Bokelskere.no

La meg ta eit eksempel frå mitt liv. Ein gong satt det ein ung mann i kassa i butikken der eg handlar. Kvar gong det kom frukt eller grønnsaker på bandet framfor han, såg han på denne gjenstanden som om dette var noko han aldri i sitt liv hadde sett før. Så måtte han konsultere ein plansje med bilde for å finne ut kva det var for noko. Kvar gong. Til slutt kom ein aubergine på båndet. Han løfta han opp, såg på han frå alle kantar, sjekka plansjen sin, tydeligvis utan resultat. Så såg han på kunden, peika på auberginen og sa: Er dette eit eple?
Er vi virkelig heilt sikre på at det er ein god idé at denne mannen har stemmerett?

Jeg mener å huske at det i for lengst henfarne tider var et ønskemål fra venstresiden å befri menneskene fra deres umyndighet. Hvorfor dyrkelsen av staten i så mange land – også i Sverige, er jeg redd for – ble et credo for venstresiden, mens trangen til selvbestemmelse ble utlagt som innbegrepet av borgerlig forstokkethet – se, det har jeg aldri forstått ordentlig.

Spenn? Vil du tjene spenn, kan du handle med heroin. Straffa er omtrent den samme. Det er det snuten og godtfolk kaller forebyggende tiltak. At stoff er stoff, og straffene omtrent like høye uansett i hvilken bransje du driver på. Den eneste viktige forskjellen, en forskjell som propaganda-apparatet har valgt å overse, er at av heroinen dør du, mens hasjen lar deg leve videre. En liten forskjell for journalister og feite direktører. En liten forskjell for den lovlydige borger, som riktignok drikker seg snydens noen ganger i uka, men like fullt tar avstand fra «narkotika». Og en liten forskjell for snuten, som egentlig ikke gråter så sårt selv om noen går føyka. Stoff er stoff, enten det dreier seg om hvitt pulver eller svart kvae. Ferdig med det. Hasjen er jo bare det man begynner med, heroinen den naturlige konsekvensen når hasjen ikke virker lenger. Latterlig! Umulig! Men ingen kan si noe. Ingen kan protestere. Gjør du det, står folkehopen klar til å tenne bålet ditt. Jeg tenkte på meg sjøl. Min egen dop-karrière. Hadde hasjen noen gang slutta å virke på meg? Nix. Aldri. Men det er en offentlig sannhet at før eller seinere må du ha sterkere saker. En blank løgn, som ingen andre enn snuten tjener på å ha svirrende rundt som sannhet. Og jeg tenkte tilbake på min egen omgangskrets opp gjennom åra. Hasjfolka jeg hadde kjent, både i Oslo og andre steder. Jeg kunne sette opp ei navneliste på flere hundre dersom det var nødvendig. Og av alle de folka jeg har i minnet, av alle de jeg hadde delt pipe med, fantes det fire – fire som hadde kjørt seg ut på junk. To var døde, to sto for tur. Og alle unntatt Tone hadde en ting til felles bortsett fra at de en gang hadde «begynt» med hasj: De hadde sona mange og lange fengselsstraffer allerede før de blei skikkelig tørre bak øra. Jeg hadde aldri hørt noen gjøre seg formeninger om hva det hadde gjort med dem. Det er hasjens feil, ferdig med det. På en måte er det jo sant – de blei tatt litt for tidlig med litt for mye. Det er ikke lett å være kriminalisert, og det er ekstra hett for den som bare er femten år. I virkeligheta er det Norsk Lov som har kjørt dem ut, ikke noen uskyldige rever. Jeg hadde sett og kjent dem før de åka inn, og jeg hadde sett, men ikke kjent dem etterpå. Og jeg hadde brent etter å gi debattantene fra «Forbundet mot rusgift» skikkelig på kjeften. De som breia seg i spaltene i Klassekampen og oppfordra til å angi venner og bekjente til snuten dersom de brukte hasj. Fy faen som jeg forakta de folka. Fy faen som jeg forakta de som satt i redaksjonen og lot den slags vås trykke. De revolusjonære som blindt godtok politiapparatets radbrekking og ikke våga å se heroin-trafikken i større perspektiv enn at «noen oppe i åsen tjener spenn på norsk ungdom».

(…) on any trip to the chemist (I recommend it) you can find a phenomenal array of magic ingredients on the market. Valmont Cellular DNA Complex is made from ’specially treated salmon roe DNA’ (’Unfortunately, smearing salmon on your face won’t have quite the same effect,’ said The Times in their review), but it’s spectacularly unlikely that DNA – a very large molecule indeed – would be absorbed by your skin, or indeed be any use for the synthetic activity happening in it, even if it was. You’re probably not short of the building blocks of DNA in your body. There’s a hell of a lot of it in there already.

Thinking it through, if salmon DNA was absorbed whole by your skin, then you would be absorbing alien, or rather fish, design blueprints into your cells – that is, the instructions for making fish cells, which might not be helpful for you as a human.

Jag brukar säga till unga människor. Passa på att njuta. För det här är paradiset. Eller vad förväntar du dig egentligen? Mer springbrunnar? Två regnbågar samtidigt?

Det låter säkert konstigt men 1985 var Norge, tross vissa oljeinkomster, fortfarande en smula efterblivet, som ett slags förstorat Värmland, så att man hade svårt att ta till exempel den mat man erbjöds på fullt allvar. Och än värre blev det eftersom Norgen den kvällen var vinnare av Eurovisionsschlagerfestivalen med "La det swinge”.

Naturligtvis vill jag att du som läsare ska tycka om mig. Men jag är inte dummare än att jag vet att du gör som du vill med det.

Leser Gud bøker? spør pappa forundret.
Klart han gjør. Han har et stort bibliotek. Selv Gud trenger et leksikon å slå opp i av og til.

Å andra sidan låg ju Spanien i utlandet, precis som alla länder gjorde, Sverige undantaget, och efter att ha läst om utlandet i hela sitt liv vore det inte så dumt att få uppleva det på riktigt någon gång.

Our rational philosophy does not bother itself with whether the other person in us, pejoratively described as the “shadow” is in sympathy with our conscious plans and intentions. Evidently it does not know that we carry in ourselves a real shadow whose existence is grounded in our instinctual nature.

Whosoever wishes to know about the human mind will learn nothing, or almost nothing, from experimental psychology.