Bokelskere.no

Det må vel være Midtøsten?

Jeg har ikke lest boka (enda), men filmversjonen av Jean Gionos The Man Who Planted Trees (L'homme qui plantait des arbres) er noe av det nydeligste jeg har sett når det kommer til film. Riktignok en kortfilm, men dette er animasjon på sitt aller, aller beste.

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg svarer litt likevel. For min del er det først og fremst satiren og samfunnskritikken som gjør at jeg liker denne. Skildringene av den materialistiske jappekulturen er flotte.

Om du har veldig problemer med detaljerte voldsbeskrivelser tror jeg definitivt ikke at det er verdt det. Drapet på uteliggeren er mildt sagt bare barnemat i forhold til noe av den ekstreme, seksualiserte volden som kommer senere. Men takler du volden, og liker du andre forfattere i samme gate, er dette en flott bok. Nils Pharo oppsummerer det godt: dette er grusomt og fantastisk.

Jeg synes at deler av filmatiseringen er helt enormt bra, bl.a. åpningssekvensen og scenen der det blir diskutert visittkort, mens andre deler av filmen er litt tamme. Stemningen fra boka er i det hele tatt bra overført til det store lerretet. Hovedforskjellene ligger vel egentlig i fremstillingen av vold, tror jeg. Boka inneholder veldig mye mer vold enn filmen, og noe av det som ble beskrevet i boka hadde jeg rett og slett litt problemer med å lese første gangen jeg pløyde gjennom den. Da var jeg riktignok 13 eller noe sånt, men det virker som om mange godt voksne mennesker også synes at denne blir for "fæl".

Det er vel det samme som locked room mystery, altså krim der noen blir funnet drept i et rom som er låst fra innsiden o.l.

Hadde et par gavekort liggende, så i forrige uke ble det til at jeg plukket med meg Audun Mortensens Roman og Umberto Ecos Rosens navn. Jeg er mildt sagt spent på om førstnevnte gir noen særlig mening.

Så vidt jeg veit har ikke BBC hatt noe som helst med denne listen å gjøre. Det er i det hele tatt uvisst hvem som har laget den. Om det skulle være av interesse kan du lese mer bl.a. her.

Uansett, jeg har lest noen og tjue av disse, og har vel noe sånt som 12-15 stående ulest.

Aha. Hva med The Power of Five-serien til Anthony Horowitz?

Her og her.

Det finnes forsåvidt ganske mange filmsider som har mange av de samme funksjonene som bokelskere, men de fleste filmsider fungerer best til å anmelde filmer, holde styr på hva man har sett og diskutere med andre. Det er verre å finne en side der man evt. kan skaffe seg oversikt over samlingen sin i tillegg (imdb.com kan brukes til det, men jeg synes siden er litt rotete på noen områder). Men criticker.com og jinni.com synes jeg er kjekke sider til det første formålet. Criticker er definitivt det beste valget hvis du ønsker å diskutere film med folk, mens jeg synes jinni er mer oversiktlig og har flere artige funksjoner. Ellers er det vel planer for filmelskere.no også, så vidt jeg veit.

Canongate Myth Series har kanskje noen interessante titler. Jeg har blant annet hørt mye bra om Margaret Atwoods The Penelopiad og Jeanette Wintersons Weight.

Dan Simmons har også skrevet to bøker som jeg tror kan være spennende: Ilium og Olympos.

Men så veit ikke jeg hvorvidt det er aktuelt med bøker på engelsk.

Jeg tror du godt kan prøve. Fetteren min var på den alderen da foreldrene hans leste Harry Potter for ham, og han elsket det. Så hvis datteren din klarer å følge med og synes at det er spennende, ser jeg ingen grunn til å la være.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du egentlig lurer på, men hvis du trenger å finne engelske karakternavn, kan denne wikipedia-artikkelen sikkert hjelpe. Det finnes også en tilsvarende norsk artikkel.

The Perks of Being a Wallflower burde passe bra inn. Utrolig nydelig bok, med et nesten like nydelig tilhørende soundtrack.

Jeg har ikke noe spesielt forhold til noen av målformene. Leser mest på bokmål, men tenker ikke noe særlig over det de gangene jeg leser på nynorsk. De eneste gangene målformen har noe særlig å si for meg, er de gangene jeg har lest en bok både på bokmål og nynorsk, og foretrekker den ene målformen fremfor den andre. Dette er bl.a. tilfelle for The Lord of the Rings og The Hobbit. Hvis jeg først skal lese disse på norsk, er det ingen tvil om at jeg foretrekker Eilev Groven Myhrens oversettelser til nynorsk.

Om det er av interesse, kan jeg sikkert legge inn de Joanna Campbell-bøkene jeg har her? Om jeg gidder, kan jeg sikkert legge inn de øvrige Penny-bøkene jeg finner igjen også.

Jeg hadde en periode da jeg var fullstendig oppslukt av bøkene til Joanna Campbell. Har vel fortsatt noen og tjue av bøkene hennes stående i en hylle et eller annet sted. Leste vel også noen av bøkene til Bonnie Bryant, tror jeg. For min del var de fleste bøkene ganske uinteressante egentlig. Jeg var bare interessert i veddeløp o.l., ikke i karakterenes kjærlighetsliv og familieproblemer. Men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke ville like bøkene i dag, selv om de falt godt i smak da jeg var sånn 10-11.

Jeg hører vel til den andre kategorien din. Det jeg leser er først og fremst fantasy og sci-fi. Da jeg var yngre var vel dette nesten det eneste jeg leste, men etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg også i stadig større grad lest bøker fra andre sjangre. I dag leser jeg fortsatt mest fantasy og sci-fi, men jeg har også forelsket meg i beatlitteraturen, jeg synes at Jens Bjørneboe, Alexander Kielland og Knut Hamsun er stor stas, og jeg prøver i det hele tatt å utfordre meg selv. Uansett hvilke sjangre man måtte foretrekke, tror jeg det er sunt å bevege seg ut av den litterære komfortsonen sin.

Jeg er også veldig uenig med de som konsekvent omtaler fantasy og sci-fi som "lett" litteratur. Disse sjangrene, i likhet med alle andre, har sin andel dritt, men de har også en hel mengde perler. Og jeg tror det er verdt å bruke litt tid på å finne gull også i sjangre man ikke nødvendigvis har pleid å bevege seg noe særlig i fra før. Jeg synes i alle fall det virker rimelig meningsløst å fullstendig avskrive hele sjangre. Det må da være bedre å forholde seg noenlunde åpen, samtidig som man er kvalitetsbevisst?

Har ikke for vane å lese siste setning først, men pleier gjerne å lese tilfeldige avsnitt spredt litt rundt omkring, sånn at jeg kan få en pekepinn på om jeg kommer til å like boka eller ikke. Noen ganger betyr det at jeg får greie på ting jeg kanskje ikke burde visst på forhånd, at karakterer dør for eksempel, men jeg er mer eller mindre immun mot spoilere, så det er ganske uproblematisk de gangene det skjer. Jeg kan godt vite hva som skjer på forhånd, uten at det påvirker leseopplevelsen negativt. Ser dermed ingen problemer med å eventuelt lese siste setning først, men skjønner jo at veldig mange er annerledes skrudd sammen enn meg.

Jeg er veldig glad i starten på The Perks of Being a Wallflower.

August 25, 1991

Dear friend,
I am writing to you because she said you listen and understand and didn't try to sleep with that person at that party even though you could have.

Blir varm inni meg bare av å lese den første setningen der.