Bokelskere.no

Luft og minner. Jeg presser dem dypt inn i hjertet.

Spøkelset hennes er omsider hjemme nå. For det er det som skjer når vi til sist kommer tilbake til dem vi elsker, men har forlatt. Når vi til sist kommer tilbake til dem vi aldri har kunnet glemme.

Hvis man virkelig elsker, bobler det så sterkt fram at det flommer over hvis man forsøker å demme det opp. Til og med i atskillelsen, til og med i døden, beveger og forvandler kjærligheten seg. Den lever i minnet, i en berøring, en lukt, et sukk. Den forsøker å etterlate seg et avtrykk, som en fossil i sanden, et blad brent ned i stekende asfalt.

Det var slike dager Amalia Kalte <<spøkelsedager>>. Når man i andre menneskers skygge så de menneskene man hadde mistet og lett etter.

Det er to tilfeller av hudkontakt du husker resten av ditt liv: første gang du blir forelsket - og den personen holder deg i hånden - og første gang barnet ditt griper tak i fingeren din. I begge tilfellene er du knyttet til den andre for evig tid.

Alle mennesker har et minnebilde eller en erindring de holder helt for seg selv. Som de pakker opp som en skjult godtepose om natten. På den andre siden ligger drømmenes dal.

Jeg har alltid trodd på mystiske krefter. Man kan ikke studere unnfangelsen eller praktisere som fødselslege uten å bli slått av ærefrykt for menneskekroppens evne til å skape nytt liv. På medisinstudiet lærer vi at alt som er essensielt for livet, eksisterer langs kroppens midtlinje. Det samme kan sies om kjærligheten. Sinnet, hjertet, livmoren. Disse tre organene er kjedet sammen i en hellig dans.

Bøkene har vært mine bestevenner.

[...] I personen skjebnen har bestemt at man skal elske, hører man lyden av dem som ennå ikke er født.

Menneskekroppen er delvis vitenskap, delvis kunst.

Jeg vet så inderlig vel at hverdagene er livet. Men jeg vet ikke hvor mange eller få av dem jeg har. Jeg vet bare at jeg har dem og at de er begrensede. Jeg vet at det bare er jeg som kan leve mitt liv og bare jeg vet hva som er viktig i det livet og hva som gjør meg lykkelig. Akkurat nå er den beste tiden i livet mitt.

Å lese om at jenter og kvinner kan, gir styrke. Jeg har mye å takke Karin Sveen, Bjørg Vik, Tove Nilsen, Liv Køltzow og også Vigdis Hjorth for. De viste meg den friheten det gir å stå på egne ben.

Biblioteket. Med lukt av bøker, fortellinger, kunnskap,ord. Silje trekker inn den kjente lukten. Minnene kommer løpende. Eventyrstund med barnehagen. Bibliotekaren som leser høyt fra bildeboka mens hun og Jonathan sitter musestille i ringen og lytter. Og så på ungdomsskolen. Knisende, smugkikkende på faktabøkene om sex og erotikk. Røde i ansiktene og sprekkferdige av latter mens de gjemmer seg bak hyllene og betrakter de nakne kroppene nysgjerrige. Så begynner alvoret. Eksamener,skoleoppgaver. Time etter time på jakt etter bøker,forfattere, informasjon. Som nå. De smyger de seg inn mellom hyllene, leser på bokryggene, viser og forklarer entusiastisk for hverandre, sammenligner forfattere og glemmer fullstendig hva de egentlig kom for.Og havner som vanlig lent opp mot en hylle oppslukt i hver sin bok.

Ta følelsene ut gjennom dansen. Det går an.

Enkelte historier vil liksom ikke bare slutte. Selv om du lukker igjen permene og skyver boka under senga.

Slik er det med alt- det vert ber med tida.

Ja, en får ikke noe gratis her i livet, nikket Lina.