Bokelskere.no

Jeg syntes handlingen i boka virket interessant, men språket ødelegger jo alt. Det er så overdådig, nesten formelt, så jeg orket ikke lese mer enn de 6-7 første kapitlene. Har noen lest hele boka? Var den verdt det?

Når jeg er på en side må jeg alltid holde den høyre pekefingeren bak neste side, og noen ganger langfingeren bak siste side i kapittelet.

Og jeg må ha det helt stille rundt meg, ellers begynner jeg å tenke på andre ting mens jeg leser uten at jeg legger merke til det, og plutselig har jeg lest et helt kapittel uten å få med meg noe av det som sto. :p

Jepp, Magda var en god bok. Den er fin og varm og forteller om ei dame som jamen har stått støtt i de viktige sakene i livet, virker det som. "At de vågar å gjere sonen min så uviktig!" Det er sjeldent en setning slår knockout på meg, men denne gjør det (s. 124). Den setninger oppsummerer boka for meg, og er en utrolig sterk setning som lyser rasende i neonrødt. Magda er krutt.

Jeg synes Nordal skriver veldig fint. Det er en fin fortelling, jeg synes kanskje slutten er litt fomlete – det er en balanse mellom hva som skal fortelles og hva vi skal gjette oss til, som kanskje er litt klumsete. Men jeg merker det bare fordi hun ikke klumser til noe annet. Hun virker som en trygg forteller, Bergljot K. Nordal, og jeg liker den første boka hennes veldig godt. Anbefales!

Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2009 ble i går utdelt til Kjersti Annesdatter Skomsvold og Eivind Hofstad Evjemo. Sistnevnte har jeg ikke lest, men Skomsvolds 'Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg' var fjorårets store norske leseropplevelse hos meg.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2009/09/26/jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg/

Oxfam har etterhvert fått en del butikker som er spesialiserte bokhandler, og de anbefales. Den største i London er i Marylebone: http://www.oxfammarylebone.co.uk/

En gang i tiden var Charing Cross Road bokhandlergaten i London, og det finnes fortsatt en del gode antikvariater her, samt et par uavhengige bokhandler pluss noen av de store kjedene. Verdt en liten spasertur i hvert fall.

Veldig overbevisende om "relativisme" (et uttrykk han selv nekter aa bruke). Man kunne bli en liberal ironist av mindre. Zizek kritiserer avuniversialiseringen av det politiske subjektet i "Violence", men for en gangs skyld er jeg litt usikker paa om slovenerns kritikk holder.

Jeg kastet meg over boka som en sulten ulv og står igjen etter 350 sider som halvmett og halvfornøyd. Først kan jeg si at historien er sterk. Det er en utrolig fortelling som Martinez bretter fram foran meg, og jeg lar meg besnære av mye. Av karakterene – de utrolige kvinnene som reiser gjennom Spania på begynnelsen av 1900-tallet, av handlingen – den er mettet av magi og av frodige bilder, og tidvis av språket – det er poesi og fylde i alle ord. Hun er ganske morsom den godeste Martinez, og det er da jeg liker boka best.

Så hvorfor bare halvfornøyd?

Fordi det er anmasende. Det er for mye. Særlig språklig. Jeg tror forfatteren er poetisk, men for meg blir det slitsomt. Særlig midtre del av boka lider under dette. Det er et voldsomt lidenskapelig og frodig språk som ikke tiltaler meg. Jeg begynner å kjede meg. Jeg leter etter handlingen, etter de enkle bildene, jeg gjesper, jeg lurer på om boka er ferdig snart, jeg legger den fra meg ofte. Første og siste del er forresten klart de beste.

Mer om boka på bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2010/03/11/det-broderte-hjertet/

Da har jeg laget en (ganske fullstendig) liste:

http://bokelskere.no/liste/23658/

Laget på oppfordring fra sommerfugla: http://bokelskere.no/tekst/23520/

Dette var en litt selsom opplevelse. Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Ursual Le Guin, den store dronningen innenfor Fantasylitteratur. Boka The Eye of the Heron har jeg hatt stående i bokhylla i en årrekke, så nå tok jeg endelig fatt.

Det hele startet oppløftende. God etablering, fine personer og at Le Guin skriver godt merker man umiddelbart.

Etter å ha lest nesten halve boka legger jeg den likevel vekk. Dette fungerer overhodet ikke. Og hvorfor ikke? Jo, det er litt interessant egentlig. Boka er skrevet i 1978 og det er helt klart at Le Guin har en underliggende politisk agenda som handler om to ting: 1) Make love not war. 2) Kvinne, du kan leve ditt eget liv uavhengig av Mannen.

Temaene er like aktuelle, men jeg synes det skinner gjennom en dualistisk tenkning både i forhold til krig/fred og kvinne/mann som ikke funker i dag. Heldigvis. Spåk er ikke verdinøytralt, det er farget av tiden man lever i og bærer i seg verdier, diskurser og holdninger fra den verden man beveger seg i. Det som funka i 1978, fungerer ikke nødvendigvis i 2010. Sånn er det med The Eye of the Heron for meg.

Les mer i bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2010/03/09/the-eye-of-the-heron/

Dobok! Genialt! Har akkurat kjøpt den på Mammut og skal ta den meg meg til bokhylla på badet med det samme.

Om du leser engelsk bør du i aller høyeste grad forsøke deg på Robin Hobbs bøker. Fantastisk bra!

Min bokomtale

Min bokomtale

Min bokomtale

Den siste "krimmen" til Kate Atkinson, One Good Turn, har handlingen lagt til Edinburgh - og anbefales absolutt.

http://bokelskere.no/lattermild/boksamling/105337/

Næh, jeg synes ikke det var så toppers jeg. Enig at språket stort sett er veldig godt, men jeg synes det ble litt småkjedelig. Det er mange gode tilløp, men jeg synes det blir for lite av den magien som jeg er vant at til at Murakami serverer. Pax sier det er Murakamis vakreste bok, men det er jeg nok ikke enig i.

Noen episoder er virkelig gode, f.eks. den i pariserhjulet. Men samtidig blir det mange dødpunkter, særlig sentrert rundt hovedpersonen, K, som virker som et menneske uten gnist. Karakterene er rare. Har ikke alltid Murakami rare karakterer? Når jeg leser om de så irriterer de meg. De virker så livstrøtte mange av de. Det er mye lidenskap, men den er først og fremst seksuell (og sjeldent tilfredstilt). Det er mange sære folk, mye irritasjon og mye likgyldighet.

For meg ble dette greit nok, men ikke mer.