Bokelskere.no

Takk! :-) At det er kjempegøy kan jeg bare love!

Dette var den første boka jeg leste av Carl Hiassen, og jeg lo godt og lenge og ofte og koste meg veldig. Jeg lurer på om det var fordi denne boka er bedre enn de andre jeg senere har lest av ham, eller om han rett og slett gjentar seg selv såpass mye at det som er veldig morsomt første gang blir litt gjentagene etter hvert. Det er de samme skikkelsene, plot som ligner, figurer som ligner og det kan bli litt ensformig etter hvert. Men for de som ikke har lest noe av mannen, så er det et veldig morsomt møte med en krimforfatter som ikke ligner noen annen jeg har lest.

En passende liten bok å lese på dagen 70 år etter at hun ble deportert med Donau fra Vippetangen. Det henger noe veldig mørkt over diktene og tekstene hennes, som om hun ante hva som ville skje.

Jeg synes boka har et viktig tema og mange gode sider. Samtidig synes jeg den var noe repetende og litt for lite praktisk rettet. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/mindfulness-i-hverdagen-rebekka-th-egeland/

Jeg likte også boka. Hadde egentlig glemt at Ambjørnsen skriver så godt. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/natten-drommer-om-dagen-ingvar-ambjornsen/

Har akkurat fått denne i hus. Gleder meg.

Det er ett eller annet med Sanderson sin måte å skrive på som jeg liker. Jeg har jo lest hele Mistborn-serien hans tidligere, og hadde høye forventninger til denne. De innfris ikke helt. For å ta det positive først så er Sanderson en ener når det gjelder å skape gjennomtenkte, troverdige og interessante universer som funker som fy. The Shattered Plains er utrolig bra laget, han bygger brikke etter brikke og alle miljøer er veldig visuelle. Han gir oss mye bra bakgrunnsinformasjon og baker inn historie og kunnskap om samfunnet gjennom fortellingen. Det er mykt, fint og lett å lese. Også visuelt er bøkene veldig fine – det er tegninger og illustrasjoner som gjør den estetiske opplevelsen enda større.

Men – MEN – jeg har nevnt det før med Brandon Sanderson, og jeg nevner det igjen: Han bruker for god tid, han er for tro mot sin egen tanke om hva boka skal være, han glemmer leseren sin, og det blir for langt og for trått innimellom. Igjen kunne han med hell ha kuttet med hard hånd – sikkert 300 sider til sammen. Minst. Jeg tåler det ganske bra, fordi jeg synes det han skriver er såpass stemningsfullt. Mannen min derimot, har gitt opp Brandon Sanderson for godt etter denne boka, nettopp fordi det blir for kjedelig.

Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-way-of-kings-part-i-og-part-ii-brandon-sanderson/

Jeg er SUPERFAN av Kate Morton, og likte denne boka også, selv om den ikke nådde helt opp hos meg. Når jeg skriver at boka ikke når helt opp, så er det kanskje først og fremst fordi jeg synes plottet er såpass avansert, at en del av fortellingen blir konstruert – litt stivt – for å klare å holde linjene og for at det hele skal henge sammen.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-secret-keeper-kate-morton/

Jeg har listen min her:

http://knirk.no/prosjekt-fantastisk-litteratur/

Takk for infoen! Walid er en sympatisk ildsjel som både provoserer og får deg til å reflektere.

Dette tror jeg blir bra: Rumifestivalen i Oslo i helgen. På søndag er det Bokhammam hvor samtalen mellom Walid al-Kubaisi og Heather Raffo er i fokus. To forfattere om egne forfatterskap, om Irak, den arabiske våren, og om kunstens rolle i et samfunn i endring.

Norsk-irakiske Walid al-Kubaisi har siden han debuterte i 1996 med boken Min tro, din myte markert seg som forfatter, skribent og samfunnskritiker i Norge. Walid er opptatt av kulturdialog mellom den arabiske verden og Norge, han er en uredd kritisk stemme som forsvarer ytringsfrihet og menneskerettigheter på tvers av kulturer.

Amerikansk-irakiske Heather Raffo kommer til årets festival med forestillingen The Sounds of Desire, som er basert på hennes prisbelønte teaterstykke 9 Parts of Desire, som ble skrevet i etterdønningene av innvasjonen av Irak i 2003. Med et ønske om å gi publikum i USA og Vesten et mer nyansert og kunnskapsbasert blikk på det iraksiske samfunnet har hun skrevet et stykke som gir innblikk i både ordinære og ekstraordinære liv fra samtidens Irak.

NÅR: SØNDAG 18. NOVEMBER, KL: 16:00
HVOR: RIKSSCENEN, Klubbscenen
GRATIS INNGANG

http://www.rumi.no/program/bokhammam/

Sier meg enig med Karin. Fremragende skrevet, Rolf. Det som er fascinerende med denne boka er at Tolstojs intensjon/motivasjon var å fordømme hovedkarakteren Anna - men det "endte" med at man sympatiserer med Anna. Hun er ikke problemet - samfunnet hun lever i er problemet.

PS: Keira Knightley spiller Anna i en ny Hollywood-filmatisering av boka.

Jeg leste Sjelenes bok uten å ha lest den første, og følte absolutt at jeg hadde gått glipp av noe.

Ta med Lotussutraen og Bhagavadgita. For øvrig meget interessant prosjekt. Jeg vil tro du vil finne dette nettstedet interessant - en amerikansk lektor som holder på med lignende prosjekt:

Fra den siden ("hedning-siden" :p ) kan også Bertrand Russells essay "Why I Am Not A Christian" nevnes.

Diskusjonen blir meningsløs hvis man skal konkludere (siden gudstro er noe personlig og subjektivt). Men selve diskusjonen er ikke nødvendigvis meningsløs.