En fryd å lese! Jeg kjenner historien nokså godt fra før, men dette er første gangen jeg faktisk har lest den i sin helhet i verseform. På mellomengelsk fortoner dette seg stort sett ganske uforståelig for meg, men i Simon Armitages hender er dette en frisk og vakker affære. En så gammel fortelling kunne vel knapt vært mer levende!
He stalls and halts, holds the horse still,
glances side to side to glimpse the green chapel
but sees no such thing, which he thinks is strange,
except at mid-distance what might be a mound,
a sort of bald knoll on the bank of a brook
where fell water surged with frenzied force,
bursting with bubbles as if it had boiled.
He heels the horse, heads for that mound,
grounds himself gracefully and tethers Gringolet,
looping the reins to the limb of a lime.
Then he strides forwards and circles the feature,
baffled as to what that bizarre hill could be:
it had a hole at one end and at either side,
and its walls, matted with weeds and moss,
enclosed a cavity, like a kind of old cave
or crevice in the crag - it was all too unclear to
declare.
"Green Church?" chunters the knight,
"More like the devil's lair
where at the nub of night,
he makes his morning prayer."
Cal hadn't wanted to swim, he had wanted to talk, and we were arguing about this play where a young man finds out he has a brain disease, on account of his father fooling around with unclean women, and in the end his brain, which has been softening all along, snaps completely, and his mother is debating whether to kill him or not.
Blood gutters brightly against his green gown,
yet the man doesn't shudder or stagger or sink
but trudges towards them on those tree-trunk legs
and rummages around, reaches at their feet
and cops hold of his head and hoists it high,
and strides to his steed, snatches the bridle,
steps into the stirrup and swings into the saddle
still gripping his head by a handful of hair.
Then he settles himself in his seat with the ease
of a man unmarked, never mind being minus
his head!
And when he wheeled about
his bloody neck still bled.
His point was proved. The court
was deadened now with dread.
But mind your mood, Gawain,
keep blacker thoughts at bay,
or loose this lethal game
you've promised you will play.
Dei tek ikkje tran i Texas?
And death shall have no dominion.
Dead men naked they shall be one
With the man in the wind and the west moon;
When their bones are picked clean and the clean bones gone,
They shall have stars at elbow and foot;
Though they go mad they shall be sane,
Though they sink through the sea they shall rise again;
Though lovers be lost love shall not;
And death shall have no dominion.
Jeg foretrekker faktisk at det er sånn.
Det synes vel ganske godt at jeg leste en del tegneserier i fjor.
Favorittlister hadde vært flott, med det hadde vært minst like flott om vi fikk flere forskjellige listekategorier også. Jeg ser for meg en inndeling i kanskje tre ulike kategorier:
Kjøpes/selges/byttes/gis bort.
Rent personlige lister av typen: "bøker jeg leste sommeren 1987", "bøker i samlingen om tema/forfatter X", "bøker i samlingen fra land Y", "bøker jeg kjøpte på loppemarked høsten 2005" osv.
Diverse sjanger- og temalister.
Med dagens system drukner vi i lister av den andre typen, og det kan umulig være bare meg som ikke synes at disse er så veldig interessante? Hvis man ser på hvilke lister som har fått flest stjerner, flest kommentarer, og som i det hele tatt har vekket litt engasjement så finner man jo disse i den siste kategorien. Om man deler listene inn i flere kategorier tror jeg at de virkelig gode, interessante listene får den oppmerksomheten de burde få, og det vil bli enklere å finne den typen liste man er ute etter.
Da får jeg nesten stikke innom biblioteket en dag da. :)
Tror du det motsatte også gjelder, eller? Jeg likte Parfymen nokså godt da jeg leste den, så da kan muligens denne være noe også?
Dylan Thomas, T. S. Eliot, Emily Dickinson, Sylvia Plath, Charles Baudelaire, Dorothy Parker, Allen Ginsberg...
Leselysten min har uteblitt en stund nå, så den skal vekkes til live igjen med lyrikk.
Jeg synes at både film og bok bør stå på sine egne bein, og lar derfor stort sett være å sammenligne. Det blir for min del fullstendig merkelig å håpe eller tro at noen andres tolkning av et litterært verk skal være lik min egen, og jeg ser ser derfor ikke film med noen slags forventninger om at filmen skal gjenspeile min opplevelse av boka. Jeg forventer derimot at filmen ikke bare skal være en slags overføring av historien fra et medium til et annet, men at den faktisk skal være et selvstendig verk. Ofte er det slik at jeg elsker både bok og film, men av vidt forskjellige grunner.
Bestilte den like gjerne med det samme, jeg. Kan ikke bare grave meg ned i pensumlitteratur heller. :)
Tror ikke jeg har hørt om verken boka eller forfatteren tidligere, men nå er jeg overbevist om at jeg må lese denne snarest, selv om det egentlig ikke er noe jeg har tid til.
Denne diskusjonen tar opp mye av det samme.
Ja, nettopp. Jeg kan fint leve med at en eventuell kjæreste ikke leser, men det hadde fungert særdeles dårlig med en kjæreste som overhodet ikke ser at litteratur kan ha noen verdi, eller som i det hele tatt synes at det å lese er bortkastet tid, eller at det er noe som inngår i en eller annen slags form for åndssnobberi e.l.
Jeg tror det kommer litt an på hvorfor vedkommende ikke leser, og det kommer også an på hva slags syn vedkommende har på litteratur. Hadde det vært snakk om en person som ikke leste, som ikke hadde noen som helst slags interesse eller lidenskap for litteratur, og som heller ikke hadde en tilsvarende interesse for f.eks. film, teater, musikk, e.l., tror jeg ikke vi hadde passet sammen i det tatt.
Begrepet grafisk roman brukes jo ikke for å skille mellom tegneserier og grafiske romaner, sånn du skriver her, men for å skille mellom f.eks. grafiske romaner og striper på samme måte som man skiller mellom romaner og novellesamlinger. Man bruker begrepet for å klargjøre hvilken tegneseriersjanger det er snakk om, for å gjøre det tydelig at det er snakk om en lengre sammenhengende tekst. Det er en selvfølge å skille mellom de ulike tegneseriersjangerne, men et klart skille mellom tegneserier og grafiske romaner ville være både kunstig og relativt poengløst.