Jeg ser at jeg har glømt å nevne novellesamlinger og lyrikk. Har lest bare en novellesamling utenom de jeg har lest på skolen. Foreløpig har jeg ikke møtt på en novelle eller en novellesamling som har tatt meg med storm. Det har derimot noen dikt gjort<3. Jeg har jo planer å få lese mer av de lyrikerne. F.eks. Arnfinn Øverland, Olav H. Hauge, Inger Hagerup og Arild Nyquist. Har lest alle lyrikkene til Tarald Stein forresten.
Hvert minutt er som en hel evighet.
Jeg får takke herren for det han har gitt.
Det finnes onde mennesker, det er sant, men andre har et godt hjerte. Og la oss være ærlig: de fleste av oss er verken det ene eller det andre.
Du kan ikke la hele livet ditt bli ødelagt på grunn av en erfaring, uansett hvor ille den er.
Jeg lurer på hvilken sjangrer du leser lite av eller ikke i hele tatt. De sjangrene jeg leser minst er Krim,Fantasy og klassikere. Men fantasy og klassikere er det jeg leser absolutt minst. De leser jeg storsett hvis jeg er nødt. Det er litt rart fordi jeg har lest og likt noen fantasy bøker og klassikere. Noen er til og med på lista over favorittbøker.
Hvorfor måtte alle bestandig prøve å dele verden inn i doble valg; svart eller hvitt, a eller b, dette eller det?
Det var både en velsignelse og forbannelse at når det gjaldt håndskrevne brev, i motsetning til e - post, kunne man ikke lese og gjenlese tvangsmessig hva man hadde skrevet så fort det var sendt. Man kunne ikke prøve å gjøre det usendt igjen. Så fort det var sendt, var det borte.
Jeg begynte med bildebøkene om to unger som gjorde ting for første gang. f.eks. første gang på sykehuset, første gang man får søsken.osv. Så var det ei and med i disse bøkene og så skulle man finne ut hvor mange ganger and var med på bildene. Hun var litt gjemt. Noen som husker disse bøkene?? Eg elsket nemlig disse bøkene<3. Jeg leste også kirkeboka jeg fikk som 4 åring i filler. Selv om jeg ikke likte så godt bøker som var realistisk så hadde jeg sans for både eventyrbøker og god natt historier bøker. Jeg vil påpeke at det ikke var eventyrbøker med de tradisjonelle eventyrene fra Asbjørnsen & Moe. Jeg elsket bøkene fra Anne Cath. Vestly og Thorbjørn Egner samt bøkene om To hus tett i tett. Når jeg ble eldre falt jeg for Katja bøkene til Ellinor Rafaelsen. I ungdommen fant jeg bøkene til Anne Karin Elstad og Arvesynd serien til Anne Lise Boge. Jeg likte også godt Elisabeth Bøkene av Hilda Stahl. Så husker jeg flere bøker som jeg likte. Men som jeg ikke husker hva heter. Irriterende.
Denne gangen. Hvor mange ganger kunne man la en mann få knuse hjerte ens? Hva feilte det henne? og hvis hun skulle være ærlig mot seg selv, måtte hun også spørre: Hvor mange ganger hadde hun knust hans?
Hvorfor trodde hun på alt folk sa? Hvorfor klamret hun seg alltid så bokstavelig til ord? Hvorfor trodde hun at hun kjente folk, når hun så åpnebart ikke gjorde det? Hvorfor forestilte hun seg at verden ikke endret seg, når den gjorde det?-
Jeg stirrer på ordet Krig i boken og kjenner at det er sånn det føles innenfor huden. Vil, får ikke, vil, men får ikke.
Tap
Vennine
oss mot verden
aldri mer
hvorfor?
Før jeg sovner, ser jeg for meg at jeg er voksen og sitter på en veranda med tærne i gresset nedenfor. Det er mye lettere å tenke forbi alt som ikke funker her og nå. Voksenlivet føles som et rent ark uten kruseduller på, som jeg kan fylle med akkurat det jeg ønsker og bare det.
I helga skal jeg se MGP fra Hjembyen min florø og delta på et Kristen arragament. På lesefronten skal jeg lese Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch. Så skal jeg bla i og lese litt i tre hvem, hva hvor bøker fra de siste tre årene. Ellers er jeg i en god leseperiode og har lest allerede 2 romaner denne uken.
Det finnes leseløvebøker som omhandler fotball og skumle historier ( de er i svart). Men vet ikke om de blir for kjedlige.Jeg husker desverre ikke titlene i hodet.
Har lest en Artikkel om en 14 åring som ble brutalt ranet mens han ventet i bilen når moren postet noen brev. 14 åringen hadde hørt mye lydbøker av Bjørn Sortland. 14 åring handlet slik en av karakterene ville ha gjort det. Det gjorde at han kom seg unna ranerene. Det er jo trist og provoserende at noen blir utsatt for ran.... Men det er jo fint at skjønnlitteratur kan være noe annet enn bare fine leseropplevelser...
Det er ikke oss det er noe i veien med, det er alle de andre. Det er de andre som skaper problemer. Kelnere og kuratorer.Vic. Og alle de som ikke vet om oss, men som garantert hadde hatt mange og lange og høylytte innvendinger hvis de hadde fått vite det. Det er omgivelsene som er problemet. Det er andre som sier at vi ikke kan være sammen. At han er for ung, at jeg er for gammel.
Hva er vitsen med å ha et talent om man ikke bruker det?
Noen sa en gang at forelskelse er nær beslekta med galskap. Jeg tror de var inne på noe.