Bokelskere.no

Det er kanskje berre meg som ikkje likar denne boka. Kanskje, kanskje ikkje. "Kongens hjerte" gir ikkje lesaren noko som helst tyggemotstand i lesinga. Alt blir servert på sølvfat og skildringane gir oss alt me treng å vite for å forstå handlinga. Motivet i boka er lite. Veldig lite. Tematikken er større, men likevel ikkje stort nok for å fenge meg. Det er nok smaken det handlar om. Dette er på inga måte ei bok for meg. Den er kjedeleg og langdratt. Lettfatteleg. For lettlest. Lar meg ikkje få tenke. Kjend Heivollstil. Ein stil eg har kommen fram til at passar meg dårleg.

Er det Sankta Psyko dere snakker om? Jeg syns ikke Theorin får det helt til her, liker bedre de av Ölandsbøkene jeg har lest. Han bygger opp en guffen stemning som holder seg gjennom hele Sankta Psyko, men jeg klarer ikke helt å tro på flere av personene. Makan til tamme og uproffe barnehagansattte... Hele institusjonen virker litt utdatert, syns jeg.

Det er jo bra det er forskjellige meninger :)

Og at en russer sier "jaos" i stedet for "ja" ville irritert meg på film også, tro du meg.

Men rare navn i HP? Har du lest dem på norsk, kanskje? På engelsk er nemlig ikke navnene rarere enn i det meste av fantasy 8langt mindre, vil jeg vel hevde), men jeg har jo sett noen av de norske oversettelsene og tenkt "uff".

‘L’Ingratitude’ turned up in the course of my research for a biography of Constantin Heger, who taught Emily and Charlotte Brontë French during their time in Brussels and with whom Charlotte fell in love. I’d been trying to find out about his brother Vital, a sales representative for the royal carpet factory in Tournai and decided to look through the catalogue of the Musée royal de Mariemont for any mention of him – its eclectic holdings include carpets – and found a reference to a manuscript by Charlotte Brontë about a rat. It turned out to be the first piece of French homework Charlotte had written for Heger, lost since the First World War.

Den korte fortellingen kan leses her

Gripende, men middelmådig. Gir en fin oversikt over Afghanistans nyere historie, og funker som sådan bra.

Som sist liker jeg veldig godt det lokale grepet Hanssen gjør i bøkene sine. Han klarer å gjøre Lommedalen til et eget miljø og gi folka tilknytning til stedet. Det blir litt «landsbyliv» over stemningen og det liker jeg. Hovedpersonene i historien er sympatiske på en behagelig måte, uten å bli platte av den grunn. Hanssen går håndverksmessig til verk når han konstruerer plottet og karakterene sine. Han klarer å begrense seg, og å avslutte historien uten at den blir for lang. Det står det respekt av.

Jeg likte nok likevel denne boka dårligere enn den forrige. Jeg synes den dramatisk er flat, særlig i andre del. Jeg synes ikke han klarer å bygge opp tilstrekkelig spenning, og jeg blir ikke overrasket underveis. Løsningen er på en måte for selvfølgelig, og slutten blir nesten litt komisk. Det ligger ikke nok spenning mellom linjene, det gjelder også den lille bihistorien om Bredes bror. Kanskje forfatteren burde studere mer dramaturgi, lese mer McKee, og få spenningsoppbygging inn i ryggraden i enda større grad?

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/03/nattegjest-kurt-hanssen/

Å, denne boka likte jeg veldig godt. Jeg har skrevet om den her: http://knirk.no/2009/09/jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg/

Ja, det gjør det. Du laster det bare ned fra http://www.wordfeudforpc.com/ og så kan du spille mot andre som har spillet, enten de har det på PC, iPhone eller Android. Det koster ca 13 kroner.

Ååå, denne husker jeg så godt fra min egen barndom! Jeg har den stående i hylla enda. Mimre mimre.

Ja!

Jeg klarer ikke å si noe fornuftlig om denne boka annet enn "ja"!Den tok meg med storm, og ble såpass følelsesmessig berørt at jeg ikke helt får summet meg.

Jeg likte boka, men synes den er svulstig og klisjefylt til tider. Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/boktyven-markus-zusak/

Hvis noen trenger tips til hva som kan være verdt å kjøpe, har flere av de svenske bokbloggerne skrevet innlegg, blandt annet Lyran og Enligt O (se Läs också).

Det er mange nyere svenske romaner innbundet til rundt femtilappen, for eksempel.

Så bra at bøkene kommer til nye hjem hvor de får være til nytte! Akkurat den har stått og kjedet seg på hylla hos meg i sikkert ti år.

Lykke til med bokprosjektet.

Jeg har også lagt inn en bestilling. På bokrean får man faktisk billige bøker, i motsetning til på Mammut...

Denne er bare gull for de lesetrøtte gutta. :-) Og ikke å forakte for jenter heller!

You said it.

Nettopp :)

I tilfelle det er andre enn meg som tilfeldigvis er i London 11. mars (eller som er villig til å ta seg en svipptur), kan jeg jo tipse om dette arrangementet som jeg akkurat har kjøpt billett til:

http://douglasadamstheparty.com/

Jeg mener: Det må jo være skjebnen. Hvor ofte er jeg tilfeldigvis i London, liksom (svar: Ca. 2 netter hver annet år, eller deromkring).

Jeg gleder meg som en unge.

Bra omtale! Måtte bare kommentere det du skriver om å personifisere Døden. Det er jo veldig vanlig å gjøre. I eventyr, myter, sagn, legender - han dukker alltid opp. Ikke for det - du kan jo synes det er rart for det. :o)

Ja, akkurat det med diabetes ble merkelig. Den dukket plutselig opp og forsvant omtrent like brått, reagerte også på det. Ellers enig med deg - den er tankevekkende! Det er mye vi tar for gitt - denne boka er fin for å sette i gang refleksjoner og diskusjoner. :-)