A group of girls push past her, giggling and shouting Over each other. They make it look so easy. Maybe life is simple if you're the same as everyone else. Maybe they don't have to plan everything in advance and figure out what they might say in reply to a hundred questions or what their face is supposed to look like when they feel excited or happy or surprised or scared. Maybe they never feel scared.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sewanee shook her head. This wasn't a June French novel. They didn't need to dramatically blow apart in order to come back together. They were just two people doing their best to not step on the other's toes while figuring out how to dance.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

The words fizz their way up the stairs and push through the crack between the floor and Tally's bedroom door. She wants to ignore them because the book she's reading is actually really good and she only has a few pages to go before she reaches the end – but the words have other plans. They crackle and buzz above her head, just out of reach, and after a few moments, Tally puts her book down with a sigh and sits up. She'll never able to focus on the story while they're bothering her and there's no point in trying to pretend that they aren't there. Not while they re suggesting that she might want to listen to whať's being said, just in case.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Outside the bedroom window, the sky is growing dark. Unlike the first day of summer, the last day of the holidays is not crammed with potential. It does not taste of ice creams or smell of cut grass and sunshine. If the first day of summer is all about hope then the last day is filled with gloom. And it knows it. The rain lashes down against the glass and, if she peers hard enough through the eyeholes of the mask that she is wearing, she can see her own reflection gazing back at her, the raindrops on the outside of the window mimicking the tears that trickling silently down her cheeks.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hun reiste seg raskt og gikk til finstua. De satt i bilen, begge to, både Dagny og den rødhårede. Bilen kjørte sakte nedover mot bommen. Dette huset var et samfunn i samfunnet, gjemt bort i en skog, bak en bom. Tonen, rytmen og stillheten visket ut konturene av dagene. Hun forsøkte å puste rolig. Det hadde lysnet litt nå, sol var på vei

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (4) Varsle Svar

En alkoholisert skuespiller og en innsjø med overnaturlige evner. Hva kan gå galt?

The House Across the Lake er Riley Sagers sjette thriller, og hans egentlige navn er Todd Ritter. Han skrev The House Across the Lake da covid-19 var på sitt verste, og hele verden var nedstengt. Det har ikke noe med selve handlingen å gjøre, bortsett fra at handlingen er noe isolert på grunn av husene de bor i, ligger noe øde til.

Harde taklinger
Casey har nettopp fått fyken som skuespiller fordi hun har møtt opp på jobb etter å ha drukket for mye. Hun vet selv at hun er avhengig, og drikker så lenge øynene er åpne, men hun har nettopp mistet sin ektemann i en ulykke. Hun bærer på en ensomhet.

Hun bor i deres hus ved en innsjø hvor det er få andre hus. Noen bor der i korte perioder og andre nesten hele året. Området ligger til i Vermont. På fritiden drikker hun og spionerer på et bestemt hus. Huset tilhører en eksmodell og hennes mann, og huset har store vinduer, så Casey får følge med på mye med sin kjære kikkert. Hun vet hun ikke burde, men kan ikke noe for det. Så forsvinner eksmodellen Katherine, og bare mannen i huset er igjen i det nærmeste dagene. Etter å ha hørt et skrik, er Casey sikker på at det har skjedd Katherine noe. Casey begynner å gjøre litt detektivarbeid.

Intens nabomiljø
Vet at dette høres ut som en typisk nabothriller, men det er det ikke. Boka står av flere karakterer som dukker opp underveis, handlingen har flust av atmosfære, og Casey har en frisk personlighet. Likte sarkasmen veldig godt, noe som gjorde denne psykologiske thrilleren svært underholdende.

I motsetning til mange psykologiske thrillere jeg har lest i det siste, hadde denne mye stemning, bød på noen overnaturlige elementer, og et sært persongalleri man ble interessert i å lese om.Har fått med meg at mange ikke liker denne, og tror kanskje det er på grunn av at handlingen tar en overnaturlig retning. Leser man boka nøye, er det ikke overraskende da noe overnurlig blir nevnt veldig tidlig i handlingen, så jeg så det komme. For min del trenger heller ikke psykologiske thrillere å være realistisk bestandig, så denne gang fikk jeg det jeg var ute etter: Forfriskende karakterer, stor dose underholdning og mørk handling. Selv om jeg likte denne godt, er Final Girls fremdeles min favoritt av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ikke den beste av Kristof, litt rotete skrevet og gjorde ikke så veldig inntrykk, men grei nok. Har lest bøker av henne som har gitt meg mye mer enn denne her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For noen modige kvinner, som har gått fremst og banet vei for et bedre samfunn. De var ikke kvinnesakskvinner, men politikere av den uredde typen. Nederlandske Joke J. Hermsen formidler på en lettlest måte.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det slo Axel at tross overflatiske forskjeller, så er klodens byer overraskende like hverandre: overfylte, støyende og glorete, men med alle tenkelige fristelser innen rekkevidde.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I september leste jeg Der krepsene synger, da boka var filmaktuell. Etter å ha sett filmtraileren, fristet boka mer enn filmatiseringen.

Der krepsene synger ble opprinnelig utgitt i 2018, og siden da har den vært en snakkis, både positivt og negativt, men for det meste positivt. Visste ikke helt om det var en bok for meg da det ikke er krim, men den har noen krimelementer i seg. Det er roman med krimelelemter siden en ung mann blir funnet død, og dødsfallet er mistenkelig.

