Bokelskere.no

1. Himmelrike og helvete av Jon Kalman Stefansson (2010)

Da er siste side i Middlemarch lest og jeg er strålende fornøyd med romanen. Jeg likte språket, fortellerstemmen og at hun klarte å gjøre menneskene så hele. Det er vanskelig å ikke sammenligne med hennes samtidige som Brontë-søstrene og Dickens, som har karakterer som i stor grad er enten gode eller onde, mens Eliots karakterer er bare menneskelige. Jeg har også kost meg med de mange små mottositatene som har gjort leselisten min enda lengre. Særlig har jeg blitt nysgjerrig på Shakespeare.
Takk for følget, jeg har satt stor pris på alle innlegg og kommentarer vedrørende Middlemarch.

Samleser for tiden Middlemarch av George Eliot og syns at sitatene fra Shakespeare er så nydelige at jeg må lese noe av ham. Har du noen formening om hva jeg bør starte med?

Jeg syns det må være lov å skrive kommentarer når det passer sånn, så får andre avgjøre om de er klare til å lese dem eller ikke enda. Du bør altså ikke være lei deg for dette :)

Hardyguttene og Agatha Christie har nok berøvet meg for en del nattetimer i unge år. De siste bøkene som engasjerte meg i tilsvarende grad var Milleniumstriologien til Stieg Larsson. Jeg hadde ikke tid til å vente på norsk oversettelse av det siste bindet og kastet meg over den svenske og sov vel ikke noe særlig før den var ferdig lest.

Ja, det blir nok flere Bjørneboe-bøker på meg, men må ha en liten pause nå.

Svaret på dette spøsmålet vil nok variere med årstid og humør. Akkurat nå frister det med en aften på farmen under Afrikas himmel, med jungellyder, stammesang, bål, noe sterkt i glasset og Karen Blixen som forteller historie etter historie.

Høydepunktene var mange i januar. Middlemarch har vært nydlig å lese. Av bøkene jeg har avsluttet er det nok Bjørneboes Bestialitetens historie som sitter best i. Den fordøyes gradvis.

Childe Harolds Pilgrimsferd av Lord Byron var også veldig bra. Litt trøblete å lese alene på lesebrett. Jeg fant alle notene da jeg var ferdig med boken....Etterordet burde ha stått først, det ville ha gjort boken enda bedre. Heretter blir det bok istedenfor lesebrett.

Et av favorittdiktene dette, blir aldri lei det!

Jeg vet ikke akkurat når jeg ble vaksinert mot sport, det kan ha vært da jeg skulle lære å gå på skøyter med 5 nummer for store langdistanse herreskøyter eller en av gangene jeg ble plukket ut sist på laget i kanonball, resultatet er iallfall en svært lunken interesse for sport generelt. Det holder lenge med en komprimert TV-sending med vinnere og litt "Ja, vi elsker" for meg, så jeg har ingen planer om å lese mindre til tross for OL.

Jeg koser meg veldig med litteraturen for tiden og gleder meg til Middlemarch-øktene. I løpet av uken har jeg lyttet til NRKs hørespill Lille Lord Fauntleroy og ble helt salig bare av å høre stemmene til Gisle Straume (lektor P.T. Tørrdal) og Carsten Byhring (Kjell i Olsenbanden). Deretter ble jeg positivt overasket over Bakgård av Ari Behn. Jeg var sikker på å avbryte denne lydboken ganske raskt, men fant den underholdene nok til å høre hele sulamitten. Det hjalp sikkert at han ikke leste selv! Jeg ble også helt henført av Bjørnstjerne Bjørnsens Fiskerjenten og leste etterpå at dette var noe utdatert kliss, men jeg ga den en femmer jeg!

