1) Gir som regel terningkast, fordi det er litt morosamt å vera kritikar ;-)
2) Terningkasta er som regel kjenslestyrt, og baserer seg ofte på dei forventningane eg hadde til den aktuelle boka på førehand.
3) Eg gjer det enkelt:
Terningkast 1 - Irriterande dårleg
Terningkast 2 - Dårleg
Terningkast 3 - Bra
Terningkast 4 - God
Terningkast 5 - Svært god
Terningkast 6 - Fantastisk
Ut frå boksamlinga di og ønskjet ditt om ein WOW-faktor, trur eg at Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón passar bra.
Kristin Lavransdatter er eit godt forslag, og samstundes kan eg anbefala dei andre middelalderromanane til Sigrid Undset; Olav Audunssøn i Hestviken og Olav Audunssøn og hans barn.
(skrive til minnedagen 22. juli 2012)
skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret solidaritet
skyt meg i høgre arm, og eg skal kalle arret samhald
skyt meg i kjeven, og eg skal heve røysta mi
skyt meg i kneet, og eg skal reise meg igjen
skyt meg i hofta, og eg skal løpe raskare
skyt meg i auget, og eg skal sjå verda klarare
skyt meg i brystet, og eg skal jobbe mot all urett
skyt meg i øyret, og eg skal høre dei nye røystene synge
skyt meg i hjertet, og eg skal rope: vår kjærleik lever
Frode Grytten
Omtrent like vanskelig å svare på som hva som er morsom litteratur for voksne. Vi har jo ulik humor, men du kan ha rett i at det ikke er så lett å finne morsomme ungdomsbøker - de er ofte alvorlige. Triks av Bjørn Sortland syns jeg er morsom, og kanskje Aldo Monrad-bøkene av Arne Berggren kan være noe?
Elegant av Nesser, som vanleg. Dette var meir ei lang novelle enn ein roman. Lånte boka på biblioteket i ettermiddag, og er alt ferdig :)
Sjekk www.ungdomsbøker.no for boktips!
Fordi eg liknar på Ava Gardner. Neida.
Jeg elsket denne boka, og likte både begynnelse og slutt og det i mellom. Men om jeg skulle pirket på noen unødvendige ingredienser, så er det nettopp de to tingene du nevner - Mick Jagger og kongefamilien. Skulle ønske forfatteren hadde laget en annen forklaring til venninnens mystiske bakgrunn. Ble litt søkt, og passet liksom ikke inn i denne ellers så hjertevarme og troverdige skildringen.
Helt enig i alt du skriver!! En stor leseropplevelse for meg også :-) Har et bokhandelgavekort liggende, og vet hva jeg skal bruke det på - kjøper Skilpaddens langsomme vals i dag!
Ja dessverre, men den kan kjøpes blant annet her: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=vik%E5s&p=1&r=1&cid=236119
Hei Geir! Du var dessverre for seint ute, men den kan kjøpes blant annet her: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=vik%E5s&p=1&r=1&cid=236119
Ikkje enig. Etter mi meining er denne serien frå Svalbard veldig bra.
I utgangspunktet var eg nok litt skeptisk då eg starta på den fyrste boka (Hollendergraven). Kjendisdame som prøver å skrive krim liksom? - Men både bok nummer ein og bok nummer to (Kullunge) viste seg å vera velskrivne og spennande. Dessutan er Kristensen veldig dyktig på miljøskildringane. Personskildringane hennar derimot, er kanskje litt vage og "flate".
I denne bok nummer tre, er det to parallelle historiar. Forfattaren lukkast absolutt best på historia frå fortida, dvs. handlingane som går føre seg under 2. verdskrig på Svalbard og Nord-Noreg. Handlinga i boka hoppar fram og tilbake i tid, og ein lyt ha tunga beint i munnen når ein les. I store delar av boka veit me heller ikkje heilt kven hovudpersonen er.
Tittelen på boka, Operasjon Fritham, viser til ein militæroperasjon som gjekk føre seg i 1942. På førehand visste eg ingenting om Svalbard i krigsåra, så boka var absolutt interessant.
Elsker denne serien, en fantastisk flott fantasy serie. Har selv kun lest de på engelsk, så kan ikke sammenlikne i forhold til oversettelsen. Men det er Ihvertfall lettlest og godt skrevet på engelsk :) Kos deg, du har mye flott lesning foran deg. Venter i spenning på bok 5!
Ah, takk for tips. Eg (som egentleg er pysete og ikkje tåler synet av blod) tykkjer òg at engelske mordsaker er interessant.
Må i samband med det anbefala boka "Seks skudd ved stengetid og andre mord" av Richard Herrmann. Her presenterer forfattaren mange av dei mest kjende mordsakene frå England dei siste 100 åra.
Jeg har kommet rundt side 70 og det går VELDIG tregt. Ble anbefalt denne av min mor som synes den var helt fantastisk. Jeg synes det så langt går tregt, og er lite engasjerende. Leser flere bøker samtidig, og denne blir lagt nederst i bunken hver dag. Men ser det er noen som skriver at det tar seg opp etter rundt side 100!?! Hadde tenkt å avbryte, men etter å ha lest denne tråden er jeg utrolig nysgjerrig på hvordan denne boka ender :)
Prøvde det og. Ga opp ;)
senere,så prøvde jeg,ja. Samme resultat. Kastet vekk i vemmelse.
Jeg skrev der. Skrev spalten min og skrev om De fortapte. Jeg skrev om blomstene som lå ved alle brannstasjoner, tre, fire, fem buketter i høyden, og om lysene som aldri ble slokket, bønner som brant i desperasjon, for det var fortsatt ikke gått lang tid og man kunne aldri vite, men selvfølgelig visste de aller fleste. Folk visste, der de lå alene om natten, at dette var begynnelsen, den vonde begynnelsen på det som skulle bli deres nåtid, deres fremtid, deres minner. Jeg skrev om plutselige omfavnelser i butikkene, om de daglige begravelsene for brannfolk og politimenn, begravelser som stanset menneskestrømmen i gatene med bølger av honnør og tårer. Jeg skrev om den tapte byprofilen der jeg satt på yndlingsbenken vår ved promenaden langs Brooklyn Bridge, stedet vi gikk til for å tenke, der vi forsøkte å forestille oss hvordan livet kom til å være om tre, fem, ti år. Men først og fremst skrev jeg om HAM - min bror, vår venn, som nå hadde vært savnet i ti dager. Og jeg skrev om hva jeg hadde mistet den morgenen. Vitnet til min sjel, min barndoms skygge, da drømmene var små og oppnåelige for alle. Da godterier kostet en tiøring og gud var en kanin.
Ginger har krympet foran øynene mine, en kort stund stanset hun på det som noen år tidligere ville ha begeistret henne og gitt henne det hun ville hakalt en "figur", før hun stupte med hodet først mot en skjelettlignende tilstand som er for svak til å tåle noe som helst annet enn søvn.