Som filosofen Arne Næss, følger jeg fornuften. "Følg fornuften, men la følelsene råde." Følelser kan også være en kilde til forstand, en inspirasjon til innsikt, visdom og mening, men de kan også være en kilde til det motsatte.
Folk som lever etter de samme levereglene, er gjensidig forutsigbare for hverandre. De handler i samsvar med hverandres forventninger og ønsker. De kan samarbeide. De kan også konkurrere i fredelige former fordi alle vet hva de kan forvente av hverandre. Et felles trossystem, dels psykologisk, dels praktisert, forenkler alle - både i egne øyne og i andres. Felles tro gjør også verden enklere fordi folk som vet hva de kan forvente av hverandre, kan samarbeide om å temme omgivelsene. Det finnes kanskje ikke noe viktigere enn å opprettholde denne organiseringen - denne forenklingen. Blir den truet, kan den ryste hele den store statsskuta.
Det er ikke egentlig det at folk vil kjempe for det de tror på. Det er heller at de vil kjempe for å opprettholde samsvaret mellom det de tror, det de forventer og det de ønsker. De vil kjempe for å bevare overensstemmelsen mellom det de forventer og hvordan alle andre opptrer. Det er nettopp bevaringen av den overensstemmelsen som gjør at vi kan leve sammen i fred, forutsigbarhet og produktivitet. Det reduserer usikkerheten og den kaotiske blandingen av utålelige følelser som den usikkerheten uvegerlig frembringer.
Den som ikke mestrer livet sitt mens han lever, trenger den ene hånden for å holde fortvilelsen over sin skjebne litt på avstand.
FRANZ KAFKA
Dagbøker, 19.oktober 1921.
Lita bok med stort innhold.
Da jeg først begynte å lese denne historien om den tyske kunstneren Charlotte Salomons liv, klarte jeg ikke å stanse før hele boka var ferdiglest.
David Foenkinos har klart å levendegjøre henne her, på en så enkel, sart og direkte måte.
En svært betagende skildring av hennes livsløp, familieforhold og om hennes kunstneriske evner.
De dagene da vi fører flokken tilbake opp på fjellbeitet, er de beste øyeblikkene i livet for meg. Ingenting er som den følelsen av frihet og plass du får når du jobber med flokken og hundene oppe i fjellene. Der slipper jeg unna alt det meningsløse som prøver å fortære meg der nede.. Livet får en mening, en jordnær, sanselig mening.
FLYET
Det skinande blanke flyet
skar yver tind og kluft
og kvorv i glimande solauga
høgt i den marsblå luft.
Det var som svingande kvernor
djupt inni rømdi song.
Det svara frå kvite vidder
og dura i fjelldalen trong.
Frå framande heimar kom det,
eit bod frå ei onnor tid:
Grendi skrokna og låg att
i tussegrått vinterhi.
Fjøset er som en kombinert barselavdeling og et akuttmottak.
Å se til en saueflokk eller fore kveget føles som det mest naturlige å gjøre på bursdagen til en som ble født i en stall blant gjetere i et fjernt land.
Dyr kan dø om du ikke gidder.
Sauebønder er ikke dumme i hodet. Vi er bare på et annet spor.
Fuglene var hans skaffet jeg etter ditt forslag ved forrige korsveg, så den står i hylla og venter. Men den hører vel til eldre litteratur, slik vi har satt grensene her.
Sent i november er ingen barnebok slik jeg ser det - ingen av Mummi-bøkene kan vel settes i båser.
Den islandske boka ser interessant ut ...
EDIT: Seint ei lørdagsnatt finner jeg ut at Sent i november også diskvalifiseres av 1975-grensa.
Godt nyttår til alle bokelskere! Det er allerede kommet mange gode forslag til den første 2019-boka, ser jeg. Sjøl har jeg vaklet litt mellom flere muligheter, men lander nå på en roman av Arto Paasilinna. Forfatteren døde nå i høst, etter å ha gitt ut et anselig antall bøker som har fått en god del oppmerksomhet, men ofte svært sprikende anmeldelser. Noen har ment han skrev det rene sludder, andre har gitt ros for infam og utstudert samfunnskritikk. Det burde gi gode muligheter for diskusjon.
Mitt forslag denne gangen er Verdens beste bygd av Arto Paasilinna.
Selv om det kan være problematisk å fastslå hendelsesrekkefølgen, er det allment akseptert at Muhammed ikke var den eneste skikkelsen i Arabia tidlig på 600-tallet som snakket om 1 Gud. Det var også flere "imitator-profeter" som ble kjent nettopp under krigen mellom romerne og perserne. De mest kjente kunne by på messianske og profetiske syn som hadde slående likhetstrekk med Muhammeds - åpenbaringer fra engelen Gabriel, anvisninger om veien til frelse, og i enkelte tilfeller hellige skrifter til å underbygge sine påstander. Det var en tid da kristne kirker og helligdommer dukket opp i og omkring Mekka, som det går fram av arkeologiske funn. Det er også funnet ikoner og kirkegårder for de nyomvendte. Konkurransen om hjerter, sinn og sjeler var hard på denne tiden.
No er dei komne i same seng,
ho Abbelin og han Sjovat Dreng,
daude og vel forsytte.
Hadde dei kome i hop fyrr, dei tvo,
kunde det vore til gagn, men no
er det til ingen nytte.
Ung var ho Abbelin, Sjovat au,
men gjorde ikkje som blodet baud
men øydde sin ungdom i slitet
til dei krokna i rygg og skora på horn,
- tvo ugifte, eismala, utan born -
Og no deira bein er kvite.
Klokskap står høyt i kurs blant bønder. Man lever i en offentlighet der alle beslutninger blir målt og vurdert av folk omkring deg.
Hvis vi ønsker å forstå folk innunder fjellene i Afghanistan, må vi kanskje først prøve å forstå folk innunder fjellene i England.
Til en viss grad kan man si at jo bedre en bok er, desto mindre krever den av innbindingen.
Meget avhenger av når og hvor man leser en bok.
Å sysle med det som står mellem en boks permer er å underholde seg med en annen hjernes drivhusprodukter. Personlig mener jeg at en godt utrustet og velutdannet mann kan ha stor glede av sin egen hjernes naturlige villskudd.
Lord Foppington
i "The Relapse".
Det finnes ingen null på terningen, så en ener får duge som bevis på at jeg har lest boka. Greit nok å ta opp temaer som homofili, flyktningpolitikk, ungdomstristesse, familievold og politifolks privatliv, men her tar det aldeles overhånd og drukner selve kriminalgåten. I tillegg får vi en 1600-talls-historie der forbindelsen til nåtidsdramaet er så søkt at det er helt pinlig.