Bokelskere.no

Neida, jeg ble ikke fornærmet, skjønte bare ikke hva du mente. Jeg googlet ordet og fant "kitsch", men jeg synes heller ikke det passer, så jeg trodde du mente et annet ord. Surr. :)

Morbid er kanskje et passende ord? :p

Kitch?

Han er av gummi, jeg tror ikke han lider. ;)

Dette er første bind i serien "Mistborn" og jeg likte den veldig godt! Helstøpt fantasy med mye action og gode karakterer.

Vin er hovedpersonen i The Final Empire. Hun er en ganske typisk fantasyprotagonist: fattig og utstøtt, men med egenskaper og ferdigheter som baner vei for et nytt liv. Hun er en tyvejente, og forblir det gjennom hele boka selv om hun også er nødt til å bevege seg blant adelen. Sånn sett minner boka meg litt om Locke Lamora. Plottet senterer seg rundt klasseforskjellene i landet, der adelen framstår som de onde og slavene (som kalles Skaa) framstår som de undertrykte og stakkarslige. Vin ender i en gruppe mennesker som planlegger revolusjon for å styrte adelen. Boka har også en god kjærlighetshistorie. Magikonseptet til Sanderson er ganske kult; man brenner metaller i kroppen som gir deg ulike egenskaper. Alt er nøye beskrevet bak i boka som et vedlegg. Boka er første i en serie, men er befriende uten cliffhanger og kan således leses som en enkeltstående roman med en helstøpt avslutning.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/03/31/mistborn-bok-1-the-final-empire-brandon-sanderson/

Nei, det er ikke det, det er en bok som kommer før: The Curse of Chalion. Er jeg veldig, veldig heldig så kommer mannen min hjem med den til meg i dag. krysser fingrene

Boka kan godt leses som en frittstående roman, det står ingenting hverken utenpå eller inni om at dette er bok nummer to, og jeg fant det ikke ut før jeg var ferdig. Jeg lurte litt underveis, for det er en god del ting og mange sammenhenger som ikke blir forklart, men jeg trodde det var en del av stilen til forfatteren, og likte det godt.

Jeg ser det er få som har denne boka i hylla si her, og det overrasker meg. Den har vunnet de to store prisene som er å få for fantasy/scifi, og det med rette.

Historien begynner overraskende for meg. Ingen ung jyppling som skal opp og frem her og legge verden for sine føtter. Omslagsbildet lyver, hovedpersonen er 40, har voksne barn, har vært ansett som gal i mange lange år og blir derfor voktet på av familie som vil henne vel.Hun tenker at livet hennes er over og selv om hun vil ut og vekk fra alt så tror hun ikke det er mulig.

Rammene er en verden hvor man har fem guder, hvor demoner finnes og kan ta bolig i dyr og mennesker, og der man fremdeles sloss med sverd til hest. Den anbefales på det varmeste.

At man kan lese bøker om absolutt alt er jo en god ting - bare de er godt utført. Bare minner om at det er utrolig mange som ønsker å gi ut bøker, forlagene refuserer de aller, aller fleste. Jeg tror absolutt forlagene har kvalitetskriterier, men også de må ta noen sjanser...

Ja, denne likte jeg selv om jeg litt motvillig plukket den opp. Morsom og godt oversatt! Kom kjapt og godt i gang, syns den falt litt sammen mot slutten. Eller forsvant litt for mange lysår unna, da. ;-)

En av mine kjæreste bokminner fra barndommen også. Mitt eksemplar har tydelige tegn på slitasje og jeg har fargelagt alle illustrasjonene.

Jeg leser stort sett norsk, men litt engelsk innimellom når det er originalspråket. Har aldri lest på svensk eller dansk, det er jeg for lat til.

Jeg driver og lærer meg finsk da, så om en evighet eller to er jeg kanskje flink nok til å prøve meg på finske romaner. Tolkien lærte seg visstnok finsk for å kunne lese Kalevala på originalspråket, det synes jeg er kult. :)

Det er mange her inne (inkludert meg) som har tegneserier i boksamlingen, og manga hører vel like mye hjemme her som dem? Det er bare bra med variasjon. :)

Min egoistiske mening som leser er at det er for mange som bare gir ut én bok. Det er flott at det blir mer fokus på debutanter, men jeg skulle ønske at flere ble litt mer enn det... Om det er fordi de tenker "Jah, nå har jeg gitt ut en bok, hva skal jeg finne på nå?" eller fordi de ikke får antatt flere manus vet jeg ikke, men jeg synes forfattere blir mindre interessante når det bare ble den ene boka.

Forfatteryrket er jo spesielt. Man er ikke gartner fordi man klipper en hekk, eller brannmann fordi man slukker en brann, men skriver man en bok er man forfatter. Kanskje det er derfor det føles som at det er for mange av dem...

Jeg syns også bøker uten illustrasjoner kan være vakre. Det forskjell på bakgrunn, og det er forskjell på bokstaver.

Men Kagge forlag sier det er en mann...

Synes både boka og filmen var ekkel jeg. Noe av det er bra ekkel; en type spennende gru som får deg til å se deg over skulderen når du sitter og leser. Men en annen type er ekkel som jeg ikke liker ekkel; mye splætter (blod, gørr, slim, monstre som spiser mennesker), men også pedofil zombie som jakter på den unge vampyrjenta som er 12 år i kroppen, men eldre i liv. Jeg liker ikke all kjønnsfikseringen på de unge hovedpersonene. Jeg skulle ønske de var eldre.

Boka er spennende i begynnelsen når plottet legges opp. Senere blir historien mer platt og lite raffinert. Jeg blir aldri overrasket rent plottmessig, og jeg synes ikke forfatteren får fram et fint vennskap mellom jenta og gutten. Det gjør visst filmen, har jeg hørt. Men – absolutt, det er bra ting med boka også. Lindqvist har en del gode beskrivelser, blant annet om hvordan tørsten etter blod arter seg hos en vampyr. Han klarer å gjøre noen scener svært spennende og det er mange fine karakterskikkelser med. Boka gikk unna, 500 sider på et par dager – den er lett å lese.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/01/30/la-den-rette-komme-inn/

Boka hadde virkelig hatt godt av å bli strammet inn og kuttet ned hvertfall 200 sider. Jeg synes det er mye prat, til tider plapring, som ikke har noen hensikt i forhold til teksten og historien som helhet. Det er som om Niffenegger har blitt så forelska i karakterene sine at hun synes vi må få ta del i ALT i deres liv. Tannpuss, frokost, samtaler, dagligliv – og det funker ikke for meg. Så god forfatter er hun ikke at hun klarer å holde det interessant.

Tror ikke alle er enig i dette, for de fleste elsker boka. Jeg synes den var sånn ganske passe.

Jeg har omtalt boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/04/28/the-time-travelers-wife/

Njaei, jeg synes ikke den var helt topp jeg heller. Jeg har lest Murakami før og lar meg lett forlede inn i hans drømmende, men likevel glassklare verden. Det som bremset denne opplevelsen var hovedpersonen Watanabe som jeg opplever at konsekvent ikke gir noe av seg selv. Jeg tror han topper seg selv verbalt når han en gang sier to setninger etter hverandre. Greit nok, pratsomme folk kan bli slitsomt, men det er som om Murakami lar han slippe unna igjen og igjen.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/02/08/norwegian-wood-haruki-murakami/