Bokelskere.no

De må få Dem en mann, det er det eneste, som hjelper for blekfeber.

Men det skulle mot til å drukne sig; det var ikke som fot i hose å gå bort og dø, men neimen om det var lett å leve heller

Eg brukte fleire timar i butikken, for å finne heilt enkle ting som syltetøy og lettmjølk, eg mangle eit språk, eg kunne sjå at blomkål var blomkål, men ikkje uttale det. Så eg gjekk heim og la alle varene mine utover bordet, fann fram ordbok og lærte meg alt utanat, flytta inn i byen ord for ord.

Jeg smiler flere meter over sykkelen, for jeg er atten nå og kan kjenne igjen en løgn.

Sofie tar hånden min og vi danser til vi ikke kjenner oss tunge og mette lenger, jeg tror vi tenker på det samme da, i hvert fall føles det sånn, jeg ser det på måten vi smiler bekreftende til hverandre på, at vi tenker på alt vi har i vente. Vi vet ikke hva det er, men etter all rødvinen og dansingen tror vi det blir bra.

Jeg har begynt å trives alene, jeg står opp tidlig og lager havregrøt og drikker te, gjør i stand sykkelen før jeg drar ut, og jeg bruker lang tid, aldri har jeg følt meg like oppmerksom, jeg hører på gresshoppene i veikanten, de spiller hver morgen, på gressinstrumengene sine, små knappenåler, jeg sykler i varme og regn og du bare venter, i et hus i Roma, for meg er du blitt et hus, et stort hus, et stort lioner, det er så mye du koster, det er så mye det føles, det er så mye jeg ofrer, hver gang.

Lydene er så kjente, og rommet så lite at hele meg fylles av ingenting, og den følelsen du har av at alle andre opplever noe utenom deg, at alle andre har begynt livene sine på ordentlig, går på de festene du bare ser på film, kysser de gutta du ikke tør å si hei til i skolegården, de går og legger seg med et smil om munnen, mens du ligger våken og skriver i daboka di om alt som ikke skjer.

Moren min spurte moren til Kine om hvordan hun fikk ungene til å være så fornøyd med henne som mor, og da sa hun at hun hadde begynt å gi dem en sjokoladebit når de sa at de var glad i mamma

Freddy 1 hadde alltid lengre hår enn alle andre, bortsett fra når han ble klipt, da hadde han kortere hår enn alle andre, og så alltid ut som om han hadde gredd seg med en håndgranat.

Kristian strøyk seg over panna med den ene hånda og gjorde noe jeg sjøl aldri har klart å få helt til, sa unnskyld og så ut som han mente det

Look at you. You black, you pore, you ugly, you a woman. Goddam, he say, you nothing at all.

Det er fremdeles sommer, men den lever ikke lenger, den har stoppet opp uten å visne, og høsten er ikke klar til å komme.

Kan hun tegne? spurte Sophia dystert.
Nei, svarte farmoren, antagelig ikke. Hun hører nok til dem som lager én eneste god ting og siden aldri mer.

Håret hennes tåler ikke saltvann, forklarte Sophia trist. Det ser fælt ut. Og det var håret jeg likte.