Han heter Tom Bombadil, ja. Den første delen av boka er litt tyngre enn resten, men om man klarer å komme seg til To tårn, har jeg inntrykk av at det løsner litt for de fleste. Jeg ble fullstendig hekta mens jeg holdt på med kapittelet "Om krydder og kokt kanin".
Hmm, det er jo en av de beste delene! Jeg leser boka omtrent en gang i året, og koser meg like mye hver gang jeg treffer Treebeard igjen.
Jeg slet veldig med Ringenes herre da jeg leste den for første gang. Det tok meg veldig lang tid å komme meg gjennom den, og jeg tror jeg hadde glemt halvparten av handlingen innen jeg endelig var ferdig. Deler av boka opplevde jeg dessuten som rimelig langtekkelig og trøttende. Jeg sovnet i alle fall stadig mens jeg leste, for så å våkne med boksidene klistret til ansiktet.
Det var dog vel verdt strevet, for Tolkien har gitt meg noen av de beste leseopplevelsene så langt i livet, og han er også en av de viktigste grunnene til at jeg har endt opp med en dyp lidenskap til fantasy og science fiction.
Jeg har lest mange gode bøker i løpet av året, men den beste er nok Simon Armitages glimrende gjendiktning av Sir Gawain and the Green Knight.
Ted Hughes og Flannery O'Connor har også vært blant årets høydepunkter. Flere diktsamlinger av Hughes og The Complete Stories av O'Connor har blitt fast inventar på nattbordet mitt.
War Music av Christopher Logue, og Seamus Heaneys gjendiktning av Beowulf har jeg også satt svært stor pris på.
Det første jeg gjør når jeg kommer inn i en ny bokhandel er å finne ut hvor lyrikken, de engelskspråklige klassikerne, tegneseriene og fantasy- og science fiction-bøkene befinner seg. Etter at jeg har funnet en interessant seksjon, pleier jeg å se etter om jeg ser noen titler jeg har hørt bra ting om, eller forfattere jeg allerede liker. Deretter begynner jeg å se på omslag. Jeg styrer stort sett unna alt med brennende romskip, halvnakne damer, paraplyer eller mange pastellfarger. Jeg styrer som oftest også unna bøker med titler som ikke tiltaler meg. Det skal ganske mye til for at jeg skal se nærmere på en bok som heter noe sånt som Drømmehjerte, Barnepiken eller Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt.
Det er ekstra stor sjanse for at jeg ser nærmere på en bok om den har fugler, rever eller hvaler på omslaget, og jeg har også en tendens til å bli litt ekstra interessert i bøker med blått omslag.
J. D. Salinger - The Catcher in the Rye
Neil Gaiman - Neverwhere
Karen Russell - St. Lucy's Home for Girls Raised by Wolves
Ted Hughes - Crow: From the Life and Songs of the Crow
Aoibheann Sweeney - Among Other Things, I’ve Taken Up Smoking
Christopher Logue - All Day Permanent Red
Stephen Chbosky - The Perks of Being a Wallflower
James Hogg - The Private Memoirs and Confessions of a Justified Sinner
Poppy Z. Brite - Exquisite Corpse
Det aner jeg egentlig ikke, for jeg har ikke telt siden ungdomsskolen, men da pleide jeg å ligge på mellom 15- og 20000 sider i løpet av et skoleår. Hvis jeg regner litt kjapt på det, ser det ut som jeg leser 70-80 bøker i løpet av et år, i alle fall om jeg regner med tegneserieromaner og den slags.
Jeg vet ikke engang hva jeg skal lese i morgen, så det er vanskelig å si hva jeg kommer til å lese i jula, men akkurat nå frister disse mest:
Så vidt jeg kan se er det bilde av Heidi Gjermundsen Broch i rollen som An-Magritt. Jeg mener i alle fall å huske at hun var kledd slik i oppsetningen til Det Norske Teatret.
Edit: Jeg ser at det kan lønne seg å faktisk åpne spoilere før man poster, for Ellen har visst allerede skrevet det samme.
