Jeg satt på togstasjonen på Lillehammer, ved siden av en smattende sigøynerfamilie(/-gjeng?), mens jeg leste meg gjennom denne, satt og ventet på toget til Oslo S mens jeg spiste en baguett med rømmesild på tilbud kjøpt på REMA 1000 for det var det eneste jeg hadde råd til i hele verden akkurat da. Kunne ikke en gang sette meg på kaféen og drikke en kaffe mens jeg venta. Sånn er det alltid når jeg reiser hjem. Jeg har ingen penger. Sitter på ubehagelige stasjonsbenker og leser bøker og observerer folk, men å, som jeg elsker det. Håper jeg aldri blir rik og begynner å reise på komfortable, raske og kjedelige måter. Så lite jeg kommer til å få tenkt, lest og sett da. Og det er da noen kanskje vil spørre seg: Men skjedde det så mye i Mens vi ventar på Godot da? For der sitter jo bare Vladimir og Estragon og venter og venter og venter. Og hva venter de på? Godot. Men hvem er Godot? Og hvorfor venter de på ham? De vet det ikke, vi vet det ikke! Av og til venter man bare.
Boken handler om de samme menneskene, men er bygd opp novelleaktig. Hvert kapittel handler om en biperson i det forrige kapittelet, og historiene går over år. Det pussige er at favorittkapittelet mitt er det kapittelet som handler om barna til Sasha, det eneste kapittelet som ikke er skrevet som ren tekst, men som grafer, meningsmålinger o.l., det som er sett fra Sashas datters øyne, eller kanskje er det ikke pussig i det hele tatt, fordi jeg må ha lest de andre kapittlene for at dette kapittelet skal gripe meg sånn. Det er nemlig gjennom dette kapittelet at jeg blir rørt av forholdet mellom Sasha og Drew, når datteren deres beskriver dem i korte glimt og jeg vet ting som hun ikke vet.
Kathleen Rani Hagen som svar til kjell k :
16:12, 24. februar 2012 Diskusjon: NYE "Hvor og når i (bøkenes) verden er du nå? (tråd nr. 2)
Er i London 1923, Los Angeles 1949 og New York circa nåtid - i en og samme roman.
Emilie Geist siterer Franny and Zooey av J. D. Salinger (side 95)
19:22, 12. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
'I don't know what good it is to know so much and be smart as whips and all if it doesn't make you happy.'
Emilie Geist siterer Sent i november av Tove Jansson (side 126)
12:42, 12. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil ikke ha venner som er snille uten å bry seg om meg og ikke noen som er snille for å slippe å føle seg ille til mote. Og ikke noen som er redde. Jeg vil ha en som aldri er redd og som bryr seg om meg, jeg vil ha en mamma!
Emilie Geist siterer Sent i november av Tove Jansson (side 58)
12:39, 12. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.
Kathleen Rani Hagen som svar til Kathleen Rani Hagen :
19:52, 9. februar 2012* Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Du har et sted å løpe inn av Synne Lea av Synne Lea
Haha, cup of cake, man spiser jo ikke kake av kopper (vel kanskje flytende sjokoladekake). Mente jo te! 'Piece of cake' betyr jo noe annet.
Kathleen Rani Hagen som svar til Helle :
19:51, 9. februar 2012 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Du har et sted å løpe inn av Synne Lea av Synne Lea
Kitschy ja!
Kathleen Rani Hagen som svar til Helle :
14:07, 9. februar 2012 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Du har et sted å løpe inn av Synne Lea av Synne Lea
Å, jeg syntes forsida var grell.
Kathleen Rani Hagen siterer Howl and Other Poems (City Lights Pocket Poets Series) av Allen Ginsberg
19:07, 8. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Flowers which as in a dream at sunset I watered faithfully not knowing how much I loved them.
Kathleen Rani Hagen siterer Kjøkken ; Moonlight shadow av Banana Yoshimoto
18:02, 2. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
"Hva har du spist? Det høres interessant ut."
"Jaså, du blir profesjonelt interessert? Tja, det er altså tofu hele veien. Tofu og intet annet enn tofu. Det er godt, det er ikke det, men det er fortsatt bare tofu... Dampet egg med tofu, bakt og grillet tofu i misosaus, frityrstekt tofu, tofu med sitrusfrukt, tofu med sesamfrø - alt er tofu. Og gjett hva som var i en klare suppen? Bingo! Egg-tofu. [...]
