Bokelskere.no

Ja, er boka dårlig skrevet klarer jeg ikke å leve meg inn i karakterene, uansett hvor gode leseforhold jeg befinner meg i.

Jeg aksepterer at ikke alle elkser bøkene eller forstår greia med bøkene. Det jeg ikke forstår er at man kan si det etter å ha lest bare sider eller så av bøkene. Da har jo ikke historien startet en gang, jeg mener karakterene har ikke utviklet seg eller en gang startet reisen. Det er jo ikke noe som har skjedd da. Jeg skulle ikke diskutert om man i det minste hadde fullført første boka (altså Ringens brorskap). Liker man den ikke da, er det ikke historien for deg. Men å utale seg på bakgrunn av de første sidene av en roman på over 1000 sider, det forstår jeg ikke.

(Og bøkene kan ikke sammenlignes der med filmene. Første film er riktignok fantastisk, men bøkene er jo så vakre).

Har bare sett filmversjonen av Pet Sematary, som er elendig. Men historien synes jeg var så fascinerende at den har jeg stort lyst til å se.

Selv har jeg ikke lest/sett madame Bovary, så den sammenligningen kan jeg ikke uttale meg om. Men Rachel er definitivt en sterk og spennende bok, særlig med tanke på hvor "lite" som skjer (det er mye indre dramatikk, slik jeg opplevde den, selv om lite skjer på utsiden). Minst like spennende som Rebecca.

Jeg kan!

Jeg kunne vært med på det, jeg har hvert fall hele kvelden til disposisjon.

Elsket både boka og filmen: en av de få hvor jeg synes begge deler er like bra. Synes filmen fikk med seg virelig essensen av boka, pluss at den var trofast.

Jeg likte godt at slutten var litt kryptisk - man må liksom tenke litt over den. Jeg er fremdeles ikke sikker på om jeg forstår drømmene til sheriffen fullt ut.

Ja, oversettelsene av bøkene er ofte svake. Elsker hvordan King beveger seg inni hodet på karakterene, som en slags stream of conssiousness.

Synes første halvdel av the Stand var kjempebra, dvs utviklingen av viruset og hva som skjedde da alle ble syke. Men så, da det utviklet seg til en kamp av guddommelige proposjoner synes jeg hele boka ble uutholdelig dårlig. Både Randall Flagg og mother Abigail var fullstendig feil som karakterer for meg.

Stephen Kings IT derimot, DET er en skummel bok. Grøss!

Bram Stokers Dracula, uten tvil. Gjorde meg søvnløs selv tredje gangen jeg leste den.

Av ren nysgjerrighet; hva synes du var bedre med filmene?

Anbefaler Zlatas dagbok, som er dagboken til en jente som levde under krigen i Sarajevo. På mange måter lik Anne Franks dagbok, begge er dagbøker skrevet av unge tenåringsjenter som opplever krig. Og den grep meg veldig.

Jeg synes ikke jeg tar feil. Jeg mener at vampyrers funksjon (det som gjør vampyrer til vampyrer), er at de suger menneskeblod, og ikke dyreblod. Levende mennesker spiser dyrekjøtt/blod, mens vampyrer lever av menneskeblod. Det er en overlevelsesmekanisme og et instinkt. Hadde vampyrer hatt valget om å kunne leve av noe annet, er de ikke vampyrer.

John William Polidoris the Vampyre er det du nok tenker på. Historien ble unnfanget på samme ferieturen til Sveits(?) som også var grunnlaget for Mary Shelleys Frankenstein.

Ja, det er sant, Høverstad har oversatt den historien. Hadde helt glemt den.

Samlede eventyr-fortellinger, ja... Tipper minst en av de jeg nevnte er trykket der.

A Christmas Carol er i hvert fall oversatt, som et juleeventyr tittelen kanskje?

Ang. Wilde, så hadde jeg en bok som liten som het Den lykkelige prinsen og andre historier (eller noe sånt), så jeg vet at en del av dem er oversatt. Så vidt jeg husker under titler som Den lykkelige prinsen, infantinnens fødselsdag, Den trofaste vennen, Den selviske kjempen, og nattergalen og rosen.

Er dessverre usikker på om det er noen utgaver å oppdrive på norsk idag. Samlingen jeg hadde ble utgitt senest tidlig på 90-tallet.

Jeg leste eventyrene hans som barn, og elsket dem. Fra 8/10-årsalderen kan disse leses helt fint.

Jeg elsker noveller! Er så mange fine jeg har lest gjennom livet. Novellene til Karen Blixen er kjempeflotte, og barnehistoriene til Oscar Wilde burde være obligatoriske for alle (les infantinnens fødselsdag og den lykkelige prinsen. Ellers synes jeg spøkelseshistorier passer best i novelleformat, og jeg leser masse av dem - f.eks synes jeg spøkelseshistoriene til Charles Dickens er helt fantastiske litterære verk.

Gjør det! Den er utrolig artig og søt, og litt spennende også (Ola Dådyr blir kidnappet, blant annet).

Ja, det høres mye finere, og riktigere ut på finlandsvensk.