Bokelskere.no

Der ble jeg tatt godt i mot av Julie. Et glass melk takk, sa jeg, og hun serverte det iskaldt og med småkaker til. Det var nå blitt natt til fjerde november og jeg lurte på hvordan jeg skulle komme meg hjem igjen. Julie sa hun kunne gi meg skyss for en neve pesos. Jeg takket ja til tross for at det var en upassende jobb for en kvinne.

Det virket som en god ide å dra 'ut og stjæle hester', men nå var jeg i trøbbel. Jeg ringte en kompis, 'en mann ved navn Ove' for å be om råd.

Slektsforskning er spennende!

Åh, jeg elsker Wuthering Heights!

Jeg har en syk liten gutt og tilbringer mye av tiden i horisontalen sammen med ham. Det fordrer lettlest underholdning og mellom slagene leser jeg Trine Angelsens serie Thea. Har akkurat begynt på bok nummer 6.

Juli måneds høydepunkt ble Jan Ove Ekebergs biografi om Adolf H. Lindstrøm; Et liv i isen.
Lindstrøm ble født i 1866 i Hammerfest av foreldre som var innvandret fra Finland. Som 15-åring mønstret han på i byssa på en lokal ishavsfangstskute. Med tiden kom han til å bli den nordmann som har lengst fartstid i Arktis og Antarktis. Han deltok på alle de store klassiske polarekspedisjonene med Nansen, Amundsen og Sverdrup.
Roald Amundsen skrev om ham i sin dagbok: "Han har ydet de norske polarexpeditioner større & verdifullere tjenester enn noen annen mann".
Jan Ove Ekeberg skriver godt om et spennende livsløp.

Mine barn (og jeg) elsker den - men det er riktig som du sier. På lørdagen spiser Aldrimett bl.a. (iflg teksten) en bløtkake, men bildet viser en muffin. Dette fører alltid til store diskusjoner.

God helg!

Jeg er i gang med Et liv i isen, Jan Ove Ekebergs utmerkede biografi om polarkokken Adolf H. Lindstrøm (hvem har vel ikke hørt om "Biff á la Lindstrøm"). Den anbefales til alle som har et snev av interesse for polarhistorie.

Trodde også det var et facebook-fenomen, har aldri hørt det ellers. Og jeg er nordfra.

Jeg ble dessverre skikkelig skuffet over denne. Likte Nyborgs forrige bok om Elin svært godt og hadde gledet meg til å lese Du vet ikke hvem jeg er. Kanskje jeg hadde for høye forventninger? Uansett ble dette en nedtur for min del, uten at jeg helt kan sette fingeren på hva som gjør det slik.

Jeg kan også tenke meg å lese Inger-Lise Johannessens bok. Jeg var 7 år da Therese forsvant og så kidnappere bak hver busk en lang stund etterpå.

Enig i at Jon Gangdal har en god penn.

Kan for øvrig anbefale Bokelskerinnens oversikt over høstens utgivelser.

Denne høsten gleder jeg meg spesielt til Herbjørg Wassmos Disse øyeblikk som kommer i september.

Jeg leser Du vet ikke hvem jeg er av Line Nyborg, men det går sakte. Jeg har nylig lest hennes debutroman Bare mamma som er Gud og likte den svært godt. I Bare mamma som er Gud skildres Elins oppvekst på et lite sted nordpå. I Du vet ikke hvem jeg er, er Elin blitt voksen. Jeg vet ikke hvorfor, men så langt appellerer ikke andreboka til meg på samme måte som den første. Skal likevel lese videre før jeg eventuelt bestemmer meg for å legge den vekk.

Veldig enig. Synes derimot det er helt greit at en fullstendig bokomtale har en lenke til innleggsforfatterens blogg nederst i innlegget. Liker jeg omtalen som er skrevet, er det en god sjanse for at jeg vil besøke bloggen for å lese mer.

Det overnaturlige får sine helt naturlige forklaringer etter hvert som fortellingen skrider frem. Heldigvis.

Det blir utvilsomt Snøbarnet av Eowyn Ivey. Jeg var lenge skeptisk til denne fordi jeg verken likte omslagsbildet eller tittelen. Heller ikke baksideteksten trollbandt meg. Heldigvis for meg hadde hyllen med bøker på hotellet på Kreta bare én norskspråklig bok og jeg var gått tom for medbrakt lesestoff. En stor leseopplevelse!
Bare mamma som er Gud, Line Merethe Nyborgs debutroman kommer på en god andreplass. Jeg gleder meg til å lese mer av Nyborg.

Jeg synes derimot den var platt og dørgende kjedelig.

Jeg heller nok til at det er en (fryktelig irriterende) glipp som forfatter eller redaktør burde oppdaget før boka gikk i trykken.