordan disse danner et mønster og blir til et nydelig teppe, sett i sammenheng. Men jeg vet dessverre ikke hvor vakkert dette bildet egentlig ble, til det var renningen, som var laget av tid og sted, for preget av verdens ondskap under revolusjoner og i krig, samt av et paternalistisk samfunn, - som forøvrig også rammet mennene. Det er hovedsakelig kvinnenes skjebner vi leser om her, og de blir faktisk uhyggelig like, - og det går stort sett ikke så bra med dem. Dette skyldes imidlertid ikke bare de ytre omstendighetene, - det skyldes også deres personligheter, psykiske reaksjoner og valg. Vi følger dem tett, litt for tett etter min oppfatning, alle deres tanker og følelser blir utmalt til det kjedsommelige, vil nå jeg si. Så selv om jeg til tider ble revet med av handlingen og syntes det var interessant å følge den historiske utviklingen i Georgia, ble jeg lei av det ordrike tankespinnet til hovedpersonene, som jeg heldigvis ikke kjente meg igjen i, - jeg gledet meg bare til boken endelig ville ta slutt!

Nei det er bare dikt - herlige dikt.

Jeg hentet boken min som jeg hadde bestilt i går. Rosemalte selfies - og omvendt av Einar Økland. Etter at eg så programmet om Einars veg (sett det flere ganger) ønsket jeg meg bøker av ham. Finner han inspirerende hvordan han ser verden rundt seg på. https://tv.nrk.no/program/KOID75006820

ETTERPÅ

Mine venner
er ofte gløymde,
Umistelege er er dei likevel
alltid.
Kvar gong
dei viser seg.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

Meninger

Altfor ofte
snekres meninger
av pinner, papp og pumpespiker,
pyntes med penselstrøk
og velsignes med håp om vindstille dager.

Men meninger bør du bolte
til grunnfjellet i deg,
tømre dem
av uhøvlet tre,
av eik og douglasgran,
så de kan stå støtt i stormen.
Etterpå
kan du alltids
finne frem høvel og sandpapir
og en skvett maling.

Stig Holmås, Innom, 2019

Akkurat nå

Akkurat nå
vet ingen hvor du er.

Du har sneket deg vekk
for en stund,
dratt til et hemmelig sted
for å være helt alene.
Du sitter på huk,
for eksempel bak en stor stein,
helt i ro,
og igen,
absolutt ingen,
vet hvor du er.

Den myke mosen under føttene dine.
Og alt rundt deg
er stille,
og du
er
helt alene.

Stig Holmås, Innom, 2019

Nå har jeg kost meg med å se filmatiseringen av Ved Vejen én gang til, og jeg oppdaget da noe utrolig fascinerende som har gått meg hus forbi tidligere. Det øyeblikket da forfatteren så den ukjente kvinnen i vinduet, som jeg har fortalt om ovenfor, er tatt med i filmen! Vi ser Katinkas drømmende ansikt i vinduet idet et tog kjører forbi, og i togvinduet ser vi et kort øyeblikk en "herre" som ser mot henne, - utvilsomt Bang selv! Fikst og dyktig gjort, - en slags filmatisk intertekstualitet! Så nå kunne jeg ikke dy meg, men er i gang med å lese Ved Veien for tredje gang!

STILLHETEN

Stillheten har også sin stemme,
Du hører den hviske
i grankronene om høsten
eller en havnatt under månen
når tidevannet møter nakne strender.
Jeg er her nok, sier stillheten,
bare så du vet det,
jeg er her nok.

Stig Holmås, DIKT: Innom, 2019

Selv så vondt det er å savne noen du elsker
så er det også
en stor skjønnhet over det;
Det er den reneste og mest sårbare
formen for sorg,

en sår ømhet som faller og faller
som mykt regn
over alt det du tenker og drømmer om

Stein-Roger Olsen

Det lille lyset

Det lille lyset,
ditt eget brennende sinn,
blender deg:
Den som går
med løkt i mørket,
han ser ikke stjernene.

Hans Børli

Drømmene

Mine vidløftige drømmer,
så flyktige og skjøre, utsatte
som doggtung kingelvev
spent ut over ei glenne i skogen
der elgen ofte kommer lufsende
i smådilt over måsan
med horngreipa høgt løftet.

Hans Børli

Dikt om livet

Før du går ut fra noe,
tenk etter,
før du dømmer,
prøv å forstå,

Før du sårer,
kjenn etter,
vær et medmenneske,
her og nå.

tekstforslag.com