BOKOMTALE: Tidsfikserne og månelandingen av Frode Eie Larsen og Jenny Lindqvist. Leseeksemplar fra forfatterne
Sigurd og Anne, begge 11 år, er tidsfiksere. De må reise tilbake til historiske begivenheter og rydde opp når Tidstyven har vært å ødelagt.
Fin serie som er lettlest og lærerik. Bakerst i boka er det en quiz, så du kan sjekke hva du har lært.
Faren til Rebekka dør i en ulykke. Når hun rydder låven der han hjalp ungdommer å mekke biler, finner hun et åndebrett. Kanskje kan hun få kontakt med faren hun ikke fikk sagt farvel til? Bestevennen Iselin har besøk av en gutt som kommer rett fra psykiatrisk. De blir med og prøver åndebrettet. Mystiske ting begynner å skje.. Dette er en bok med mørk og mystisk stemning. Det er mange interessante karakterer, og uventede vendinger underveis. Skikkelig spennende og grøssende godt skrevet! Jeg lånte umiddelbart med meg bok nr 2- den sorte bruden.
ok -:)
Personlig synes jeg det hadde vært høflig å spørre henne. Ajiniakra har drevet denne lesesirkelen alene i mange år.
Dette var en trivelig bok å lese - det er gamle dager i "Trondhjem", skrevet av en kjent byperson - for en "trondhjemmer" var dette litt av et funn - men den er helt sikkert interessant for alle som vil vite litt om vårt dagligliv for snart hundrede år siden. Mer om denne i Reading Randi
Grugledet meg litt til å lese Jomfruene, da Den tause pasienten ikke ble særlig likt for to år siden, men denne hadde en mer spennende tematikk
.
Jomfruene er ingen fast oppfølger til Den tause paisenten. Den inneholder bare noen få refereanser til den forrige boka, men ikke mye og ikke noe som er avslørende, så sånn sett har disse to bøkene lite med hverandre å gjøre. Michaelides skrev denne i leiligheten sin da det var nedstegning. Hvorfor det var nedstegning, trenger jeg vel ikke å forklare?
Hva gjør man ikke for å beskytte sine nærmeste?
Michaelides andre bok er om fortidens spøkelser og nye farer. Psykoterapeut Mariana, har mange utfordringer i kø. Hun er leder for gruppeterapi i London, som hun må utsette på ubestemt tid, for hun er nødt til å dra til Cambridge hvor Zoe studerer. Zoe er tantebarnet hennes, men hun og Sebastian hadde ansvaret for henne, etter at Zoes foreldre døde i en bilulykke. Nå er Mariana alene etter at Sebastian døde i en drukningsulykke for en god stund siden, men hun lever fremdeles med sorgen, og hun har ansvaret for Zoe alene. Zoe har ringt henne fordi en student er funnet drept, og Mariana bestemmer seg for å bli der noen dager. Hun blir fascinert og på vakt når det gjelder professor Edward Fosca. Han er svært populær blant studentene og Jomfruene, som er en kollokvium bestående av en gruppe kvinner som han er leder for. Disse kvinnene blir fort lagt merke til, da de er overlegne, vakre og de har en fordel av å ha profilerte foreldre.
Da et drap til skjer, blir Mariana værende for å beskytte Zoe av gammel vane, og samtidig er hun fast bestemt på å finne den skyldige, noe politiet selvfølgelig ikke liker. Mariana har sine mistanker, men kan en psykoterapeut ta feil?
Har sansen for akademiske thrillere
I likhet med forrige bok, er hovedkarakteren også denne gang terapeut, men det jeg likte bedre med i Jomfruene var den akademiske settingen. Det er noe gammeldags og uhyggelig med det. Jeg likte ikke Jomfruene fordi den er suveren eller byr på noe nytt, men mellom andre tyngre bøker, trenger man noe lett, og da er det kjekt med lett underholdning. Det fikk jeg med denne.
Det jeg ikke var like overbegeistret for var Marianas evige sorg og mas om Sebastian, avslutningen som var noe irriterende og det oppstod noen komedieaktig scener her og der. Men siden dette en thriller, skjer det jo som regel noe komisk, og ikke alt er like seriøst.
Likevel er jeg glad for at jeg ga boka en sjanse. Den har sine svakheter, men har lest verre bøker. Jeg likte mange av teamene og at han blandet inn litt gammelgresk. En utmerket pausebok, hvis man har dårlig leselyst, eller vil ha noe kjapt og enkelt.
Litt morsomt at Michaelides takker Uma Thurman i takketalen sin. Det var det eneste navnet jeg kjente til.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)l
Kan det være Alle blomstene i Paris av Sarah Jio?
Jeg lånte litt av en anmeldelse fra goodreads.com. Og der er det en del som stemmer med det du husker:
"It’s 1943 in Nazi-occupied Paris, France. Celine lives with her Papa and her daughter, Cosi. She runs a flower shop with her father and is in love with a French policeman, Luc, whose mother owns a famous restaurant—Bistro Jeanty. When Luc is sent away from Paris, Celine is left to take care of her family alone. And things take a turn for the worse when a yellow star is put on their flower shop’s door, closing it for good and securing their family’s terrible fate. Papa is taken away by the Nazi soldiers due to his Jewish heritage, while Celine is taken prisoner by a German soldier who takes special interest in her. Somehow, she's able to hide Cosi in her room, praying that one day, they’ll both find safety.
