En overveldende beretning om Sovjetunionens menneskeutryddelser fra første verdenskrig til 1960 årene. Forfatteren er svært engasjert og fullstendig nådeløs i sine avsløringer om overgrepene som fant sted i denne perioden. Ondskapen sprer seg i Sovjet i takt med at stadig nye folkeslag/befolkningsgrupper blir deportert og nye grupper militære, ledere, politikere og til slutt hversomhelst blir ført mot en sikker død via arbeidsleirenes syke system. Boken veksler mellom enkeltskjebner og forsøk på å føre statistikk på hvor mange som ble berøvet sin frihet og slengt i massegravene.Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste og har idag bestilt Gulagarkipelet II.
Hans historie er meget russisk: man anstrenger seg og anstrenger seg inntil det overmenneskelige for så å drukne alt i et glass vodka.
Herre min Gud! I granat- og bomeregnet ba jeg deg om å få leve. Nå, nå ber jeg deg om å få dø....
Jeg leser klassikere nettopp fordi de har blitt klassikere, men også fordi de blir referert til i andre bøker. Jeg kan derfor bedre forstå nåtidens forfatteres referanser. På samme måte måtte jeg kjøpe musikk av "Grateful Dead" etter å ha lest om dem i 4-5 bøker. En slags moderne dannelse altså...
Dette er historien om overklassemannen som faller for holddamen. Handlingen bød ikke på noen overraskelser, men Paris' overklasse blir tatt på kornet. Herlig språk med endeløse vittige og vakre setninger.
Selv hadde han aldri holdt en hakke i hånden, opplevde aldri å gå med en trillebår, utvant aldri kull, hogg aldri tømmer, vi vet ikke hvordan han var til å hogge ved, - men her skrev han alstå dette på papiret, og det satte seg ikke til motverge. (Om Karl Marx'påstand :"Det eneste middel til å forbedre forbrytere er produktivt arbeid")
..han la to nakne lik andføttes i en kiste som beso av fire bord, 30 kister hver dag. (Åpenbart må den leiren ha ligget nær bebodde strøk, siden det var nødvendig med kiste.)
Transport!....Vi reiser et eller annet sted. Herre, velsign oss! Får vi knoklene med oss?....
Monokkelen til markien av Forestelle var bitte liten, uten innfatning, og fordi den tvang ham til en ustanselig og smertefull sammentrekning av øyet, hvor den satt som et stykke overflødig og meget sjeldent forekommende brusk, forlenet den markiens ansikt med et melankolsk uttrykk, som fikk kvinnene til å tro at han var i stand til å føle stor fortvilelse i kjærlighet.
Når man leser en bok handler vel det mye om å tro på det man leser, at man aksepterer den virkeligheten som blir beskrevet i boken. Er ikke boken troverdig, gidder man ikke lese mer. Det spiller derfor ingen rolle vilken tid boken er fra. Kan hende betyr ikke knekkebrød og sigarett scenene noe spesielt. Alt må jo ikke dissekeres og tolkes. Så med mindre din voksne datter er både storrøykende og anorektisk bør vel denne boken være grei nok:) Jeg har ingen formening om hvorvidt Bjørg Vik er oppskrytt eller ei. Hun er vel over gjennomsnittet, men ingen favoritt hos meg.
Historien om hvordan en liten fjott av en østeriker klarte å legge Europa i ruiner. Boken er praktfull i all sin grusomhet.
Med den ene ekstraordinære triumfen etter den andre hadde Hitlers tro på seg selv nå vokst til en fullstendig stormannsgalskap. Selv ovenfor sine gjester på Berghof sammenlignet han seg ofte med Napoleon, Bismarck og andre historiske skikkelser. (1939)
I bunn og grunn avhenger alt av meg, av min eksistens, på grunn av mitt politiske talent. Videre er det et faktum at det trolig aldri igjen vil være noen som i samme grad som meg vil nyte hele det tyske folks tillit. Det vil trolig aldri igjen være noen som har den samme autoritet som jeg har. Min eksistens er derfor av stor verdi.
Hitler 1939
Huff, kom bare til 16 men har mange i ventehaugen, så tallet bør dobles i løpet av et års tid.
Takk! Jeg har både Hamsun, Ibsen og Mann på "skal lese" listen. I dag la jeg også til en Balzac, så her blir det dannelse om jeg vil eller ei. Men jeg lurer fortsatt på hvor moderne denne litteraturteorien er, snakker vi om tidlig 1900 tallet?
Min første reaksjon på dette var; er dette morderne? Den neste var å lete etter "liker ikke" knappen...Som du sikkert forstår er jeg uten de dannedes dannelse og har kun kommet til bind 4 i Hamsuns samlede.
Jeg har nå hatt min mor på besøk og hun slukte "Røde mølle" på et par dager og storkoste seg med alle de kjente skikkelsene.
Jeg leste denne boken for å få litt motvekt til "Eli Wamberg - En kristen mystiker" av Niels Svensson og Borgen. Denne boken inneholdt mye straff og lidelse og plaget meg lenge. Etter å ha lest "Mellom to verdener" tror jeg kanskje at straff og lidelse er å foretrekke framfor en amerikansk plastikk-himmel. Jeg synes boken er dårlig skrevet, det er for mange gjentakelser og selvfølgeligheter og det blir kvalmt når amerikanere skal be til Gud om å få leve i overflod og matriell rikdom. Hun kunne i allefall ha sneket inn én bønn om fordeling av godene. Til alt overmål har jeg ytterligere en bok av Sylvia Browne liggende - og den må ligge ulest lenge.
Det er interessant - og forferdelig. Jeg forstår jo mekanismene som ble satt i gang for å utrydde og fengsle millioner av mennesker, men sliter med å forstå menneskene som gjennomførte det. Lesingen går med sneglefart. Det er tildels tungt skrevet med innskutte setninger, parantser og referanser bak i boken og til dels skrevet med engasjement og ironi som viser seg i store bokstaver og utropstegn. Så langt er jeg bare halvveis i mursteinen og slapper av med Hitler biografien innimellom. Nazistene blir jo bare "smågutter" i denne sammenhengen!
OSO (tidl. Troikaen) adlød bare innenriksministeren, Stalin og Satan.