Kathleen Rani Hagen siterer Kjøkken ; Moonlight shadow av Banana Yoshimoto
17:59, 2. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
I det gjennomsiktige kveldslyset begynte vi å spise det overdådige måltidet jeg hadde laget. Salat, pai, stuing, kroketter, frityrstekt tofu, kokt spinat med bonito-flak, bønnesalat med kylling (alt med egne sauser og dips), kylling Kiev, eddikmarinert svinekjøtt, dampede kinesiske shumai... mat fra mange forskjellige land. Vi spiste i timevis og drakk vin til. Vi endte med å spise opp alt, og ble stappmette. [...]
Kathleen Rani Hagen siterer Kjøkken ; Moonlight shadow av Banana Yoshimoto
17:56, 2. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
"Det å se så vakkert måneskinn påvirker sikkert hvordan man lager mat. Ikke i betydningen Se-månen-nudler, altså." Heisen stoppet brått. Da han sa det, kjente jeg meg hul i hjertet, som om han kunne lese meg.
"På en mer fundamental måte?"
"Ja, nettopp. På en mer menneskelig måte. Forstår du?"
"Ja. Og det er en forbindelse. Helt sikkert."
Jeg sa meg enig med en gang. Om man hadde spurt folk i spørreprogrammet "Vi spør 100 mennesker" hadde sikkert alle stemmene stemt i med "det er en forbindelse!" i gjallende enighet.
"Nettopp. Jeg tenker på deg som en kunstner. Når det dreier seg om matlaging... Ja. Du elsker virkelig å arbeide på kjøkkenet, ikke sant? Det er kjempefint." Yuichi gikk og nikket, enig med seg selv. Han gikk og hadde en samtale med seg selv.
Kathleen Rani Hagen siterer Kjøkken ; Moonlight shadow av Banana Yoshimoto
17:51, 2. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Mens jeg pugget oppskriften, laget jeg gulrotkake som inneholdt litt av min sjel. På supermarkedet kunne jeg stirre på en knallrød tomat og elske den helhjertet. På denne måten lærte jeg hva det er å ha det hyggelig, og jeg ville ikke kunne vende tilbake til slik det var før.
Før var jeg aldri redd. Nå har jeg bare lyst til å sove.
Emilie Geist siterer Fvonk av Erlend Loe (side 36)
15:54, 27. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Hva er ditt favorittpalindrom? spør han. Fvonk tenker seg om. Jeg har ikke noe favorittpalindrom, sier han etter en stund. Mitt er Yo, banana boy!
Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad er riktignok den første e-boka jeg kjøpte, men Wood Nymph Seeks Centaur er den første boka jeg leste på lesebrett. En bok som kanskje er den kjipeste FLB-boka jeg har lest (eller kanskje jeg holder på å vokse fra FLB?). Pinlig nok er det en slags datingbok hvor FLB beskriver de forskjellige mennesketypene i verden som mytiske figurer. Jeg er jo på en livslang egotrip (det er vi alle som én, vi mennesker flest liker bare ikke å innrømme det), så jeg kjedet meg etter at jeg hadde funnet min karakteristikk. Gå glipp av denne boka.
En fin diktsamling. Ikke like fin som Se på meg nå, men finere enn Et ansikt som minner om norsk politikk. Noen av linjene er så utrolig slående, gjenkjennende og fine at de bare kan være for seg selv. Se:
vi skulle alltid på kino og se en film om noe du hadde opplevd
og
[...] jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg
En gang i høst satt jeg på Norli i Galleriet og drakk rødvin og hørte et knippe av årets debutanter høytopplese. En av dem var Janne S. Drangsholt. Utdraget hun leste opp handlet om hovedpersonen Rakel som skulle på jobbintervju, og selve jobbintervjuet, men jeg skjønte ikke hva slags jobb det kunne være. Noe fishy, tenkte jeg, eller kanskje ikke. Det ante meg at det kanskje var en jobb som lignet jobben Julie tar i Charlotte Glaser Munchs Nødinngang. Jeg ble nysgjerrig og endte derfor opp med å plukke med meg Humlefangeren under en tur på biblioteket.
Humlefangeren handler om Rakel som drar til Japan for å studere og få sitt gamle liv på avstand. Der møter hun Saeki som har forbindelser til giftgassangrepet i Tokyos undergrunnsbane. Etter at jeg hadde lest boken, leste jeg sikkert fire-fem wikipedia-artikler om terrorhandlingen og sekten som stod bak og tenkte no way om jeg drar til Japan noensinne.
Altså, en spennende og interessant bok med overraskende (og kanskje litt usannsynlige) vendinger, men enkel. En kosebok hadde jeg sagt, hvis det ikke hadde vært for at temaet ikke er så hyggelig.
Sist sett
