Den som litet heve, han myket misser.
Forstår jeg deg riktig når diskusjoner om bøker kommer under Sist sagt.
Jeg bruker forsiden og ønsker ikke å endre på det. Kan man få mulighet til velge hvilken side man ønsker at programmet starter fra når man klikker seg inn på Bokelskere.no?
hehe dessverre så finnes der ingen fasit. :)
Min glede ble til vrede.
Jeg forstod det.
Svakeste punkt tilstede:
Mitt eget hode.
Det kann ikkje alle få største Stykke.
født 2. april 1805,
død 4. august 1875
Wikipedia
I 1835 debuterte også Andersen som eventyrdikter med et lite hefte med fire eventyr, men det var det nesten ingen som la merke til, og han vektla det heller ikke i noen særlig grad selv. Det skulle det ta lang tid og mange eventyr før han så gjorde.
I de følgende år skrev han flere skuespill og romanene O. T. og Kun en Spillemand. Etter en reise (1840–41) til blant annet Italia, Malta, Hellas og Tyrkia, ga han i 1842 ut reiseskildringen En Digters Bazar. I 1857 var H.C. Andersen på besøk hos den engelske forfatteren Charles Dickens i England, og i 1862–63 reiste han i blant annet Spania og Marokko, skildret i I Spanien.
Det var likevel med eventyrene, at H.C. Andersen fikk den største suksessen, som vennen H.C. Ørsted hadde spådd. De er oversatt til mer enn 100 språk. Blant de mest berømte er Fyrtøyet, Prinsessen på erten (1835), Den lille havfrue, Keiserens nye klær (1837), Den stygge andungen (1843), Snedronningen (1844) og Piken med svovelstikkene (1848)
Ja jeg er så glad at jeg endelig har fått tak i bøkene. De er på vei. En ting er å lese eventyrene en annen er å analysere dem. Det er nå engang slik at det er teksten i bøkene som setter igang tankevirksomheten. Man trenger jo ikke være enig i det skrevne ordet, men det er en start.
Å nei! Nok en forfatter som vet når et barn (Charilie, kjære vakre Charlie...) ble unnfanget. Spesielt irriterende er det når han vet at den dagen det skjedde var like ETTER bryllupsreisen (som mellom linjene sagt ikke akkurat var en studietur med avholdenhet som tema, naturlig nok). Er det mulig? Jeg hater den slags søl. Mageplask etter en lovende start, og jeg er stinn av bange anelser....
Det var merkelig. Godt det kommer fram så man kan gjøre noe med det. Stammer det fra forlaget? NORGES OLJEHISTORIE er nå engang ikke Berrføtt i barndommen.
Ismail Kadare (f. 1936) er en albansk forfatter med en svær produksjon av bøker på sin merittliste. Det er ikke så mye jeg vet om denne forfatteren, rent bortsett fra at han er ansett som Albanias fremste forfatter i dag. Dermed er han en forfatter jeg absolutt føler at jeg burde lese noe av. Da øynene mine falt på denne lille boka sist jeg var innom et antikvariat, var jeg derfor ikke sen om å plukke den frem. På Wikipedia kan jeg lese at han i sin tid kom på kant med albanske styresmakter, og at han i perioder ikke fikk lov til å publisere noe. I 1990 søkte han om asyl i Frankrike. Kun seks-syv av hans bøker er oversatt til norsk.
"Tre sørgesanger fra Kosovo" utkom på albansk i 1998, og det eksemplaret jeg sitter med utkom i 1999, oversatt fra fransk. På forlagets nettsider kan jeg lese at boka er utsogt og ikke kommer i salg igjen. Dermed er man henvist til antikariatene eller bibliotekene dersom man ønsker å få tak i den.
"Aldri hadde det hendt at freden kom styrket ut etter rykter om krig. At det etter håp om fred brøt ut krigshandlinger, var derimot nesten alminnelig på den store halvøya.
Man hadde iblant følelsen av at halvøya virkelig var vidstrakt, at det var plass til alle på den - til atskillige språk og religioner, til ti-tolv folkeslag og statsdannelser, kongedømmer og fyrstedømmer, for ikke å si tre keiserriker, hvorav to - serbernes og bulgarernes - var beseiret, mens det tredje, det bysantiske, til skam for seg selv og for hele kristenheten, hadde underkastet seg tyrkerne.
Men det kom andre tider; folk forandret mening og landområdet virket altfor trangt. Denne følelsen av trangboddhet oppsto ikke så mye av gnisningene mellom territorier og de ulike folkeslagenes språk, som av levninger fra gamle dager. Det var gammelt nag som de angjeldende folkene gikk og ruget over i ensomhet, helt til den dagen da alt virket uutholdelig ... " (side 7)
Våren 1389 skjedde det noe helt usedvanlig på det som etter hvert fikk navnet Balkan:
"Det var det som skjedde denne våren i 1389, da det nesten øyeblikkelig etter den første nyheten som innvarslet en helt ualminnelig fredsperiode, dukket opp en annen som gikk ut på at det ville bli krig, og at det også kom til å bli noe utenom det vanlige." (side 9)
Det store slaget skulle nemlig komme til å stå på Kosovosletten (eller Svarttrostsletten), hvor serberne tapte i kampen mot tyrkerne. Kadare har en noe distansert fortellerstil når han beretter om det som skjedde i 1389, og som senere - nærmere bestemt i 1989 - ble brukt for alt det var verdt for å hisse til krig på Balkan under Serbias statsleder Slobodan Milosevics ledelse. I tre små beretninger - derav tittelen "tre sørgesanger" - får vi høre Balkans svar på våre norske skalde-historier, om kriger og seire, gammelt nag og hat og "om hvordan menneskene her for alltid siden har vært bundet av sin fortid, ute av stand til å frigjøre seg fra sine gamle lenker av uvennskap og nag" (sitat fra smussomslaget). Bunner all ufreden i denne delen av Europa i en gammel forbannelse og et lik som ligger begravet på sletten?
