Bokelskere.no

For selv om jeg ikke lenger forstår meg selv som personlig kristen, så mener jeg at ingen har rett til å diskriminere homofile, heller ikke på religiøst grunnlag. Å forskjellsbehandle og diskriminere homofile er like galt som å forskjellsbehandle og diskriminere på bakgrunn av kjønn, hudfarge eller etnisk opphav. Det er uakseptabelt og må bekjempes.

Selv om jeg er homofil hele tiden, så gjør jeg jo en rekke handlinger som ikke direkte relaterer seg til at jeg er homofil. Det at jeg er homofil er en viktig og avgjørende del av min identitet, men det er forsatt bare en del.

Man forandres av alt man erfarer.

Hver eneste dag avgjør vi hvem vi er, ved hva vi gjør.

Dere må ikke se for dere at tiden er en vei som rulles ut foran oss. Det er snarere slik at all tid - fortid,nåtid og framtid- allerede eksisterer.

Stol på deg selv. Du har et godt hjerte. La det vise vei.

[...] Hvordan skal man forstå nåtiden hvis man ikke kjenner fortiden?

Jeg har sluttet å gi andre mennesker skylden for mine egne vanskeligheter. Det er en vei som ikke fører noe steds hen. Jeg har sluttet å være offer og begynt å ta ansvar for meg selv.

Men jeg har lært av deg at det alltid hjelper å dele problemene med andre, ikke holde dem for seg selv.

Far sa alltid at talent er best i passe porsjoner. Altfor mye og altfor lite skaper alltid vanskeligheter.

I vanskelige tider som disse er mottet mitt grip dagen , for man vet aldri om det blir ens siste.

Det at hun hadde følt seg uviktig i morens verden - mer som et vedheng,noe ganske perifert - betydde ikke at moren hadde vært et dårlig menneske på bunnen. [...] Hun gjorde sitt beste. Du må tilgi henne, sa hun til sitt eget speilbilde. Du må gå videre.

Hele livet hadde hun vært omgitt av skjønnheten hun hadde sett så tydelig for første gang denne formiddagen, men hun hadde aldri tenkt over at den fantes der eller verdsatt den.

Jeg skulle ønske mennesker kunne vise glede like tydelig som hunder. Vi mennesker er så behersket.

Man kan planlegge livet slik man håper det vil utvikle seg, men uforsette ting vil alltid dukke opp. Og slike ting kan ingen legge planer for.

Mary ville så gjerne fortelle henne at det var viktig å huske på å leve. De unge trodde livet varte evig. Men så sto man der, ved begynnelsen på slutten, og angret på at man ikke hadde brukt tiden godt nok.

Alle har gjort et og anna dem trenger tilgivelse for.

Og det rare var at selv i tunge stunder , når hun følte at hun ikke ville få til å skape noe som helst, ble hun etter kort tid fullstendig oppslukt av arbeidet. Alt annet forsvant fra hodet hennes, som tåke som langsomt lettet. Tilbake var den nesten sanselige gleden over å skape. Det forundret henne like mye hver gang.