Jeg tror vi dessverre lese mer enesrettede enn før. Ikke at det er noe gale med det. Men ikke så gøy hvis du ikke leser det "alle" leser. Da må du lete litt mer aktivt selv som lete i forlagskataloger eller gå til de hyllene som ikke står fremst i bokhandelen hvor du finner kanskje 1 eksemplar av en bok istedfor de haugevis som ligger fremst i butikken.
Tanum sine bokklubber er reine bokklubber.
Livshøgstidsdagar som dåp, bryllaup og gravferd var viktige samlingspunkt for folket på sytten - og attenhundretalet, og det var faste lokale skikkar for korleis desse blei organsierte. Samlingane gav ei god avveksling fra slitet i kvardagen, og slekt og venner fekk høve til å møtast. Desse høgtidsdagane følgde livet fra vogge til grav og dei ulike hendingane hadde ulike markeringer.
Noen som vet om forlagene har gitt ut kataloger over årets bøker? jeg elsker å lese slike kataloger og plukke ut bøker jeg kunne tenke meg å lese .
Det har jeg opplevd noen ganger. spes. barne - og ungdomsbøker. Det ene er at du oppdager feil og mangler som du oversåg før. Det andre er at man ikke kjenner seg igjen i boka for du har "vokst fra" boka. Noen ganger vet jeg ikke helt hvorfor jeg ikke likte boken så godt. Frida - Med hjertet i hånden og Ellinor Rafaelsen sin serie om Katja er typisk bøker som jeg har "vokst fra". Men bøkene om Julie av Anne Karin Elstad fenget ikke like mye som i ungdommen og ikke vet jeg hvorfor. De var ting ved bøkene som jeg husker spesielt godt og som smeltet hjertet mitt før. Når jeg leste det på nytt kan jeg ikke skjønne hvorfor. Den beste forklaringen jeg kan komme på er at jeg har utviklet meg som leser.
La aldri en dag gå uten at du har gjort det beste ut av den. Den vil aldri komme tilbake.
Kjærlighet har ingenting med fornuft å gjøre.
Senere har jeg forstått at vi kan elske noen av hele vårt hjerte, selv om dette ikke betyr at den personen gjør oss godt.
Jeg tror på det sterkeste at visse ting er forutbestemt av Gud før vi trekker vårt første åndedrag.
Det er et hårfint skille mellom kjærlighet og hat.
Det hender at det skjer ting som forandrer oss[..]
Tenk om hun kunne holde dette øyeblikket, kapsle det inn for alltid.
Mødre forstår tilgir mer enn noen andre, og spesielt når det gjelder barna sine.
Livet er dessverre fullt av uforutsette farer og uventede ulykker, Roberto.
Selv om jeg er sint mens jeg skriver dette, klarer jeg aldri å være sint lenge om gangen. Jeg lukker øynene og ser morfar sitte i stua på Sørlandet mens han spiller på sag. Sollyset fyller rommet, og melodien er en rose er utsprungen. Så kort er veien fra det politiske raseriet til den private kjærligheten.
Jeg vil ta nærhet til familiehistorien min. Jeg er så uenig med SS -mannen Per Pedersenat jeg blir rasende av det han skriver. Jeg vil ikke frata ham ansvar eller skyld for krigsforbrytelser han må ha vært med på som frontkjemper. Men vi kan ikke klippe det ut, sette fyr på det, legge det i en skuff, late som ikke skjedde: Vi kan ikke klippe ut SS - portrettet fra maleriet av de lykkelig nygifte besteforeldrene mine uten å samtidig kaste ut restenav livet deres.
I følge Patrick Desbois finnes det to Holocaust - et østlig og et vestlig. Det vestlige var den organiserte, nærmest industrielle utryddelsen vi tenker på når noen sier nazisme. Det østlige begynte som et kaotisk massedrap som lenge var udokumentert og lite snakket om.
Det er ikke sånn at all religiøs tro eller politisk overbevisning fører til ekstremisme. Jeg tror det tvert imot er slik at dragningen mot det ekstreme fjerner deg fra de fleste av dine potensielle meningsfeller.
Samtidig antar jeg at Breivik foretok den samme virkelighetsfordreiningen da han drepte AUF-ere som SS-mennene gjorde når de drepte jødisk barn: Du tror mer på din egen ideverden enn på det du ser rett foran deg. Og i ideverdenen din er dette riktig å gjøre.
Konspirasjonsteorier vokser seg større og sterkere jo mer du mater dem[...]