Nå står jeg ovenfor valgets kval. Jeg har lastet inn Charles Bukowskis Nedenom og hjem samt Rabih Alameddines Hakawati og har ikke bestemt meg for hvem jeg skal begynne på. Jeg pleier jo å like fyllefanter, hvilket gir Bukowski har et lite forsprang. Hawakati er et ledd i prosjektet "å lese mer ikke vestlig litteratur i 2014" og består dessuten av hele 18 CD'er, så det er vel denne jeg burde starte med.
I tillegg til dette lånte jeg med meg Samlede dikt av både Hans Børli og Andre Bjerke fra biblioteket og har begynt å lese i begge. For en lykke! Det vil ta lang tid før jeg kan si meg ferdig med prosjektet "norske forfattere på B".
Jeg ser ut til å elske alt jeg kommer over at skrevne ord for tiden og håper det varer lenge og at det finnes nok te i verden.

Det står også i kapittel 32 at "han (Trumbull) hadde gitt ham råd som best han kunne gjennom årene, 20 var det blitt siden han begynte i lære som femtenåring". Det var vel denne setningen som lurte meg til å tro at han var en lokal skikkelse.

Du bør finne det på nest siste side i kapittel 32.

Jeg har sett på bilder av George Eliot og kan vel si meg enig i at hun ikke er spesielt pen, hun ser litt ut som en kvinnelig utgave av prins Charles. Det var sikkert ikke lett å vokse opp på den tiden og ha utseende i mot seg, men jeg er veldig glad for at hun ikke var et vakkert barn. Utseendet har sikkert vært med på å forme hennes personlighet og utvikling og ut fra hva jeg har lest av henne så langt, ble jo resultatet perfekt. Det kan jo virke som om hun har hatt ubegrenset tilgang til all verdens kunnskap og dette ville hun nok ikke hatt tid til å tilegne seg om hun var et yndig vesen som måtte sitte på utstilling og se nusselig ut.
Utseende er jo fortsatt viktig i vår tid og jeg roper et lite hurra! inne i meg hver gang et menneske med persolighet og litt uryddig utseende blir TV-vert eller får hovedrollen i en film. Det er befriende deilig å se på "ikke-perfekte" mennesker :)

Noen få av omslagsbildene jeg har valgt vises ikke, som f.eks. Middlemarch.

Uff, det ser ut som om Jostein kan ha rett, på side 293 står det at: "Mr. Borthrop Trumbulls holdning og bevegelser har i sannhet preg av den tyngde og ettertrykkelighet som er typisk for folk nordfra." (Predominant races of the north)

Du kan lese om hva en Bøyg er på Wikipedia her. Sigbjørn Mostue har latt seg inspirere både av norsk folketro og Ibsens bruk av Bøygen i Peer Gynt til sin versjon av Gravbøygen.

Jeg har helt ubevisst oppfattet Middlemarch som en betegnelse på gjennomsnittslandsbyen, en typisk engelsk småby, litt som Springfield i USA. Jeg har derfor konkludert med at geografien er underordnet. Menneskene og livet i landsbyene er likt overalt og disse personene og hendelsene kunne vi møtt hvor som helst i England i denne tidsepoken.
Dette er bare synsing fra min side, men burde det ikke være noen lokale skikker eller dialektord dersom handlingen er lagt til en bestemt geografisk lokasjon?

Jeg leser alltid sitatene slik de står og forsøker å forstå dem, deretter leser jeg oversettelsen og forsøker å forstå den, før jeg begynner på teksten. Hittil har jeg vært enig med meg selv i at sitatene passer kapitlene.
Når det gjelder gleder og meloner, så tolket jeg det dithen at også kvinner trenger å bruke toppetasjen. Menn og kvinner har egentlig like forutsetninger og behov for kunnskap og tankevirksomhet. Men sikker på dette er jeg ikke. Jeg kjenner ikke til sitatet fra før, kanskje er det et kjent ordtak?

Jeg synes at tidsfristene du har satt er akkurat passe. Ved å lese et par kapitler om dagen blir jeg ferdig litt før tidsfristen "er ute", men ikke så tidlig at jeg glemmer innholdet. Perferkt!

Jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge (Kvinnen i buret, Fasandreperne, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco Effekten) Hver historie er jo avsluttende, men noe av det beste ved bøkene er personene i avdeling Q og dem er det greit å bli kjent med litt gradvis.