Bokelskere.no

Hehe, jobber på Colosseum, så vi traff hverandre sikkert og :) Hva synes du om filmen? Jeg må si jeg synes det var en ganske dugelig adapsjon.

Takk for tips, Ellen. Skal definitivt sjekke den ut :)

Svend Foyn hører til Tønsberg.

Hehe... veit ikke med oslo vest, men det er et uttrykk jeg føler jeg trygt kan si uten å støte besteforeldrene mine.

Det er "The Sweet Hereafter", ja, og jeg elsket filmen. Visste ikke at det opprinnelig var en bok, vet bare at filmen grep meg skikkelig - så et kjedelig filmmanusskript er det definitivt ikke. Også en perfekt rolletolking av hovedrolleinnehaver Ian Holm - som ikke spiller politimann, men advokat. Han er bitter over sitt eget forhold til sin narkomane datter, og ønsker å bebreide noen utenfor sin personlige sfære. Til tross for at bussulykken ikke er relatert til ham selv, blir den hans måte å straffe verden på, selv om ingen i bygda der ulykken skjedde egentlig bebreider bussjåføren for det som skjedde.

Den norske tittelen er så vidt jeg husker "den søte ettertid".

Et dikt jeg alltid har vært glad i, er Farewell av Anne Brontë. Hun skrev det til en kamerat av faren, som døde ung.

Farewell

Farewell to thee! but not farewell
To all my fondest thoughts of thee:
Within my heart they still shall dwell;
And they shall cheer and comfort me.
O, beautiful, and full of grace!
If thou hadst never met mine eye,
I had not dreamed a living face
Could fancied charms so far outvie.
If I may ne'er behold again
That form and face so dear to me,
Nor hear thy voice, still would I fain
Preserve, for aye, their memory.
That voice, the magic of whose tone
Can wake an echo in my breast,
Creating feelings that, alone,
Can make my tranced spirit blest.
That laughing eye, whose sunny beam
My memory would not cherish less; --
And oh, that smile! whose joyous gleam
Nor mortal language can express.
Adieu, but let me cherish, still,
The hope with which I cannot part.
Contempt may wound, and coldness chill,
But still it lingers in my heart.
And who can tell but Heaven, at last,
May answer all my thousand prayers,
And bid the future pay the past
With joy for anguish, smiles for tears?

• Anne Brontë -

Synes du virkelig det? Jeg bruker det ordet støtt og stadig :) Riktignok fordi jeg prøver å spare de virkelige kraftordene til når det trengs, og ikke sånn i hytt og pine.

Ikke for å kverulere eller være vanskelig, men kun av nysgjerrighet: hvordan skulle man best oversatt "curse you"? "Fillern ta deg" kunne blitt brukt, men høres noe rart ut.

Passasjen av Justin Cronin. Første boka i en trilogi, andre boka utgis på engelsk i disse dager, men det tar litt tid før den kommer på norsk, tipper jeg.

Som sagt har jeg ikke lest akkurat disse bøkene, så jeg uttalte meg på et generelt grunnlag.

Jeg synes det er litt gøy og spennende å sitte å vente på bøkene og jeg :) Minner om Harry Potter-tiden, da jeg gikk i kjempespenning så lenge og venta på de siste to bøkene....

Men med de seriene, i hvert fall Cougar Town og Sex og singelliv, "raste" jo pressen over hvor sjokkerende hele konseptet var.

Et veldig godt argumentert innlegg. Jeg har ikke lest bøkene selv, så jeg synes det er vanskelig å si noe om dem. Men på generell basis har jeg alltid irritert meg over hvordan populærkulturen romantiserer forhold mellom eldre menn og unge jenter. Motsatt vinkling blir jo aldri vist. Og jeg synes ikke det er greit.

Carmilla er definitivt verdt en les. Selv om den er utrolig preget av sin tid, med litt blomstrende og rart språk.

Gjør det, jeg likte den utrolig godt, til tross for et litt svakt og kjedelig midtparti. Første og siste tredjedelen var stor litteratur.

Enig med Wolfcat sine forslag. Anne Rice er i grenselandet mellom onde, slemme vamper og de romantiske typene - men mye mer interessant og spennende en Twilight-tullet.
I hvert fall synes jeg En vampyrs bekjennelser er det. Utrolig spennende og godt skrevet. Er halvveis gjennom Vampyren Lestat og er ikke like begeistret for den, synes det er litt for mye følerier der.
Også er det The Passage-trilogien. Første boka (the Passage) kom for et par år siden, andre boka (the Twelve) kommer i slutten av måneden, og siste bok slippes vel om et par år eller noe. Men the Passage er kjempebra. Vampyrene er onde og fæle som bare det; skikkelige rovdyr.

Faktisk ble ikke de forskjellige blodtypene oppdaget før et par år etter at denne boka ble skrevet. Da Stoker skrev denne boka trodde man at man måtte være en sterk og frisk mann for å være en verdig blodgiver. Først senere visste man bedre.

Fordi med musikk har man behagelig bakgrunnslyd. Stillhet eksisterer ikke, og uten musikk blir jeg bare irriterende klar over busser, biler, trikker, andre menneskers uinteressante prat etc.

Boka slippes i slutten av måneden, og jeg har forhåndsbestilt den fra amazon. Jeg gleder meg virkelig til å lese the Twelve. Første boka i serien (the Passage) var utrolig spennende, og jeg håper virkelig Cronin klarer å følge opp hypen.

Uten at jeg har sett den selv (og derfor ikke kan uttale meg) skal visstnok serieversjonen av Bleak House fra 2005 være helt fantastisk. Har veldig lyst til å se den selv.