Bokelskere.no

Eg gledar meg til å starte på den boka. Anne Karin Elstad er så herleg dyster.

Det er mykje ræl på loppemarked, men eg fann seks bøker som eg lenge har tenkt å skaffe meg. "Et øye rødt" er faktisk gått ut av forlag.

Når jeg er mett sier jeg forsynt, men begge deler går sikkert an. :)

En jeg kjenner fra Flekkefjord-området sier at han er "fornøyd" når han er lei av noe. Merkelig.

Doning betyr kjøretøy også. :) http://no.wiktionary.org/wiki/doning

På Jæren sier de "dissa". I Haugesund sier de "føysa", det synes jeg er så morsomt.

Jeg skriver både på bokmål og nynorsk, og synes absolutt ikke at noen av skriftspråkene er vakrere enn det andre. Begge er funksjonelle og fine former for norsk, både brukandes til brev, dikt, skape stemninger og mye, mye annet. :-)

Det er flere bøker om Stine også, er det fire, tro? Det er i alle fall fine bøker som mange er glade i. :-)

Nå fikk jeg jammen lyst til å lese Vera Henriksen igjen. Slukte alle bøkene hennes for mange år siden, og tror de hadde vært fine å møte igjen nå. Takk for påminnelse!

Jeg begynte på boka i går kveld, leste i natt, i morges, surfer nå på biblioteket for å finne de neste to i serien. Jeg skulle ønske man kunne gitt ut Vera Henriksens samlede verder og gitt den i gave til meg. For en romanforfatter!

Ja, jeg har begynt med det i år. :p Det er kjempenerdete (og litt flaut), men det er den eneste måten jeg får lest det jeg vil lese uten at alt blir utsatt og nedprioritert til fordel for nye oppdagelser. Nå er det litt mer system, og så får jeg lest litt av alt. Hittil har jeg lest norsk litteratur i januar, tegneserier i februar og faglitteratur i mars, og i mai blir det science fiction. :D

Ronnie Sandahl skriver utrolig godt, språket er spenstig og knapt, oversettelsen til Ingelin Røssland er god. Selv historien er dyster og mørk, ligger en melankolsk undertone i teksten som løfter boka til å være noe mer enn en actionspekka ungdomsroman. Anbefales! Ps. Erlend Risvik Paulsen; jeg har vist til omtalen din i min bloggomtale her: http://knirk.wordpress.com/2011/04/03/vi-som-aldri-sa-hore-ronnie-sandahl/

Håper det er greit. :o)

Jeg tror ikke folk nevner Facebook hele tiden bare fordi du brukte det som eksempel, men fordi det er noe de fleste bruker og har veldig lett for å sammenligne med. :)

I april leser jeg finsk litteratur, så det blir kanskje noe finsk krim da. :)

Men mener du at hvis folk oppgir yrke og sivilstatus, så er det lettere å anbefale bøker til dem? Hva sier det om mine litterære preferanser at jeg jobber som stallmedarbeider og er singel? Eller tenker du på noe annet?

Så fordi vi deler mer av oss selv på Facebook, så må vi gjøre det alle andre steder også? Det henger ikke på greip. Facebook er til for å brette ut privatlivet sitt og se på andre som bretter ut privatlivet sitt. Eller spille FarmTown. Bokelskere er til for å diskutere bøker og finne nye bøker man vil lese.

Det har ikke nødvendigvis med at man vil være anonym og hemmelighetsfull, men at man ikke ønsker at Bokelskere skal bli en Facebook-kopi for de som leser bøker.

Da har vi ulikt syn på hva motstand er. Pytt pytt. :)

Hva slags motstand er det du snakker om? "Æsj, jeg skal aldri bruke et lesebrett, det er teit!"? Det er ikke så mange av dem som har den holdningen. De fleste er bare litt skeptiske, eller rett og nostalgiske/gammeldagse/vanedyr. Altså handler det i bunn og grunn om at mange liker papirbøker best. Det er i alle fall mitt inntrykk etter de uendelige diskusjonene her inne. :)

Øh, takk for den... At du ikke forstår at noen fortsatt liker papirbøker best sier mer om forståelsesevnen din enn om oss, mener nå jeg. :)

Jeg liker det sånn som er nå; at det er mer fokus på bøkene man leser enn hvem man er ellers. Dessuten er jeg litt redd for at folk kanskje blir mer satt i bås hvis de oppgir f.eks yrke og religion. Skulle vi hatt flere punkter på profilen ville jeg heller hatt noe originalt og morsomt, f.eks "Liker:", "Ler av:", "Bruker som bokmerke:" eller noe sånt. Da får man et slags bilde av folk uten at det blir Bokfacebook.