Haha :p Kanskje det hadde vært noe å skrive en krimbok om? Morder-iPaden...
Jeg tror ikke du får støt hvis du får noen få dråper på iPaden eller lesebrettet?
De som gjør noe, har alltid mer skyld enn de som ikke gjør noe.
Morsom parodi på en selvhjelpsbok. Anbefales!
Ikke så mye verre enn vanlige bøker kan jeg tenke meg? Selv om ei papirbok er verdt mye mindre er det kjedelig å få vann på den.
Ryktene vet alt og ser ingenting.
Akkurat som vold er best på kino, er visdom best i bokform.
Jeg sier dere: Å finne seg selv er en farlig øvelse. Man blir som oftest skuffet av synet. Det er en kur jeg derfor absolutt ikke kan gå god for. Jeg anbefaler heller det motsatte, og jeg snakker av erfaring: Gjem deg selv.
Slipesteinen har en hensikt. Den har til hensikt å foredle våpen og redskap, kniven, ljåen, øksen, saksen. Den skal gjøre dem skarpere, slik at de kan oppfylle sin hensikt, drepe, slå, hogge, slakte, sløye. Med oss vil slipesteinen det motsatte. Den vil gjøre oss runde, runde i kantene. Og dere har forledet oss til å tro at det er til vårt eget beste. Det hender til og med at vi sliper oss frivillig, at vi lener oss mot den hissige steinen og sliper vekk våre merker, våre signaturer, helt til vi kan være hvem som helst.
Strålende når bøker står til forventningene ikke sant?
Gled deg Rose Marie! Jeg har ikke lest noe av ham før og det gikk helt fint...men skal definitivt igang med resten av forfatterskapet nå :) Ergo kan jeg enda ikke si hvilken som er best desverre.
Det er deilig å lese noe som føles som nytelse Trond! Den fikk meg til å tenke litt på klassetilhørigheten min dog - ser at enkelte mener det er en bok om middelklassen for middelklassen. På den ene siden kan jeg se at den handler om klasse, på den andre føler jeg at enkelte av de eksistensielle problemstillingene som stilles ikke er så klasseavhengige.
Takk for listeplass! ;-) Vil også nevne Alf Kjetil Walgermos "Mor og far i himmelen".
Fin og viktig liste! Anbefaler også "Kom no, natt!" av Hans Sande.
Rett og slett utrolig bra. Nok snakka.
He he, det med blafring var nok mer enn sleivete formulering enn alvor. Men apropos selskapsliv - når jeg tenker etter snakker jeg for lite om bøker sammen med andre. Jeg lover å bli flinkere!
Jeg synes det begynner å bli nok greier på forsiden nå, og jeg skjønner ikke hvorfor de som hører på lydbøker skal "ekskluderes" bare fordi de ikke sitter med nesa i boka selv. De får jo med seg det samme innholdet.
Hvorfor er det så viktig at det blir skilt mellom å lese og høre en bok på denne måten, når alle skjønner forskjellen?
Døll er et genialt ord. Flere burde bruke det. :)
Men alle skjønner jo at de som har "lest" en lydbok har hørt den... Og hva skjer med "Bøker som leses nå" hvis lytterne og leserne skal deles hver for seg?