Jeg er litt ambivalent til lesemål. Det er selvsagt fint å bruke dem for å få litt mer struktur inn i lesingen, særlig når man er så ustrukturert som jeg er, og det er også ganske praktisk å ha en slags påminner om at man "skal" lese diverse ting som kanskje ellers hadde blitt stående og støve ned. Samtidig er det slik at jeg blir demotivert av å ha lesemål. Jeg ender gjerne opp med å tenke "hah, Jane Austen kan gjemmes bakerst i bokhylla, jeg leser Hobbiten for ørtende gang i stedet!", ikke "hmm, jeg skulle jo lese Jane Austen. Storartet!".
I 2012 har jeg forsøkt, og konklusjonen er akkurat som jeg trodde den kom til å bli: lesemål fungerer særdeles dårlig for min del. I 2013 gir jeg blaffen i mål og utfordringer, og leser i stedet etter innfallsmetoden.
"If he be Mr Hyde," he had thought, "I shall be Mr Seek."
A ragged urchin, aimless and alone,
Loitered about that vacancy; a bird
Flew up to safety from his well-aimed stone:
That girls are raped, that two boys knife a third,
Were axioms to him, who'd never heard
Of any world where promises were kept,
Or one could weep because another wept.
Låt den rätte komma in har jeg lenge hatt planer om å lese, men Historikeren er jeg vel litt skeptisk til. Konseptetet virker storartet, men jeg har fått inntrykk av at det mangler en del på utføringen. Jeg blir kanskje nødt til å se nærmere på den.
Hmm, jeg tror kanskje ikke at så mange av disse er interessante for meg, men listen er svært god!
Imagine wolves: an hour ago the pack
Hustled a stag, then tore it into shreds.
Now they have gorged upon its haunch
They need a drink to wash their curry down.
So, sniffing out a pool, they loll their long,
Thin, sharp-pointed tongues in it; and as they lap
Piping shadows idle off their chops,
And infiltrate the water like rose smoke.
Turning and turning in the widening gyre
The falcon cannot hear the falconer;
Things fall apart; the centre cannot hold;
Mere anarchy is loosed upon the world,
The blood-dimmed tide is loosed, and everywhere
The ceremony of innocence is drowned;
The best lack all conviction, while the worst
Are full of passionate intensity.
So. The Spear-Danes in days gone by and the kings who ruled them had
courage and greatness. We have heard of those princes' heroic
campaigns.
Jeg holder på med Seamus Heaneys fantastiske gjendiktning av Beowulf.
I sit in the top of the wood, my eyes closed.
Inaction, no falsifying dream
Between my hooked head and my hooked feet:
Or in sleep rehearse perfect kills and eat.
Jeg er inne i en slags lyrikkfase for tiden, og bestemte meg for at det var på tide å fete opp diktseksjonen i bokhylla, så i det siste har jeg skaffet meg:
Simon Armitage - Homer's Odyssey
Christopher Logue - War Music
Ted Hughes - New Selected Poems 1957-1994
W. H. Auden - Selected Poems
T. S. Eliot - Selected Poems
W. B. Yeats - Selected Poems
Lord Byron - The Major Works
Percy Bysshe Shelley - The Major Works
Whispers of Immortality
Webster was much possessed by death
And saw the skull beneath the skin;
And breastless creatures under ground
Leaned backward with a lipless grin.
Daffodil bulbs instead of balls
Stared from the sockets of the eyes!
He knew that thought clings round dead limbs
Tightening its lusts and luxuries.
Donne, I suppose, was such another
Who found no substitute for sense;
To seize and clutch and penetrate,
Expert beyond experience,
He knew the anguish of the marrow
The ague of the skeleton;
No contact possible to flesh
Allayed the fever of the bone.
Grishkin is nice: her
Russian eye is underlined for emphasis;
Uncorseted, her friendly bust
Gives promise of pneumatic bliss.
The couched Brazilian jaguar
Compels the scampering marmoset
With subtle effluence of cat;
Grishkin has a maisonette;
The sleek Brazilian jaguar
Does not in its arboreal gloom
Distil so rank a feline smell
As Grishkin in a drawing-room.
And even the Abstract Entities
Circumambulate her charm;
But our lot crawls between dry ribs
To keep our metaphysics warm.
T. S. Eliot