Bokelskere.no

Jeg har lest "buss på avveier". Grei tidtrøyte, men ikke en bok å anbefale egentlig. Steinbeck har skrevet bedre bøker enn dette :-)

Snodig sammentreff! Jeg har også planer om å lese "Til fyret" etter omtale/diskusjon her i det siste, dessuten er både "Til fyret" og "Orlando" på 1001-listen. Jeg forbereder meg litt mentalt på å lese sakte.
Jeg begynte på Hamsuns samlede for noen år siden og ventet med "Benoni" og "Rosa" da jeg hadde forhåpninger om at dette var litt lystig lesning i forhold til mye annet han har skrevet. Jeg husker vagt noe fra fjernsynsteateret med latter og ståk. Jeg var vel 10 år da det ble sendt, så der kan jeg ta feil :-) Uansett er det på tide å fortsette på Hamsuns forfatterskap, "Benoni" og "Rosa" passer kanskje i solen i sommer.
Ja, også frister det selvfølgelig å lese hele Alberte-triologien. Døgnet skulle hatt flere timer!

Jeg har såvidt begynt på Alberte og Jakob og liker historien og språket veldig godt. Det er min første bok av Cora Sandel og det gir mersmak.
På lydbok hører jeg fortsatt Krig og fred og føler meg mer og mer hjemme hos den russiske adel. Jeg har fortsatt godt over 20 timer igjen å høre og de gleder jeg meg til. Anders Ribu er god å lytte til og nå har jeg endelig sluttet å se for meg Knausgård når jeg hører stemmen hans. Hørte Min kamp 1-6 opplest av Ribu og blir fortsatt like skuffet hver gang Knausgård åpner munnen og totalt mangler Ribus behagelige røst.
Min andre favorittoppleser er Duc Mai-The, og når jeg lytter til lydbøker han har lest inn så spøker en mager ridder til hest i bakgrunnen. Jeg vurderer å høre Don Quijote en gang til!

Litt sinnssykdom får man tåle, bare man er moderne!

Jeg har akkurat lest siste side i Svindel og multelikør som var et helt greit tidsfordriv, men heller ikke mer. Etter å ha gått på jakt blant mine "1001-bøker" igjen, fant jeg Lady Chatterleys elsker. Dette blir min første bok av D.H. Lawrence og vil vel antakelig sjokkere meg mindre enn en gjennomsnitts skandinavisk krimroman, he-he! På øret har jeg Den gjenfødte morderen av A.J.Kazinski som er befriende fri for sex (så langt!), men veldig realistisk er den vel ikke.

Jeg har med vilje valgt litt lettere litteratur for å gjøre plass til Krig og fred etterhvert som Brødrene Karamasov blir fordøyet av de små grå. Herreavdelingen er også hvile for hjernen og jeg sper på med opptak av QI med Stephen Fry på BBC Brit. Alle de gamle episodene fylt av fullstendig unyttig informasjon blir sendt i reprise og det er deilig avkobling :-)

Det er mange inntrykk som svirrer rundt i hodet etter å ha lest Brødrene Karamasov. Helst ville jeg ha fulgt dem litt lenger. Jeg har gjort meg en del tanker om spørsmålene som stilles underveis i boken, men har trøblet litt da det både har blitt litt for utbroderende til tider og fordi mine kunnskaper om Bibelen og fortolkninger av tekstene der er svært mangelfulle. Jeg har nå iallfall kommet til at spørsmålene er like aktuelle nå som da.
Som vanlig har de russiske menneskene underholdt meg, selvom jeg antageligvis aldri kommer til å forstå det russiske menneskets lynne/natur fullt ut. Det har også vært godt å lese en russisk bok hvor ikke alle er grusomme og hvor man gjennomfører en rettssak hvor "alle" blir hørt, sammenlignet med alle bøkene som forteller om mennesker som blir torturert til å tilstå hva som helst.
Dette var helt sikkert ikke min siste Dostojevskij. Jeg sikler både på "Opptegnelser fra de dødes hus" og "Opptegnelser fra et kjellerdyp". For å få litt balanse vil jeg nok lese en Turgenjev først. Det har blitt hvisket i mitt øre at han har noen sterke kvinneskikkelser og det trengs etter en runde Dostojevskij!
Ellers vil jeg takke Quijote for nyttige innspill. Håper vi ikke tok lesegleden fra deg med våre litt negative hjertesukk. Jeg kan bare svare for meg selv og beklage mine manglende kunnskaper om Dostojevskij, den ortodokse kirken, kristendommen og litteratur generelt. Jeg trøster meg selv med at nå har jeg da endelig lest den, den vant over en krimbok. Det er da noe!

Jeg fortsetter å lese Dostojevskij og koser meg med det. Jeg er litt lei av at alle kvinnene fremstilles som "hønsehjerner", men forsøker å finne unnskyldninger for forfatteren. Jeg irriterer meg også over Buthler og Öhrlunds En nästan vanlig man som jeg hører på lydbok. Dette er bok nr. 2 i serien om politietterforsker Jacob Colt. Det er godt skrevet, men så altfor mye den svenske versjonen av American Psycho; for mye vold og for mye sex. Nå skal det innrømmes at jeg har gått på noen heftige hormonkurer i det siste, så noe av irritasjonen kan stamme fra et noe vaklende humør hos meg selv...
Misjonen uten musikk og Herreavdelingen med musikk er faste innslag hver uke. Misjonen begynner faktisk å bli litt kjedelig og jeg fryder meg når Egil Egeberg er vikar for en av de andre.