Titta på den du älskar. Lukta på henne. Prata med henne. Snart är hon borta.
Jag önskar att du var en liten sjöhästhanne med en sån liten ficka og at jag fick bo i den.
Varför ska jag tala sanning när det er sä enkelt at ljuga?
Alle psykiatriker är misslyckade psykopater og psykpasienter.
She didn't have too many firends, but that was okay; she had books and DVDs and she did well in school and now she had Lincoln.
diktet mitt blir forvirret av å ha tenkt på nynorsk men tenker 'shit happens'
da jeg var guttunge pleide jeg å spytte i brusflaska for å slippe å dele med noen, og som voksen har jeg alltid pleid å tungekysse jenta mi foran hvem det skulle være av delvis samme årsak
Afrikanerne pleier å si at menneskene ikke blir født den dagen de kommer ut av mors mage, men på det stedet og i det øyeblikket de unnfanges.
"You know what some old time bums used to tattoo on their arms:'BORN TO DIE.' As corny as that sounds it's basic wisdom." "What do you think the bums have tattoed on their arms now?" "I don't know. Probably something like 'JESUS SHAVES.'"
Haha. (Ja, jeg så at du hadde gitt den 6-er.)
Men bare for å nevne det, så liker jeg faktisk veldig mange "store fortellinger festet til papir", så jeg er en leser som evner å se innhold.
Okei, kanskje er ikke alle direkte julegaver. Men gavekort hos bokhandleren er noe jeg setter pris på. Dette lurte jeg med meg hjem rett etter jul.
Jeg syntes den var i overkant litt for enkel. Jeg synes jeg forsto den litt for "lett".
Det spiller ingen rolle hvilket sted jeg er, bare jeg skriver. Jeg tenker på den gamle amerikaneren som i sin alderdom var "glad to be anywhere." Slik er det også når man skriver. Fengsel eller himmelrike, pute eller spikermatte. Skriver jeg, er jeg i sentrum av mitt eget liv. Hjemme i meg selv.
Å være forfatter er ikke et yrke. Det er et liv. Jeg skrev i går. Jeg skriver i dag og kommer til å gjøre det i morgen.
Ja, jeg tror nok du må ha lest den som barn først for at den skal bli så spesiell når man er voksen. Jeg lest den ikke før jeg var godt over tyve, og jeg syntes ikke den var noe spesiell i det hele tatt.
Ja, why not? Jeg kastet jo ikke bort tid ved å lese denne, det endte jo med å bli en stor leseropplevelse!
Og det at jeg etterpå kan si at jeg har lest den og den boka er jo ikke det samme som at jeg har tenkt til å SKRYTE av det etterpå. Jeg mener vel mer at hvis jeg havner i en samtale på nachspiel om boka, kan jeg blande meg inn og ha noe å si. For jeg elsker å samtale om bøker, og sannsynligheten for å snuble over en samtale om Dostojevski er større enn å snuble over en samtale over... tja, f.eks. Nils-Øivind Haagensen (bare for å ta et eksempel på en forfatter jeg liker svært godt).
Enig! Likte best den første novellen, spesielt den sammenligneingen Arne har av eldre damer som er opptatt av designmøbler og de unge kidsa som er opptatt av loppiser.
Nå er det en stund siden jeg leste denne boka, tror det var i oktober, og jeg kan ikke si jeg husker annet enn bare to av novellene i denne boka: den om Arne og den om hun som er på vennemiddag hos ei annen venninne og så glemmer hun noe der og kommer tilbake og overhører en samtale. Resten har jeg glemt. Det sier jo noe om at denne boka ikke var helt det store.
Nei, noen er jo så heldige at de ikke bryr seg om kredibilitet. Men jeg er ikke en av dem.
Ja, ok, er det alt du har å si?
Ja, ok, er det alt du har å si?