Bokelskere.no

En engelsk opiumeters bekjennelser er en selvbiografisk roman, der forfatteren Thomas De Quincey forteller i en åpen uslepen, ublu og uforskammet impulsiv stil om sitt livslange opiummisbruk. Han forteller bl.a. om det første møtet med stoffet, og om de positive og de negative sidene ved å bruke dette stoffet. I tillegg vil han vise hvor kul han egentlig er, samtidig som han viser hvor elendig han har vært. Mange av de store forfatterne, som Edgar Allan Poe, Fjodor Dostojevskij og Knut Hamsun, skal visst ha blitt inspirert av denne romanen.

Noe sier meg at den er 380 sider

Dette er en gammel kjærlighet, jeg tror ikke jeg vil finne ut om den har rustet, men jeg elsket den virkelig da jeg leste den i 89/90 eller noe sånt.

Fikk akkurat øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Knallhard politisk, kompromissløs på rase og en av USAs fremste fortellere. Denne boka er en slags readers guide to baldwin, med utdrag av essays, noen noveller og litt annet

Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:

Hei Jan, ja det kan jeg gjøre. Jeg merker at det er litt vanskelig det der. Med blogg kontra bokelskere.no. Jeg er først og fremst en bokblogger og legger mye tid i det jeg skriver der. Derfor er det enkleste å linke. Det føles veldig tidkrevende å skrive en gang til om samme bok Men jeg kan jo klippe og lime litt, da får jeg brukt samme tekst flere ganger (det føles litt som juks, men det er jo helt corny å føle).

Uansett; seks år etter sin debutbok Den lukkede bok, har Jette A. Kaarsbøl endelig kommet med en ny bok. Den første boka hennes ble rost opp i skyene og da Din næstes hus kom i høst (enda ikke oversatt til norsk) skrev Aftenposten en knall god kritikk. Bokhandlere som hadde tatt inn den danske utgaven opplevde at alle eksemplarene ble revet bort på få dager.

Jeg lurte meg til min mors leseeksemplar og har de siste par ukene hatt Kaarsbøl som en nær følgesvenn.

Denne gangen er vi i Danmark, nåtid – og det handler om en mann i midtlivskrise. Mannen er arkitekten Laus Lindborg som lever en spennende ungkarstilværelse med suksess i arbeidslivet og med mange vakre kvinner svinsende rundt seg. Likevel opplever han et voksende tomrom i sitt liv, en mangel på mening med tilværelsen. Da faren plutselig dør tar han permisjon fra jobb slår seg ned i en bitteliten by på landet noen uker hvor han kommer i nærkontakt med den lokale prest og hans familie. Boka handler om nære relasjoner, om rotløshet og utroskap.

La meg bare si først at Kaarsbøl skuffer ikke. Det er knall knall knall bra! Jeg har litt samme opplevelse som med Doris Lessing (uten sammenligning forøvrig); jeg leser sakte, jeg kroer tærne av fryd når jeg leser, jeg liker hvert ord, hver setning – og jeg tar litt forsiktig i boka fordi jeg tenker at dette er kvalitet – all the way. Det går mye saktere enn i den forrige boka hennes, reint handlingsmessig. Det kan fort være litt krise for meg, jeg liker at det skjer ting, men her funker det hundre prosent. Og det er fordi hun kan skrive – til fingerspissene.

En av de tingene jeg liker aller best med Kaarsbøl er at hun har så utrolig god humor. Det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser en bok, men her gjør jeg det. Det er humor i de små tingene, og det er god timing og passe tilbakelent.

Anbefales!

Samme her, både på quiz-resultatet og på marerittene. Men jeg må vel innrømme at jeg får litt magesår av andres særskriving.

Da har jeg lest ferdig Din næstes hus, og Kaarsbøl skuffer ikke! Jeg har skrevet om opplevelsen på bloggen min her.

You are convinced that the world would be a much better place if only everyone read more.

Det er jo selvinnlysende!

Boka var fort lest, og jeg synes egentlig ikke at historien gjorde veldig inntrykk på meg. Det er litt dumt, for jeg merker at det er noe der, men at forfattteren på en måte ikke klarer å fullføre fortellingens muligheter. Det er mye fint ved boka; den er litt rar, den er litt banal, den er melankolsk og den er ganske søt. Den handler om noen mennesker som jeg kjenner av og til nesten rører ved meg, men så blir det liksom ikke noe mer. Særlig historien til bestefar blir jeg nysgjerrig på – han som gifter seg med gale bestemor. Det blir spennende å se om filmen klarer det boka ikke gjør...for meg.

Jeg har aldri lest boka, men hørt om den i lang tid. Jeg har ikke visst hva den handler om en gang. I dag så jeg traileren til filmen og fikk helt hakeslepp - den virket helt annerledes enn jeg hadde trodd; tematisk altså. Så nå vet jeg ikke om jeg har lyst til å lese den en gang...er ikke så hypp på bøker som handler om at hele sivilisasjonen ender.

Dedicated reader, jeg og. Det er vi kanskje hele gjengen her inne?

Maria Gripe! -70 tallet: Tordivelen flyr i skumringen, klokkenes tid. -80 tallet: Agnes Cecilia og Skyggen over stenbenken...

Tre forslag du kan vurdere ut fra hvordan du kjenner henne:

1) Persepolis (den tegneserien fra Iran, husker ikke i farten hva forfatteren heter)

2) Ian Mc Ewan; on chesil beach (finnes på norsk, vet ikke hva den heter)

3) Sue Monk Kidd: Bienes hemmelige liv (legg ved filmen også)

Tre flotte bøker!

Ellers er Iselins forslag svært godt; å gi bort det du selv har hatt store opplevelser av. Samtidig kan det bli litt 'svett' for svigerdatteren din; oj! nå må jeg like den også! Men det spørs jo selvsagt hvordan man formulerer seg - man trenger jo ikke utbrodere hvor FANTASTISK man synes boka er... Det kan oppleves som påtrengende.

Jeg har vokst opp med Karen Blixen, men har ikke lest så mye av henne. Det bør jeg gjøre noe med. Kanskje jeg skal starte med Syv fantastiske fortellinger, for den har jeg ikke lest.

Elsk! <3

En bok som gir meg hjerteklapp eller hvor jeg føler meg andpusten, joda, da har man god litteratur...

Den står på lista mi over bøker jeg skal lese pga tittelen. Det er bra folk er forskjellige :)

De er egentlig ikke rangert. Mer 10 bøker jeg likte godt litt hultert i bultert. :-)