Bokelskere.no

Jeg har lest bøkene før, og jeg blir aldri lei. Tidligere var jeg ikke det minste interessert i historiske bøker, men disse bøkene åpnet øynene mine, og jeg har fått gode leseopplevelser jeg ellers ikke ville fått.
Jeg blir oppriktig glad i personene i disse bøkene, og jeg føler med de hver gang det skjer noe dramatisk eller storslagent.

Jeg har lest bøkene før, og jeg blir aldri lei. Tidligere var jeg ikke det minste interessert i historiske bøker, men disse bøkene åpnet øynene mine, og jeg har fått gode leseopplevelser jeg ellers ikke ville fått.
Jeg blir oppriktig glad i personene i disse bøkene, og jeg føler med de hver gang det skjer noe dramatisk eller storslagent.

Not my cup of tea at all!
For all del, dette er en veldig anderledes bok. Og jeg har absolutt lyst til å se filmen, men det er bare for å se om den gir meg noe som helst, noe ikke boka gjorde.

En viktig bok som bevarer hendelsene for ettertiden. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å klare å lese noe som omhandler 22. juli uten å gråte.

Boka fenger meg nok til å ville lese videre, men ikke nok til at det er en stor opplevelse. Jeg synes de virkelig viktige situasjonene ikke blir vektlagt nok, mens det som for meg er mindre viktige situasjoner blir beskrevet opp og ned og i mente.

En søt bok som ikke helt klarer å gripe meg. Av og til får jeg den rette stemningen, og av og til føler jeg at jeg leser en legeroman fra70- eller 80-tallet.

En enkel og lettlest bok som forsøker å være dypere enn den er. Veldig ofte blir beskrivelser av følelser brått amputert, og dragningen Alex føler mot Adèle kommer ikke godt nok frem. Allikevel er den til tider spennende, og selv om mesteparten av boka er ganske forutsigbar, kom deler av slutten som en overraskelse på meg.

Jeg var antagelig ikke helt bevisst i gjerningsøyeblikket da jeg kjøpte denne boka, for det gikk ikke opp for meg at dette var en bok fra virkeligheten før jeg var i gang med den. Derfor vil jeg tro at mine forventninger var litt anderledes enn de kunne ha vært, og boka sank derfor i mine øyne.
Absolutt en innholdsrik bok, men jeg synes språket er knotete, og den fenger meg dessverre aldri. På den andre side hater jeg å ikke fullføre en bok når jeg først har startet på den. Sikkert en leseverdig bok for de som har et forhold til Italia, oliventrær og små landsbyer med alle sine tradisjoner.

Hmmm...da får jeg vel kanskje gi henne en sjanse til, da ;)

Til tider underfundig, morsom, ettertenksom og rørende, men stort sett kjedelig, langdrøy og for mye om ingenting. Kanskje jeg bør ta den frem igjen når jeg er i samme alder som hovedrolleinnehaveren?

Nei, denne funker ikke for meg. Historien kunne vært bra, men det blir for mye hopping frem og tilbake, de detaljerte beskrivelsene blir enten for detaljerte eller ikke detaljerte nok, og når jeg i tillegg finner motstridende opplysninger (på den ene siden var det Saffy som lukket døren, på den neste siden var det Edie som hadde lukket den), da synker mitt helhetsinntrykk drastisk. I tillegg er det et par vesentlige tråder som ikke blir nøstet opp mot slutten.
Jeg har tidligere lest "Den glemte hagen" og "Tilbake til Riverton" av samme forfatter. Sistnevnte husker jeg ikke, så den kan ikke ha gjort noe stort for meg, mens den første er en favoritt. Tror ikke jeg kommer til å ofre mer tid på Kate Mortons bøker, men man skal aldri si aldri :)

Jeg har nå lest boka for andre gang. Første gang slet jeg veldig frem til rundt side 160, nettopp fordi boka hopper så mye frem og tilbake i tid. Etter det synes jeg den tok seg veldig opp, og jeg ble såpass glad i boka at jeg ønsket meg den til jul (første gangen jeg leste boka, var det en "lånebok").
Nå, ved andre gangs lesing, visste jeg mer om hva som ventet meg, og jeg klarte å kose meg med de første sidene også.
Jeg er fremdeles enig i at det blir for mye hopping frem og tilbake, men allikevel klarer Morton å sette meg inn i den rette stemningen for hvert "hopp", og jo lengre jeg kommer ut i boka, jo mindre lyst har jeg til å legge den fra meg.

Så absolutt i stil med de andre bøkene i serien. Lettlest, underholdende og lettere hysterisk.

Jeg har tidligere lest Den glemte hagen av samme forfatter. Den gangen slet jeg forferdelig frem til rundt side 160, og så tok det seg veldig opp. Håpet på det samme med denne boka, men det skjedde aldri.
Jeg vet ikke om det er det historiske aspektet eller skrivemåten til forfatteren (hopping frem og tilbake i tid) som gjør at jeg ikke helt klarer Mortons bøker, men jeg tror nok ikke jeg kommer til å kjøpe fler bøker skrevet av henne dessverre.