Meanwhile, over 6 decades later in Paris, a woman named Caroline is involved in a terrible accident on her bicycle. After several days in a coma, Caroline wakes up, but has no memory of who she is or where she came from. So she goes back to her apartment and tries to put the pieces back together of a life she can’t quite remember. When looking around her beautiful apartment, Caroline discovers a cigar box full of love letters dated 1943 from a woman named Celine to a man she loved, Luc. Even though Caroline has no idea who these people are, she feels deeply connected to them and wants to uncover what happened to this pair of lovers during WWII."
Tross politisk uenighet om det meste har har Carl I. Hagen og jeg alltid hatt en respektfull tone. Det samme kan jeg si om Siv Jensen. Så det var ikke meningsforskjellene som skapte den lille frysningen av ubehag den dagen Sylvi Listhaug dukket opp på min radar
Det er kanskje rart når en voksen person leser bøker som er beregnet for ungdom eller barn, men det er noe jeg gjør ofte, for jeg liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt av bøker i alle målgrupper.
Ikke alltid bedre med flere forfattere
I det siste har jeg lest mange gode bøker for barn- og ungdom, men noen ganger skuffer det i disse målgruppene også, blant annet med Ravnene av Kass Morgan og Danielle Paige. De er to stykker som skriver en bok sammen, men likevel føltes fortellerstemmene ganske flat og lite kreativt. Noe som er godt gjort da de er to ...
Konseptet var i grunn lovende hvis man liker litt mørk, urban fantasy med en del overnaturlige elementer som hekseri, magi og tarotkort. Det var derfor jeg ville lese denne. Men synes at alt dette ble utnyttet altfor dårlig.
Ravnene er om en studentforening, også kalt søsterskap siden det er kvinnelige medlemmer i boka. Studentforeninger er vanlig når det gjelder amerikansk college. De som er medlem av slike studenforeninger får ofte fordeler som er viktige, både når det gjelder den akademiske veien og det sosiale.
Rake motsetnigner
Boka er i hovedsak om to helt forskjellige jenter. Den ene er Vivi (kallenavn for Vivian) som aldri har hatt faste venner eller fast bosted, for hun og moren har ofte flyttet rundt. Nå som hun er gammel nok til å gå på college, ser hun frem til fire år på college. Hun vil gjerne komme seg unna moren sin som ofte er å se med tarotkort og som alltid varsler noe gjennom dem. Hun prøver å snakke med Vivi om å skifte mening når det gjelder college, for hun har fått et dårlig varsel. Men Vivi er bestemt for å dra og skaffe seg sitt eget liv, og nyte friheten. Kort tid etter at hun ankommer college, får hun høre om en rekrutteringsfest for Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene, som hvert år trenger nye medlemmer og det går rykter om at de er hekser, men er Vivi interessert i slike ting?
Den andre man blir kjent med, er Scarlett som har et ønske om å bli leder, siden det har vært en slags familietradisjon, og hun er villig til å gå langt for å oppnå det. Men tiden etter rekrutteringsfesten vil hun oppleve hindringer som setter både henne og de andre søstrene i fare.
Konseptet var for meg fristende fordi det virket som en mørk fantasy, noe den delvis er, men det var noe med fortellerstemmene som jeg ikke ble helt fortrolig med. Det ble for barnslig og opplagt. Har lest ungdomsbøker før med modnere språk enn dette. Siden boka ikke engasjerte så veldig, kunne det ta noen dager før jeg leste videre.
For ti - tolv år siden leste jeg mye urban fantasy og fantasy generelt for ungdom, og oppskriften i denne boka ligner veldig mye på de bøkene. Så føler at denne boka ble utgitt noen år før sent. Så ville nok ha likt Ravnene hvis jeg leste den da. Har lest bedre ungdomsbøker etter den tid. Denne ble for barnslig og lite overraskende. Så kommer nok ikke til å lese neste bok. Det ble for mye om sjalusi, drama og instalove.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)
Du kan greit nok markere, kopiere og skrive ut listene her inne, men det vil kreve en del ark og blekk. Lista til BBC går over 17 sider.
Jeg fant en mer utskriftsvennlig versjon av BBCs liste.. Rekkefølgen varierer litt her og der og en del bøker mangler forfatternavn, ellers ser den grei ut på papiret, selv om skriften er liten på skjermen.
I tillegg fant jeg en interessant liste på foreløpige 2688 bøker som i følge nettsiden skal være The Greatest Books of All Time. Skaperne av nettsiden forklarer utførlig om hvordan de har satt lista sammen og på meg virker det seriøst. Av norske forfattere fant jeg selvfølgelig Ibsen, Hamsun, Undset og Gaarder, men også Rølvaag, Vesaas, Wassmo, Sandel, Sandemose, Petterson og Saabye Christensen.