Selv om denne boka bare rommer 100 sider, har jeg brukt litt tid på den. Ikke fordi den på noe vis er tungt fordøyelig, men mer fordi det var mye jeg ønsket å tenke litt rundt før jeg gikk videre. Mange ulike stemmer slipper til, og helt til slutt er det den døde, han som ligger begravet på sletten som får tale:
"Tiden har gått. Fem århundrer har henløpt siden den dagen som så meg stupe. Og så hundre og søtti år. Så seks hundre. Jeg er fremdeles her, alene i min türbe, under den lille flammen på denne usle lampen. Larmen fra dem, liksom havets bulder, vil stadig ikke ta slutt.
... Allah! Nå er det over ti århundrer og jeg er lei av å ligge i ensom majestet i den kristne uendeligheten. Iblant, i de dystreste stunder, undres jeg på om det ikke er mitt blod som er opphav til alle disse redslene. Keg vet at dette er en vanvittig hypotese; likevel bønnfaller jeg Deg, Herre, i min ikke-væren, om endelig å innvilge meg glemsel! Gjør så mitt blod blir trukket ut og ført bort fra denne iskalde sletten. Og de må ikke nøye seg med å fjerne blyvasen, men pløye opp og spavende jorden under mitt telt, der hvor bakken først ble innsatt med dette blodet. Ja, min Gud, rydd jorden godt omkring meg, for det skal bare noen dråper til for å romme fortsettelsen av all verdens erindring ..." (side 99 - 100)
Dette har nok vært høstens store overraskelse så langt og jeg er veldig klar på at denne boka fortjener terningkast fem. Først og fremst fordi jeg opplevde det språklige som svært godt og dernest fordi det var fascinerende og interessante historier som ble fortalt.
Det kunne være veldig interessant å høre om det er noen andre som har lest noe av Ismail Kadare, og som har et og annet tips å komme med i den forbindelse!
Det er vel ikke slik
at jeg fortier det.
Jeg tror det bare ikke
før jeg sier det.
Den som hatar, dømer ikkje rett.
Ja, det er stas med nye produksjoner og utgivelser av eldre saker. Her er linkene: Christiania og Den røde enke. Skal få lagt inn bilder av lydbøkene.
Forfatteren var gjest hos Skavlan på fredag.
Det eneste jeg kan komme på er å søke i google på Tittel av forfatter. Det vil komme opp mange nettbutikker når man blar seg nedover og videre til neste side. Selv så har jeg et klippe nettbutikker som jeg søker på og får opp prisen. Noen ganger kutter de frakt i utgangspunktet eller man må kjøpe over et beløp for å slippe frakt.
broer mellom oss: Tale- og tiebroer,
hatbroer, vennskapsbroer.
Broer som barberblad satt på kant
og broer av åpne allmenninger og brede penselstrøk.
Et nett av broer blyge
forelskelsesbroer, utslitte
kjedsomhetsbroer,
gledesbroer, sorgbroer, dødsbroer.
Likevel
står vi på hver vår side
når teppet faller.
Stuten kann vel stanga, um ein ikkje erter honom.
Jeg tror det er minst 10 år siden sist jeg brukte så lang tid på en bok som på 3'ern her. Jeg vet ikke helt hvorfor. 1&2 gikk fort. Synes ikke 3 var det samme. Når man spiller så mye på det overnaturlige tror jeg kanskje at det er fort gjort å tippe over i Mikke Mus-sjangeren. Er ikke helt overbevist om at han holdt seg på riktig side i 3'ern. Litt rart, for det overnaturlige var jo egentlig mer fremtredende i de to første
For noen år siden var jeg i et 80 års selskap. Der var det en venninne av vertinnen som leste et eventyr av H.C. Andersen og med tanker om/rundt eventyret. I et lite prosjekt så lånte jeg Symbolikken i H.C. Andersens eventyr av Duve, Arne som jeg leste litt i, men den passet ikke inn i det jeg holdt på med. Prøvde senere å låne boken på biblioteket igjen, men da var den ikke til utlån. Når jeg nå har fått tak den på et antikvariat så er jeg utrolig glad. Slike bøker er veldig fint å ha sammen med eventyrene. Da får man flere nivåer å lese eventyrene på. Om litt så er det 170 år siden de ble skrevet og utgitt og de er like anvendelige nå som den gang. Arne Duve har også utgitt Symbolikken i Henrik Ibsens skuespill som jeg også har i min samling.
Den som set seg høyt, kann lett koma lægre.