Bokelskere.no

Kanskje du får dem fra Piratforlaget? (Hvis du kan lese dem på svensk da!) http://www.piratforlaget.se/authorship/roslund-hellstrom/

Har lest del 9, så jeg burde rekke "fristen".

Jeg må nok si meg enig med Elin Ørjasæter og jeg setter stor pris på demokratiet og ytringsfriheten.
Her i landet var det vel ca halvparten som ikke gadd å stemme ved forrige valg fordi vi simpelthen har det for godt, i en islamsk stat har ingen stemmerett og de færreste har det godt. Ett eller annet sted der imellom ligger sannheten og den er nok vanskelig å se for de aller fleste av oss.
Det at vi humanistiske demokrater bruker en masse ORD er vel ikke et problem og neppe farlige våpen. Og vi har tross alt tatt med minst 5 mennesker fra romfolket hjem i løpet av de siste 2-3 årene (hvis VG skriver om det) og vi tar imot syriske flyktninger så lenge myndighetene ordner det (vi betaler jo skatt). Akkurat så humanistiske er vi.
Kanskje like greit å bruke små ord da, og invitere Fugelli på stekt torskerogn i rekkehuset.

Jeg koser meg for tiden med Buddenbrooks og krydrer med noen diktsamlinger. På iPoden hører jeg Paradisets fångar av Arto Paasillina, så det var litt rart å se overskriften "Passasjerfly savnet i Indonesia" i dag. Det er jo nettopp det denne boken handler om.
Her blir det ikke så mye oppmerksomhet rundt de rosa sløyfene, men desto mer til høstens kulinariske gleder. Her står får-i-kål, ertersuppe, fersk suppe og lignende i kø og mye av energien blir brukt på kjøkkenet. Jeg har i den forbindelse tenkt å finne fram noen eldgamle kokebøker og bla litt i dem.

REKKEHUS

Han bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Den støyende stillheten
av mangeslags familier.

Duften av torskerogn
og sprøstekte sjampinjonger.

Blå mokasiner,
og åpne sandaler.

Gangbare forgåelser,
og småberget frihet.

De bodde i rekkehus
og rakk ikke mer.

Dette diktet fra Ernst Orvils Forventning fikk meg til å tenke på Per Fugellis kjærlighetserklæring til det vanlige mennesket.

I min utgave sier han : "-Nå er jeg klar, fru konsulinne!" Som sagt, jeg har ikke oppdaget noen tyske gloser enda.
(Jeg leser verdensbibliotekets utgave)

I rörelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Karin Boye, *Till Dig*

Jeg har ikke fått med meg noe tysk i den utgaven jeg leser, men forstår det slik at overklassen kan snakke platt-tysk med hverandre for å fremstå mindre pompøse eller mindre korrekte. Det er nok ikke lett for en tysker å legge alle høflighetsfraser og snirklete talemåter til side, så dette forekommer i små, lukkede, trygge forsamlinger.
I min bok sprer overklassen om seg en del franske gloser. Dette har jeg vært borte i tidligere, særlig hos russiske forfattere, men også tyske og engelske. Til og med Karen Blixen skriver/siterer fransk her og der. Hensikten med dette er vel å vise at man tilhørte de høyere sosiale lag og hadde en viss dannelse.

Ferdig med første del
Jeg sliter også i perioder, men er samtidig imponert over at dette er ordene til en 26-åring.

Lykke til! Krysser fingrene for en løsning!

Uff da! Lidenskap til bøker og dårlig syn er en dårlig kombinasjon, håper det kan fikses!

Da må jeg kanskje lese den allikevel da. Jeg ble så skuffet over filmen fra 2013 at jeg både glemte og gjemte den, men omtalen din får meg til å ville finne den fram igjen!

Her blir det en "norske forfattere på B"-pause. Siste i Borgens Lillelord-triologi må vente til jeg er ferdig med Buddenbrooks. Denne uken har jeg hatt det festlig med noen av Kjell Aukrusts bøker på iPoden, så dersom dere har vært på bussen med en gal dame som sitter alene og brøler av latter så er det bare jeg som beveger meg rundt som et vanlig menneske igjen.
I helgen skal jeg høre ferdig Arto Paasilinnas Herre min hatt og begynne på Tre kamerater av Erich Maria Remarque som jeg har både på lydbok og papir. Jeg klarte ikke å gå tomhendt fra biblioteket mitt i kveld heller og drasset med meg diktsamlinger av Karin Boye, Ernst Orvil, Sigbjørn Obstfelder og Emil Boyson, så det blir vel noen vers i ny og ne.
God lesehelg!

Forord og forord Fru Blom! Jeg har lest Helge Jordheims innledende essay i Verdensbiblioteket-utgaven og må si at det røpet vel mye av handlingen. Det er jo ikke sikkert det gjør noe for selve opplevelsen av romanen, men en liten spoiler alert er herved gitt! Boken jeg skal lese er forøvrig kjøpt i bruktbutikk og det ene hjørnet er tygget bort. En valp som har klødd i tennene kanskje?