Likevel var ingenting enkelt. Han ville ikke leve. Men han visste ikke om han ville dø av den grunn. Håpet hadde bare forsvunnet. Bare skammen var igjen, og det hamrende sinnet som ikke lenger var annet enn en imploderende kraft, et sverd som ble vendt innover, og han orket ikke mer. Han holdt det ikke ut.
Johannes Forsell løp så det dunket i tinningene, og i tankene hans drønnet et helt liv. Men ingenting av det – ikke engang de lykkeligste stundene – bar med seg den minste strime av lys. Han forsøkte å tenke på Becka og sønnene. Men det eneste som dukket opp hos ham, var skuffelsen og skammen i øynene deres, og da han langt borte, som fra en annen verden, hørte fuglene, fremsto de som uforståelige for ham. Hvordan kunne noen synge eller ha lyst til å leve?
Maverick er 17,og vokser opp som i et strøk med gjenger, narkosalg og slagsmål. Faren sitter i fengsel. Han var leder av en gjeng, og det er naturlig at Maverick blir med i gjengen for beskyttelse. Gutta er brødre for livet! Handlingen er satt til 90-tallet, før The hate you give. Boka er full av hiphop-referanser, humor, varme, friskt språk. Jeg levde meg inn som om jeg så en film. Her blir det uventet graviditet, kjærlighet, hevn, skoleproblemer og selvransakelse! Tipp topp underholdning, med alvor og ettertanke også.
William Stoner begynte på Universitetet i Missouri i 1910 som nittenåring. Åtte år senere, da første verdenskrig raste som verst, tok han doktorgraden i filosofi og fikk stilling som hjelpelærer ved samme universitet, der han fortsatte å undervise fram til sin død i 1956. Han steg ikke høyere enn til viseprofessor, og det var ikke mange studenter som husket ham særlig klart etter å ha tatt kursene hans.
Lenge siden jeg har lest svensk krim, og med denne boka husket jeg hvorfor jeg leste mye
svensk krim og thrillere før i tiden.
Romantisk helg forandres til et mareritt
Anna later som hun er på spahelg, men i virkeligheten er hun sammen med sin elsker, Johan og de har leid rom sammen på hotell. Hun er gift med Magnus, men i det siste har de sklidd fra hverandre. Etter at han sluttet i sin faste jobb og begynt å ta studier i stedet, har han vært irritabel og vanskelig å ha med å gjøre. Derfor sniker hun og Johan seg sammen så snart det er anledning. Johan er en tidligere kollega av Magnus. Denne gang er hun nødt til å avslutte med Johan, siden hennes sønn Sixten er et barn som trenger trygge rammer.
Noe på hjemveien skjer som kan få fatale følger. Begge kan havne i fengsel. Hvor lenge kan de late som ingenting og "nyte" friheten?
Ekman gir et klassisk eksempel på hvor langt man er villig til å redde seg selv i en mørk og tragisk thriller om hvor fort livet kan snu til det usikre, og man vet ikke hvor lenge de trygge vanene kan vare, før livet blir til noe skremmende. Spesielt hvis man vet man har gjort noe man ikke skulle ha gjort.
En bok som bør leses uten mye forhåndsinformasjon
En noe vag beskrivelse av boka dette, men det er også meningen, da dette er en thriller man bør helst vite så lite om før man leser den selv. Fordi den er noe fiffig og den minner meg litt om disse krimnovellene av Roald Dahl jeg leste som tenåring. Likte godt det turbulente forholdet mellom Anna og elskeren Johan. Man bare venter på det verste og kan det bli verre? Flere karakterer dukker opp og gjør ting vanskeligere for dem. Det var spennende å se hvordan de taklet det sammen og hver for seg, og hvordan stresset påvirker dem for folk reagerer jo forskjellig på ting. Det var spennende å lese om hvor langt noen er villig til å gå, for å redde sitt eget skinn.
Likte godt at kapitlene var svært korte og det var ofte skifting av perspektiv som gjør det hele mer interessant. Det var lett å føle med karakterene og man er bare glad man ikke er en av dem. Enkelte partier kune være noe gjentakende og hinsides, men det er det jo ofte i thrillere. Men stort sett bestod De kapable av god del intensitet og minner oss om det viktigste i hverdagen: Hva er riktig og hva er galt? En av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste.
Fra min blogg: I Bokhylla
Avstemminga viser vel at det ikkje er så mange aktive deltakarar på denne nettsida?
Kva meiner du med generasjonsskille? Eg er 60+ og veldig nøgd med at 1Q84 og Mengele Zoo kom på sølvplass!
BOKOMTALE: Vokterne av Svein Gudbrandsen. Leseeksemplar fra forfatteren
Førsteinspektør Frank Larsen har mistet kona si, og føler seg litt nedstemt og ensom. Han blir oppsøkt av en mann som kaller seg inspektør Sahlin, og sier at han er fra svensk politi. Det viser seg å være mange døde gutter på svenskegrensa, og flere prostituerte er druknet i Nidelven. Sammen med journalist Amanda, som også er en god venn, begynner han å gjøre undersøkelser.
Dette er forfatterens debutbok. Selv om jeg ikke helt tror på handlingen, så er det en spennende historie, og en fin debutbok.