Alvorlig omsorgssvikt
Romanen er om Kya som får en brutal start på livet. Familien drar fra henne en etter en, bortsett fra faren. De andre har dratt fordi han er skremmende og alkoholisert. Men Kya er for liten til å dra noe sted, og ingen tar henne med seg. Ofte er hun alene og må klare seg selv. Skaffe mat, lage mat og overleve dagene siden faren har en tendens til å forsvinne i lange perioder. Hun må holde ting i gang helt alene. Hun blir kjent med en fyr i nærområdet som besøker henne av og til, og når hun blir eldre, blir hun kjent med en annen som holder til i byen. I løpet av den tiden med opplever hun både glede og svik.

Da en av dem blir funnet død, ser sheriffen på dødsfallet som mistenkelig og Kya blir sett på som mistenkt. Ikke bare fordi hun er outsideren og de andre ser på henne som rar som bor alene ut i marsklandet, men flere ting retter mot henne, og en rettssak starter.

Ikke alle skildringene er like realistiske
Boka virker kanskje stor og kanskje skremmende for noen siden den er på over fire hundre sider. Selv er jeg vant til det og foretrekker store bøker, men fortvil ikke. Den føltes ikke arbeidsom. Boka består av en god del alvor, oppvekstskildring med harde kår, har flytende språk og interessante personligheter. Lkte å bli kjent med Kya fra hun var liten til å bli en ung kvinne. Skildringen fra da hun var under ti år, da hun måtte finne mat og lage mat selv, overleve, var ikke spesielt troverdig, på grunn av den svært unge alderen, men tøff lesing.

Var ikke spesielt interessert i den romantiske delen da hun ble kjent med de to guttene, for er ikke spesielt interessert i å lese om følelser og svik, men likte delen da hun delte sin kunnskap om naturen med et forlag, og rettssakdelen. Så opplevde begynnelsen som noe seig, men det gikk over ganske fort.

Fin og småtrist oppvekstroman om harde kår, overlevelse, brutal kjærlighet og sorg.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Bonner forlag, mot en ærlig anmeldelse)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du ligger stadig foran meg i leseløypa - denne fikk jeg også på Bookbites i dag. Leste Vi er fem, en merkelig sak.....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ser frem til å lytte den - fikk den nettopp på BookBites nå - "dessverre" så fikk jeg plutselig 7 ønskede bøker samtidig, og da blir det umulig å få lest alle innen fristen. (Holdt på allerede med to andre - så jeg må vel ønske noen på ny - synd man ikke kan forlenge fristen, slik som med vanlige bibliotek-bøker)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

BOKOMTALE: Julekort fra strandkafeen av Lucy Diamond. Leseeksemplar fra Aschehoug

Evie har arvet en strandkafé etter tanten, og så bor hun sammen med kjæresten Ed. Det nærmer seg jul, og en dag dukker broren til Ed opp, som Evie ikke har hørt om. I tillegg kommer Evies søster, Ruth med sine tre barn. Jula blir dermed helt annerledes enn Evie hadde forberedt seg på.

Søt bok, men litt for lite action for min smak.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

“What if I’m like our naïve contestants? What if… what if the love I’ve wanted my whole life isn’t real? What if there are no happily ever afters?” Jules takes their knotted hands and drops them into her lap, but still, she refuses to let go of him. “I don’t think happily ever after is something that happens to you, Dev. I think it’s something you choose to do for yourself.”

Godt sagt! (0) Varsle Svar

It was his seventh therapist – or maybe his eighth? – who asked him to describe it once, the way it feels when the depression is at its worst. Dev told her it was like drowning from the inside. Like his brain was filling with water. Like sitting on the bottom of the deep end of the west Raleigh public pool the way he would as a kid, letting the silence and the pressure crush him until he couldn’t stand it any longer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

”How can I help when it gets like this?”
Dev folds himself tighter against Charlie, all those lovely sharp points digging in. “You can just stay,” he says, at last. “No one ever stays.” As Dev falls asleep on his chest, Charlie understands so clearly that Dev has spent four weeks trying to convince Charlie he deserves something Dev doesn’t believe he himself deserves. That whatever these little funks are – these evenings of the brain – they’ve convinced Dev he doesn’t deserve someone who stays. Charlie wishes he could find the words, find a way, to show Dev what he’s worth, even if this thing between them is already over. Even if it was only ever practice. But Charlie doesn’t know how you show someone they’re worthy of being loved. So he just stays.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

He doesn’t explain that he never enjoyed those dates either, that he hated the pressure to be perfect, to conform to the assumptions people made about him based on how he looks. He doesn’t explain how the dates were something he did out of obligation, because dating was something he was supposed to do. He doesn’t explain how they always felt wrong, like Charlie was putting on a costume that didn’t fit quite right.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Karin BergRosa99NorahBerit RSiv RønstadMonaBLTurid KjendliesomniferumHarald KBerit B LieKetilsveinEgil StangelandIreneleserellinoronilleKirsten LundTone Maria JonassenMorten Jensenandrea skogtrø egganKaramasov11ingar hRandiATorRufsetufsaSynnøve H HoelRagnar TømmerstøAnne Berit GrønbechMarit AamdalritaolineEvaAmanda AElinBeReidun SvensliAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBente NogvaVannflaskeTovealpakkaEli HagelundSigrid Nygaard